Ingen fiskere skal fordrives fra viktige felt

Hva vil havvind bety for fisken, for fiskerne og for næringa? Det er et av de viktigste spørsmålene jeg, og mange andre, jobber med nå.

Etter at regjeringa nylig la fram vår store ambisjon for kraftproduksjon til havs, er det mange langs kysten som nå er betenkte.

Jeg har full forståelse for det. Vi snakker jo her om utbygging i matfatet. Men la meg være tydelig: Ingen fiskere skal fordrives fra viktige felt.

Ulike bekymringer

Man kan være urolig for arealbruken. Klarer vi målsetningen om 30.000 MW fra vindturbiner til havs, vil det kreve plass. Havet er stort, men alt hav er ikke like attraktivt. Ofte er det forholdsvis grunne områder som er mest egnet, både for fiskerne og for kraftproduksjon.

Vi kan være usikre på hva det vil bety for fisken. I dag vet vi ikke nok om hvordan livet under bølgene reagerer når vi setter opp vindparker, enten de er flytende eller festet til havbunnen. Vil det tiltrekke seg fisk eller skremme den vekk?

Skal være havnæringas vaktbikkje

Som fiskeri- og havminister skal jeg være havnæringas viktigste støttespiller i tiden som nå kommer. De som er betenkte, kan være trygge på at vi ikke handler overilt.

Fiskarlaget har helt riktig påpekt at når havvind og havnæring skal leve side om side, må vi bygge på kunnskap om miljøeffekter og arealbruk.

Det er en av grunnene til at regjeringa har styrket forskningsinnsatsen til havs i revidert nasjonalbudsjett. Havforskningsinstituttet får ekstra midler for å kunne oppdatere kunnskapen om gyte- og vandringsområder for fisk, og for å se på hva effektene blir av støy og elektromagnetiske felt fra vindturbinene.

Kunnskap og kommunikasjon

Jeg er ikke i tvil om at vi skal klare dette på en god måte. Det kan jeg si fordi historien viser oss at vi er gode på samspill til havs.

Se på samspillet mellom fisket og seismikk-undersøkelser i petroleumsnæringa. Det var ikke uproblematisk tidligere. Når vi i dag kan si at ting har blitt bedre, skyldes det to ting: Kunnskap og kommunikasjon.

Direktoratene og instituttene på begge disse områdene bruker stadig mer ressurser på å styrke kunnskapsgrunnlaget. Ikke minst deler de denne kunnskapen med hverandre.

Fiskeridirektoratet, for eksempel, sitter på et stort (og stadig bedre) datagrunnlag over hvilke fartøytyper som fisker hvor og når. Havforskningsinstituttet har fått digitalisert ulike gytekart, og jobber med stadig mer avanserte prosjekt for å kartlegge hvordan fisk reagerer på støy.

Dette arbeidet er selvfølgelig svært nyttig for petroleumsnæringa, akkurat på samme måte som at informasjon fra petroleumsnæringa er nyttig for fiskerinæringa. Begge parter får innsikt og bedre forståelse av hverandres virksomhet.

Sånn bygger man tillit. Og sånn har man over tid gjort konfliktene mellom seismikken og fisket både færre og mindre.

Mye plass

Jeg vet at noen nå vil si at seismikk-undersøkelser er midlertidige, mens vindparker skal stå i mange, mange år. Jeg vet også at det ikke er bare-bare å bytte fiskefelt. Legges det en vindpark over et aktivt fiskefelt, ja, da kan det ikke lenger drives fiske der. Det er åpenbart.

Samtidig har Norge store havareal. Jeg mener at vi har plass til vindkraften. Om vi tildeler konsesjoner i tråd med regjeringas ambisjoner, blir det aldri mer enn én prosent av norsk sokkel som båndlegges.

Vil høre innspill i flere omganger

De som er betenkte nå, skal også vite at vi har et system som er laget for å fange opp alle mulige innvendinger og innspill.

Etter havenergilova skal det gjennomføres en konsekvensutredning før et område blir åpnet for fornybar energiproduksjon til havs. Der skal hensynet til andre næringer og til miljø og samfunn vurderes i flere ledd av konsesjonsprosessen, helt fra åpning av områder til godkjent detaljplan.

I disse prosessene vil selvsagt Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og alle fiskeriorganisasjonene være ordentlig involvert, og ha reell innflytelse.

Den norske måten

Havvind er en sentral del av regjeringas grønne industriløft. Vindkraft fra havet skal sikre at Norge forblir en stormakt innen fornybar energi.

Vi skal gjøre det på den norske måten: Ved å ta hensyn til natur, miljø, livet i havet og i god og tillitsbasert sameksistens med fiskeriene og skipstrafikken. Det har vi gjort i hundrevis av år, og det har gjort oss til de aller fremste på god og bærekraftig forvaltning til havs.

Så selv om vi skaffer oss oppdatert informasjon vil dette ligge fast: Vi kommer ikke til bygge ut i havvind i viktige fiskefelt.