Innkalling til dugnad

Vi er gode på dugnad i Norge. Mange av oss har vært med på jobben som nabolaget og idrettslaget gjør i fellesskap hver vår og hver høst. Før dugnaden planlegger vi de store arbeidsoppgavene. Men det dukker alltid opp nye oppgaver underveis, som vi først ser når vi er i gang med jobben. Nå trenger vi en dugnad i det norske samfunnet. I helsesektoren tar vi grepene som trengs for å hindre smittespredning og sørge for at alvorlig syke får helsehjelpen de trenger. Men det er ikke bare i helsesektoren vi har en viktig jobb å gjøre i tiden som kommer. Alle sektorer må bidra i dugnaden. Noen av oppgavene vi skal ta fatt på har vi kartlagt og planlagt. Noen kommer til å dukke opp underveis. Det er bare å brette opp ermene.   

Øker behandlingskapasiteten

Det er to måneder siden det kinesiske smitteverninstituttet meldte om et nytt virus som forårsaket alvorlig lungebetennelse. 30. januar erklærte Verdens helseorganisasjon en global folkehelsekrise. Da hadde norske helsemyndigheter overvåket utviklingen nøye og startet forberedelsene til det som kunne komme.

Helsemyndighetene har bedt sykehus og kommuner kartlegge kapasitet og utstyr, samt sjekke at planene for smittevern er på plass.

Kartleggingen viser at tilstrekkelig smittevernutstyr kan bli en utfordring på sikt, fordi etterspørselen er stor i hele verden. Vi har derfor tatt kontakt med næringslivet for å undersøke om det er mulig å starte norsk produksjon av utstyr det kan bli mangel på. Tilbakemeldingene har vært positive. Det er mulig at norske bedrifter kan produsere smittevernutstyr.

Kartleggingen viser at sykehusene i utgangspunktet har god kapasitet til å behandle alvorlig syke. I dag har vi opp mot 450 intensivplasser i daglig bruk. Hvis mange blir smittet, får flere behov for sykehusbehandling. Vi skalerer derfor opp kapasiteten med 200 ekstra plasser i en beredskapssituasjon. I en kritisk situasjon kan vi ha opp mot 1400 intensivplasser totalt.

Hvis presset på sykehusene blir stort, vil vi utsette planlagt behandling for å gi pasienter som er kritisk syke helsehjelpen de trenger. Influensavirus tar liv hvert eneste år. Vi kommer til å oppleve dødsfall som en følge av koronaviruset også. Men vi jobber for å forhindre dødsfall som en følge av at vi ikke klarer å gi god helsehjelp.

Forhindrer smittespredning

Det er kommunene som har ansvaret for behandling og oppfølging av dem som ikke trenger sykehusbehandling. Fastlegene har en nøkkelrolle, både når det handler om å gi helsehjelp og gi råd til pasienter i risikogruppene. Eldre på sykehjem og eldre i hjemmetjenesten vil ha behov for tett og god oppfølging. De med kroniske lidelser og flere diagnoser vil være sårbare for koronasmitte.

Kommunene har også ansvaret for å spore opp smitte og hindre spredning. Dersom det er nødvendig, kan kommunen pålegge innbyggere karantene, stenge institusjoner eller avlyse arrangementer.

Gir nye råd

De fleste norske smittede har blitt smittet i utlandet, eller av noen som har vært i utlandet. Men nå har vi fått tilfeller i Norge der vi ikke greier å finne ut hvor smitten kommer fra.

Da er vi i en ny fase der vi må ta nye grep for å forhindre at smitten sprer seg raskt blant folk.

Helsemyndighetene anbefaler nå at arrangementer med seteplassering hvor 500 eller flere er samlet, blir avlyst eller flyttet.

Skoler og universiteter blir bedt om å unngå store samlinger og vurdere stenging av store kantiner.

Arbeidsgivere blir oppfordret til å innføre hjemmekontor eller økt brukt av fleksitid for å forhindre at mange folk på vei til jobb blir stående tett sammen på busser, t-baner eller tog.

Kollektivselskaper blir oppfordret til å sette i gang ekstra rengjøring av t-banevogner, busser og trikker på områder mange mennesker tar på.

Helsemyndighetene oppfordrer også til ekstra rengjøring på områder med stor publikumstrafikk.

Tiltak når de trengs

Noen spør hvorfor vi ikke har satt i verk strengere regler og mer inngripende tiltak før nå. Svaret er at vi må sette inn de strenge tiltakene når de trengs, ikke lenge før. Hvis vi setter inn strenge tiltak før det er nødvendig, risikerer vi at befolkningen ikke ser at de er nødvendige, og ikke respekterer dem. Det kan være fristende å komme med strenge råd og tiltak for å virke handlekraftig. Eller det kan være fristende å komme med milde råd og lite inngripende tiltak for å gjøre hverdagslivet minst mulig krevende for befolkning og næringsliv. Begge deler vil være feil. Det er viktig at tiltakene kommer når de trengs, og at de er basert på råd fra helsemyndighetene.

Alle trengs i dugnaden

Vi hadde planer for å håndtere pandemier lenge før koronaviruset oppsto. Vi har lagt planer for de konkrete utfordringene vi står overfor nå. Men uansett hvor mye og hvor godt vi planlegger, vil vi ikke greie å forutse alle problemer. Noen må løses underveis, når de oppstår. Derfor er det viktig at både lokale og statlige myndigheter er fleksible, og legger til rette for løsninger som begrenser smitte og letter presset på helsetjenesten. Dette må ikke bare skje i helsesektoren, det må skje i alle sektorer.

At Kunnskapsdepartementet opphever kravet om at skoleelever må ha legeattest for fravær, gjør at fastlegen kan konsentrere seg om andre oppgaver.

At Arbeids- og sosialdepartementet endrer permitteringsreglene, gjør det enklere for næringslivet å møte utfordringene som følger i kjølvannet av koronaviruset.

Jeg opplever at viljen til å bidra er stor, både i privat sektor og frivillig sektor. Det er jeg veldig glad for. Vi trenger alle i denne dugnaden. Arbeidsgiveren som legger til rette for at ansatte kan jobbe hjemme, lokalbutikken som leverer dagligvarer på døra til familien som er i karantene, frivillige som hjelper dem som ikke har familie. Alle gjør en viktig innsats for fellesskapet.   

Hver og en av oss har en viktig jobb å gjøre nå. Vi må holde oss hjemme når vi er syke eller smittefarlige. Vi må vaske hendene ofte og ikke utsette andre for smitte ved å håndhilse eller klemme. Det er ingen stor og komplisert jobb. Men den er svært viktig.  Når vi gjør dette, bremser og begrenser vi smitte som er ufarlig for veldig mange, men veldig farlig for noen få. Da er vi med på en dugnad som redder liv.