Farmasidagene 2022
Tale/innlegg | Dato: 10.11.2022 | Helse- og omsorgsdepartementet
Av: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Innlegg i forbindelse med åpningen av Farmasidagene 2022)
Takk for invitasjonen til å åpne årets Farmasidager, som endelig er et fysisk arrangement etter to år med pandemipause.
Jeg vil først benytte anledningen til å takke alle som har stått på gjennom pandemien.
Farmasøytene har lagt ned en formidabel innsats gjennom hele den krevende tida.
Både i periodene der folk måtte holde seg hjemme – med mindre de måtte på apoteket da – og seinere.
Dere har satt hundretusenvis av vaksiner i apotek, og solgt munnbind og håndsprit i store mengder.
Dere har virkelig stått på. Så tusen takk for det!
*****
Det er fint å stå her foran dere som helse- og omsorgsminister. Jeg har lyst til å fortelle litt om hva vi ønsker å få til, og hvorfor farmasøytene blir viktige også fremover.
Den her regjeringen vil videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste, og motvirke sosiale og økonomiske helseforskjeller.
Nå er vi i gang med flere store arbeid som skal bidra til at vi når de her målene.
Vi skal styrke folkehelsefeltet med brede tiltak som treffer mange. I 2023 skal vi legge frem en stortingsmelding om folkehelse, som vil peke på viktige områder fremover.
Vi satser på forebygging og behandling på rusfeltet – og vi vil styrke innsatsen for bedre kvalitet og kapasitet i psykisk helse.
Vi har satt i gang et større arbeid for å gjøre samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten bedre.
Gjennom en ny nasjonal helse- og samhandlingsplan skal vi stake ut kursen for hvordan vi kan skape en enda bedre desentralisert helsetjeneste med gode og likeverdige helsetjenester i hele landet.
Det er også viktig å styrke fastlegeordningen. En allmennlegetjeneste som fungerer godt, er en forutsetning for at pasienter får trygg og forsvarlig medisinsk oppfølging der de bor.
Vi snur den negative spiralen i vårt forslag til statsbudsjett og skal det neste året jobbe med enda flere tiltak for en bærekraftig fastlegeordning i hele landet.
Helseberedskap står også høyt på agendaen. Vi vil gå foran og vise hvordan landet vårt skal være bedre forberedt på kriser som kan ramme helse- og omsorgssektoren. Dere vet hvor viktig det her er.
*****
Som dere skjønner mangler vi ikke ambisjoner. Å skaffe tilstrekkelig med kompetente fagfolk er imidlertid en av våre største utfordringer – og viktigste oppgaver framover.
Vi må legge til rette for at det er spennende og bærekraftig å jobbe i helsetjenesten. Fagfolkene må få rom for utvikling og mulighet til å ligge i front i faget sitt.
Vi skal utdanne, rekruttere og ikke minst finne gode ordninger. Ordninger som gjør at vi klarer å holde på fagfolkene – som er så viktige for vår felles helsetjeneste.
Et av våre legemiddelpolitiske mål, som det er bred politisk enighet om, er at vi skal ha god kvalitet ved behandling med legemidler.
Farmasøyter har en unik kompetanse på legemiddelområdet. Og vi trenger dere for å oppnå det her målet.
Det ser vi ikke bare gjennom det arbeidet dere gjør i landets mer enn tusen apotek, men også i helseforetak og i kommunehelsetjenesten – i industrien og i forvaltningen. Samtidig er det rom for å bruke deres kompetanse bredere enn det vi gjør i dag.
I vår felles helsetjeneste vil det alltid være begrensede ressurser. For å ha en sterk og bærekraftig tjeneste i årene fremover må vi derfor sikre at vi bruker de ressursene vi har på best mulig måte.
Da trenger vi god kunnskap for å kunne foreslå de mest treffsikre tiltakene.
Det er derfor har vi satt ned Helsepersonellkommisjonen. Nettopp der skal vi legge grunnlaget som gjør at vi klarer å utdanne flere, rekruttere flere og beholde flere kvalifiserte fagfolk.
Det dreier seg blant annet om å utnytte kompetansen blant fagfolkene best mulig, gjennom fornuftig oppgavedeling og moderne arbeidsformer.
Dere – farmasøytene – er selvfølgelig representert i Helsepersonellkommisjonen. Det skulle bare mangle.
Farmasøyter har nemlig en spesiell kompetanse som sannsynligvis vil bli enda viktigere etter hvert som det blir stadig flere og mer avanserte legemidler tilgjengelig.
Vi vet også at det blir flere eldre i befolkningen. De har ofte flere lidelser samtidig og bruker flere forskjellige legemidler. Det kan gi komplekse samspillsvirkninger.
Da kreves det høy farmakologisk kompetanse. I dag jobber farmasøyter i første rekke på apotek, men deres kompetanse trengs også i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. Kanskje finnes det måter vi kan utnytte kompetansen deres enda bedre på noen av disse områdene?
Jeg gleder meg til å se hva Helsepersonellkommisjonen skal levere 1. februar.
Til slutt kan jeg ikke gå av scena foran det her publikummet uten å si litt om apotekutvalget. For apotekutvalget skal utrede hvordan fremtidens apotek skal innrettes.
Samtidig er det et legemiddel-politisk mål at vi skal ha likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, god behandlingskvalitet og lavest mulig pris.
Utvalget sitt mandat er omfattende, og områdene som utvalget skal vurdere vil være sentrale for å få et godt og fremtidsrettet regelverk.
Utvalget er i ferd med å ferdigstille sitt arbeid og skal overlevere sine anbefalinger til meg i januar.
Jeg er spent på å se resultatet. Og det antar jeg mange av dere også er.
Funnene og forslagene som kommer ut av Helsepersonellkommisjonen og Apotekutvalget vil følges opp i departementet og regjeringa. Jeg er trygg på at vi får et solid og godt kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle vår felles helsetjeneste – sammen.
****
Jeg vil avslutte med å ønske dere alle en god konferanse, og håper dere får mye godt faglig påfyll til å fortsette den gode jobben dere gjør. Takk for meg!