Innlegg kommunemøte 08.12.2023

God morgen, og velkommen til et nytt møte.

I dag skal vi snakke om deltakelse og integrering i lokalsamfunn.

I dag har jeg invitert med meg Tønsberg kommune, årets integreringskommune, og Kirkens Bymisjon i Tønsberg for å snakket om integrering og arbeidet de gjør i møte med det høye antallet flyktninger vi har bosatt de siste årene.

Jeg har som vanlig med meg IMDi og UDI som skal gi en status for bosettings- og kvalifiseringsarbeidet, og status for ankomster til Norge.

Før jeg gir ordet videre vil jeg gjerne si noen ord.

***

Nesten 70.000 mennesker har måttet søke tilflukt i Norge etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

Kommunene har gjort en formidabel jobb med å bosette nærmere 62.000 flyktninger, inkludert 54.000 fra Ukraina.

Bosettingen er styrt og spredt til store og små kommuner over hele landet. En jobb som krever mye av mange.

Vi skal fortsette å stille opp og ta vår del av ansvaret.

Samtidig må nivået på ankomster være bærekraftig over tid. Regjeringen har som mål at ankomster til Norge skal være på en bærekraftig nivå, og på nivå med våre naboland.

Siden i høst har vi opplevd at tallene til Norge er svært høye. Selv om det de siste ukene har gått noe ned, er det fortsatt mange flere som kommer til oss enn til våre naboland.

Vi jobber derfor med ulike grep for et mer bærekraftig ankomstnivå.  

Det gjør vi fordi vi er opptatt av at de som kommer til Norge fortsatt skal få et trygt og verdig opphold. Barn skal få gå på skole eller i barnehage. Voksne skal så raskt som mulig komme i arbeid eller annen aktivitet og klare seg selv.

Når ankomstene er høye, setter det mottakssystemet vårt, bosetting og kapasiteten i mange kommuner under press.

Noen sliter med å finne bolig. Andre kommuner melder om press på barnehageplasser, skole eller språkopplæring for voksne. Og hovedutfordringen er tilgang på plass og folk, ikke mangel på penger.

Skal vi klare å følge opp våre mål om en trygg hverdag for flyktninger må vi bidra til at dere, kommunene har kapasiteten som trengs.

Svært høye ankomster over tid er ikke bærekraftig. Derfor gjør vi noen grep nå. Det går på det økonomiske som tilbys, rettigheter, og vi ser på muligheten for å gi midlertidig kollektiv beskyttelse en lengre periode.

Kort fortalt er tiltakene som følger:

• Regjeringen vil kutte ordningen med etterbetaling av barnetrygd for flyktninger som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse. De får fortsatt månedlig utbetaling av barnetrygd fra år to, men etterbetaling for første år faller bort.
• Stramme inn på muligheter for å reise frem og tilbake til Ukraina for de med midlertidig kollektiv beskyttelse, å ha en ordning som ligner mer den for andre innvandrere
• Vi strammer inn på bruken av hoteller og liknende som asylmottak.
• Det vil ikke lenger tilbys innkvartering eller transport til fordrevne som har reist til andre deler av landet
• Informere aktivt om at det er botidskrav for flyktninger til en rekke ytelser gjennom folketrygden.
• Regjeringen foreslår å arbeidsrette introduksjonsprogrammet ytterligere, slik at kontakten med arbeidslivet blir enda klarere.
• Høye ankomster gjør at asylsøkere trolig må regne med å bo lenger i mottak i tiden fremover. Det kan på sikt bli nødvendig med alternativ innkvartering i mottak, i boløsninger med lavere standard enn det som er normalt.

***

Vi skal fortsette solidariteten med Ukraina.

Til nå har gjennomsnittlig botid i mottak vært kort for de fleste. Fortsetter det å komme mange må vi også innstille oss på at flere må være i mottak lenger før de bosettes. Det kan også bli aktuelt å bruke alternativ innkvartering.

Regjeringen har bedt kommunene om å bosette 37 000 flyktninger i 2024. For tredje år på rad har kommunene altså blitt bedt om å bosette et rekordhøyt antall flyktninger.

Det kommer til å kreve enda mer av fellesskapet og jeg håper dere vil bosette i tråd med anmodningen.

Fristen for å svare er 25. februar. Jeg håper så mange som mulig gir tilbakemelding så raskt det er mulig. Men det er ingen grunn til å vente.

***

Regjeringens mål er at ukrainere får et godt opphold i Norge, og at de kommer raskt ut i arbeid og blir selvforsørget. Det skal vi hjelpe de med, men vi forventer også at de aktivt bidrar til det selv.

Arbeidsplassen er en viktig arena for integreringen, for språktrening og for å høre til i et fellesskapet.

Å være en del av arbeidslivet er bra for den enkelte, og for samfunnet. På veldig mange måter.

Til nå er omtrent 1 av 5 ukrainske fordrevne i arbeidsfør alder i jobb i høst.

Det er bra tall, særlig fordi tallet tar utgangspunkt i alle som er bosatt. Også de som har vær bosatt i svært kort tid.

I tillegg er 86 prosent av de som har vært bosatt i minst tre måneder og har rett til introduksjonsprogram deltar i det. Tilsvarende tall for norskopplæringen er på 87 prosent.

Det er gode tall.

Etter avsluttet introduksjonsprogram har til nå over åtte av ti gått over i arbeid, utdanning eller videre kvalifiseringstiltak.

Dette er gode resultater med tanke på at vi bosetter i alle landets kommuner, og mange av dere har måttet bygge opp tilbudet sitt på nytt. 

Vi mener likevel at resultatene kan bli enda bedre. Den hurtigarbeidende gruppen som så på arbeidsmarkedsintegreringen av ukrainere kom med en rekke anbefalinger for å styrke innsatsen.

Vi er godt i gang med å følge opp de fleste av anbefalingene. 

Jeg vet at dere allerede står på. Jeg vil likevel minne om hvor viktig det er at også dere i kommunene bidrar og bruker nettverkene deres for å få flere ut i jobb eller praksis.

Og at dere holder tett kontakt med NAV. Kommunene kan også bidra direkte, som en stor arbeidsgiver mange steder.

Sysselsetting av flyktninger gir store gevinster. Hvis flere blir integrert i arbeidsmarkedet, vil det kunne bidra med sårt tiltrengt arbeidskraft i kommunene.

De første til å høste gevinstene av at flere kommer i jobb, er jo nettopp  kommunene. Jo flere som kan forsørge seg selv, jo færre er det som belaster sosialbudsjettene i kommunen. Det kan gi et viktig bidrag også i kommunebudsjettene.

Til nye og gamle ordførere: vær ambassadør. Åpne dørene for nye.

Regjeringen vil forsterke arbeidsrettingen for fordrevne. Vi har nå hatt forslag til endringer i integreringsforskriften på høring. Her foreslo vi blant annet å konkretisere og skjerpe minstekravet til arbeidsrettede elementer i programmet.

Vi foreslo også å skjerpe kravene til forlengelse av programmet. Programmet skal bare kunne forlenges hvis deltidsarbeid eller arbeidspraksis utgjør minst 50 prosent av den forlengede programtiden.

Forslagene skal bidra til at deltakerne i større grad får tilknytning til en arbeidsplass. 

Vi vil nå raskt gå gjennom høringssvarene. Endringene vil tre i kraft på nyåret.

Vi vil om kort tid sende på høring forslag om å videreføre midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina i nok periode.

I høringen ønsker vi blant annet deres syn på om reglene som foreslås samlet vil være tilstrekkelig til å håndtere en situasjon med høye ankomster.

Det vil bli høringsmøte i januar. Dette vil det komme mer informasjon om.

***

Temaet for dagens møte er deltakelse og integrering i lokalsamfunn.

Det handler både om de store spørsmålene om hvordan flyktningene kommer på plass og finner ett sted å bo. I nabolaget. I skolegården. På arbeidsplassen. Dette er grunnlaget for integreringen i samfunnet.

Samtidig handler det om de enkelte små møtene mellom mennesker. I skole og på jobb, i lag og foreninger, over hekken og i lokalbutikken.

Denne prosessen er avhengig av flyktningene selv, og hvordan de tar i bruk de møteplassene som finnes. Samtidig må vi som storsamfunn og dere i kommunene gi muligheter for å møtes og ta godt imot når møtene skjer. Her spiller også frivilligheten en viktig rolle.

Jeg ser fram til å høre mer om arbeidet i Tønsberg kommune, både fra Læringssenteret i kommunen og fra Kirkens bymisjon.

***

Da gir jeg ordet til UDI