Innlegg om helikopter og Bardufoss

Å ri flere hester samtidig er sjelden vellykket. Arbeiderpartiets forsøk på slik aktivitet i spørsmålene om Forsvarets helikoptre er intet unntak og medfører at partiet nå befinner seg i en usedvanlig uelegant spagat.

Som Arbeiderpartiet er godt kjent med er Luftforsvaret inne i en nødvendig og omfattende endrings- og moderniseringsprosess. Den videre omstillingen av Luftforsvaret vil være både kompleks og krevende. De grepene regjeringen nå tar vil bidra til økt kampkraft og bærekraftig drift. For Luftforsvarets del betyr dette blant annet at vi må prioritere ressursene, redusere antall baser vi opererer fra, og beskytte de basene vi skal drifte videre.

Dagens fordeling av helikopter mellom Bardufoss og Rygge gir verken Hæren, Forsvarets spesialstyrker eller politiet fullverdig støtte. En Bell 412 har meget begrenset løftekapasitet og gir liten operativ effekt for Hæren, sett i forhold til kostnaden. Samtidig har spesialstyrkene behov for den økte taktiske mobiliteten som Bell 412 vil gi, dersom helikoptrene samles og dedikeres til denne oppgaven. Det er  en tydelig prioritering, i full overenstemmelse med forsvarssjefen, å øke spesialstyrkenes operative evne ved å samle 339-skvadronen på Rygge som dedikert støtte til spesialstyrkene. Dette er etter en totalvurdering den beste utnyttelsen av Bell 412.

Kystvaktas NH90 helikoptre blir værende på Bardufoss i den nybygde hangaren som er spesialtilpasset for NH90. Det tunge vedlikeholdet av NH90 skal fortsatt gjennomføres på Bardufoss, om nødvendig også understøttet av eksterne leverandører.

Ved behandlingen av langtidsplanen sluttet Stortinget seg til regjeringens anbefaling om å legge ned 139 luftving. Skvadronene og avdelingene som i dag er underlagt luftvingen blir underlagt et nytt ledelseselement som opprettes på Rygge for å utnytte ressursene best mulig. Det er ikke lagt opp til at det skal være en egen basesjef med stab på Bardufoss i langtidsplanen. Dette er nødvendige forutsetninger for å kunne vri ressurser fra stabs- og støttefunksjoner til operativ drift, som er tydelig og grundig beskrevet i planen, og ble ikke ytterligere kommentert i Stortingets innstilling.

Stortinget sluttet seg videre til regjeringens anbefaling om å lokalisere 339 skvadronen til Rygge. Dagens lokalisering med ledelsen for 339 skvadron på Bardufoss og fordeling med ni helikopter på Bardufoss og ni helikopter på Rygge videreføres inntil resultatet fra landmaktutredningen er klar. Det vil heller ikke bli flyttet noen helikoptere fra Bardufoss før alternativ helikopterkapasitet er etablert i nord , anslagsvis innen 2019-2020. Dette ligger i langtidsplanen fra regjeringen,  og er en del av det forsvarsforliket som Arbeiderpartiet også sto bak.

Arbeiderpartiets «garanti» om videreføring av aktivitet på Bardufoss som i dag, inkludert et ledelseselement med stab, betyr at de allerede etter to måneder synes å løpe fra det forliket de i november solgte som en seier. Det er i så tilfelle en faneflukt med potensielt store konsekvenser for andre deler av planen som er lagt rundt omstillingen av Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt.

Kraftsamlingen av det helikoptermiljøet som er nødvendig for å sikre oppbygningen av spesialstyrkenes helikopterkapasitet, som Arbeiderpartiet hevder at de fortsatt støtter, vil ikke kunne gjennomføres som forutsatt. Dobbelt sett med stabs- og støtteelementer vil øke kostnadene betydelig og gi økt risiko for at man får flere kontoransatte fremfor å styrke den operative evnen – stikk i strid med hva Ap hevder er målet. I sum betyr en videreføring av nærværet på Bardufoss som i dag at det også må lages en helt ny plan for omstillingen av Luftforsvaret. I tillegg vil ikke spesialstyrkene kunne oppnå den forutsatte forbedringen av sin operative evne, eller bidra til å styrke den nasjonale kontraterrorberedskapen.

Dersom Arbeiderpartiet fortsatt innestår for at spesialstyrkene skal tilføres Bell-helikoptrene som dedikert kapasitet, samtidig som de garanterer for «hærhelikoptre» på Bardufoss, har de altså på politisk grunnlag forskuttert konklusjonene fra den pågående fagmilitære utredningen om fremtidens landmakt. Da binder Arbeiderpartiet Forsvaret til en milliardinvestering i nye helikoptre – uavhengig av militærfaglige vurderinger og Forsvarssjefens pågående arbeid. Dersom dette arbeidet skulle konkludere i en annen retning, blir handlingsrommet for å kunne gjennomføre utredningens anbefalinger betraktelig redusert.

Så langt har Arbeiderpartiets «garanti» kun garantert for betydelig uro. Uro rundt styrkingen av spesialstyrkenes operative evne. Uro rundt omstillingene i Luftforsvaret. Uro rundt de økonomiske forutsetningene for langtidsplanen. Uro blant velgere både i Troms og i Østfold. Uro for partiets tillit til forsvarssjefens pågående arbeid med landmakten og uro for Arbeiderpartiets troverdighet som forlikspartner i spørsmål om en forsvarssektor som mest av alt trenger forutsigbarhet. Jonas GahrStøre og Anniken Huitfeldt må snarest opp av spagaten og forklare hva de nå faktisk mener og hvordan de vil gjennomføre løfter som ikke lar seg kombinere.