Innlegg på innspillsmøte om ny norsk Afrika-strategi

Forstørr bilde

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Regjeringen har startet arbeidet med en Afrika-strategi som skal være klar sommeren 2024. Den vil rette seg mot et Afrika i rask utvikling. Et Afrika med en endret geopolitisk politisk rolle.

Pandemien synliggjorde en gang for alle hvor avhengig verdens land er av hverandre.

Verden står overfor klimaendringer og konflikt, energikrise, matkrise, pandemier, demokrati under press. Ingen kan løse globale utfordringer alene. Nøkkelen er samarbeid på tvers av land.

Afrikas rolle blir stadig viktigere. Det påvirker interessene og engasjementet vårt. Og det påvirker de afrikanske landenes tilnærming til dialog og samarbeid med oss.

Kontinentet går gjennom noen vanskelige år. Først pandemien med lav vaksinetilgang, store utfordringer for helsesystemene og økonomisk tilbakegang. Da økonomien begynte å ta seg opp i mange land, slo de globale konsekvensene av Ukraina-krigen inn. Det er høye priser på drivstoff og mat, inflasjon og ustabil økonomi.

Flere militærkupp og interne konflikter har satt sitt preg på de siste årene, med store menneskelige lidelser som konsekvens. Ustabilitet hindrer utvikling og svekker framtidshåpet. 

Samtidig er mye i ferd med å endres. Før pandemien var seks av verdens ti raskest voksende økonomier afrikanske. Selv om det har vært et økonomisk tilbakeslag har mange land kommet seg langt raskere etter enn forventet.

Befolkningen er ung og opptatt av hva slags framtid som skapes.

FN beregner at befolkningen nesten vil dobles til 2,5 milliarder mennesker innen 2050, med tilsvarende voksende markeder.

Kontinentet er attraktivt for investeringer i stadig flere næringer; fornybar energi, teknologi, finans og industri. Den kontinentale frihandelsavtalen (AfCFTA) som er ratifisert av 41 land, bringer med seg nye muligheter.

Det er økende interesse fra norske selskaper, og etterspørsel etter norsk teknologi og kompetanse. Ikke minst for å gjennomføre det grønne skiftet.

Konkurransen om de betydelige naturressursene intensiveres, for eksempel om mineraler som er avgjørende for det grønne skiftet. Det har betydning for vårt eget grønne skifte.

Vi ser at stormaktene øker sitt engasjement. Det er konkurranse ikke bare om Afrikas naturressurser, men også om Afrikas politiske gunst. De afrikanske landenes sentrale stilling i globale sikkerhetspolitiske spørsmål er forsterket etter Russlands angrepskrig mot Ukraina.

Afrikanske land er ofte våre nære allierte, noe vi ikke minst opplevde i perioden vår i sikkerhetsrådet. Vi må fortsette å styrke disse alliansene. For å forsvare den internasjonale rettsorden. For å bidra til politisk stabilitet og motvirke sosial uro. For å bekjempe voldelig ekstremisme. For å skape bedre sikkerhet, bl.a. for skipsfarten i farvann utenfor Afrika.

Derfor må norsk og europeisk Afrika-politikk i økende grad ses som del av den globale sikkerhetspolitikken.

Og fredsdiplomatiet blir stadig viktigere. En rekke av våre samarbeidsland i Afrika er land med høy grad av sårbarhet. Med økt ustabilitet og uro på kontinentet og en ny geopolitisk situasjon, må vi løpende vurdere hvordan vi best kan innrette vårt fredsdiplomati og også støtte opp om afrikanske land og organisasjoners fredsinitiativ. Vi ser at afrikanske land i økende grad tar ansvar for fredsoperasjoner på eget kontinent.

Den liberale verdensorden er under press. Men også i forsvaret for rettsstatsprinsippene, menneskerettighetene, demokrati og likestilling er mange afrikanske land viktige allierte. Samtidig er det demokratisk tilbakegang i flere land. Derfor er det desto viktigere å ta samarbeidet videre.

Norge har solide relasjoner til en rekke afrikanske land og til AU. Det er i vår interesse å videreutvikle og styrke disse basert på gjensidighet og brede partnerskap.

Vi setter stor pris på deltakelsen deres i dag. Vi håper dagens møte vil gi en bedre forståelse av utviklingen på kontinentet og hva det betyr for engasjementet vårt og interessene våre. Vi ser fram til innspillene, både fra salen og panelet.