Olje- og energiministerens innlegg på pressekonferanse om regjeringens havvindambisjoner
Tale/innlegg | Dato: 11.05.2022 | Energidepartementet
Olje- og energiminister Terje Aasland holdt dette innlegget da regjeringen la frem ambisjonsnivået for havvind på norsk sokkel på en pressekonferanse i Oslo 11. mai 2022.
Sjekkes mot fremføring.
Det er en glede å presentere et nytt stort industriløft for Norge, som skaper arbeidsplasser for folk og bygger videre på den kompetansen vi har opparbeida oss som en stor energinasjon.
Samtidig skal satsingen gi tilgang på mer ren, fornybar kraftproduksjon, både her hjemme og i Europa.
Så, hvordan skal vi gå frem for å nå ambisjonen om tildeling av arealer tilsvarende 30 000 MW innen 2040?
Det skal vi gjøre gjennom en stegvis tildeling av areal, og at det åpnes et samlet areal på om lag 5-6 ganger Sørlige Nordsjø II, ca 1 prosent av norske havområder.
Ambisjonen tilsvarer et kraftvolum som er på nivå med hele dagens norske kraftsystem.
Når vi nå skal videreutvikle bruken av våre fornybare kraftressurser må vi gjøre det på en måte som bevarer Norges viktigste fortrinn på kraftområdet – nemlig en trygg og effektiv kraftforsyning for alle.
Derfor skal vi legge til rette for en utbygging som skjer gradvis og på en skånsom måte - i samspill med viktige nærings- og miljøinteresser.
Med de store ambisjonene regjeringa har satt seg vil norsk havvind kunne spille en sentral rolle i den europeiske energiomstillinga.
Men vi ønsker også mer tilgang på fornybar kraft i Norge:
Rapporter både fra NVE og LO-NHO gir utsikter til et økende kraftforbruk som følge av framtidas industrivekst og utslippskutt.
Vi har lang erfaring med utbygging av store industriprosjekter til havs, utbygging av nett og kraftproduksjon på land.
Jeg vil ta til orde for gode og grundige konsesjonsprosesser, selv om dette tar tid og selv om vi er utålmodige.
I det lange løp tjener vi alle på at utbyggingen av havvind må baseres på grundige vurderinger og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Når deler av vindkraften skal tas inn i det norske kraftsystemet, må det skje etter hvert som behovet identifiseres, selskapene ønsker å bygge ut, og der det tas hensyn til utviklinga av strømnettet og effektkapasiteten i kraftsystemet vårt.
Ved valg av nettløsning til havs som innebærer tilknytning til det norske kraftsystemet skal anleggets tekniske utforming sikre nasjonale interesser, herunder forsyningssikkerhet og rimelige strømpriser til husholdninger, industri og næringsliv.
Det viktigste vi kan gjøre på kort sikt for utviklingen av havvind i Norge er å gjennomføre arealtildeling til prosjektene på Utsira Nord og i Sørlige Nordsjø II.
Det står øverst på prioriteringslista.
Vi varsler i dag at neste runde med utlysning og tildeling av konsesjoner i nye havområder vil gjennomføres i 2025.
Vi vurderer også grep for å få til en raskere konsesjonsbehandling for eksempel ved samlet behandling av konsesjon og detaljplan.
Samtidig som vi skal være raske – skal det skje stegvis – for at vi skal lære underveis.
Derfor vil vi mellom hver tildelingsrunde evaluere effektene på kraftsystemet, natur og miljø, konsekvenser for fiskeri og andre havnæringer og ringvirkninger i leverandørindustrien.
Det er mange som har etterlyst et ambisiøst mål for norsk havvindsatsing. Det leverer vi i dag.
Jeg ser fram til å fortsette arbeidet sammen med industrien, fagbevegelsen og kraftnæringen, slik at havvind blir en vesentlig del av Norges framtid som energi- og industrinasjon.
Dette vil bety mye for leverandørindustrien og norske verft.
Det vil gi arbeidsplasser. Og det vil gi trygghet for folk.
Gjennom arbeidet som er gjort med Hywind Tampen har Norge fått en ledende posisjon på flytende havvind.
Nå legger vi til rette for at vi kan beholde den lederposisjonen.
Verden trenger mer fornybar energi.
Derfor er det å utvikle havvind – og spesielt flytende havvind – viktig for Norge og viktig for verden.