EUs 2030-målsetninger, energiunion og «new governance» - sett med norske øyne

Kjære alle sammen,

Først en takk til arrangørene for invitasjonen – med lang fartstid i energibransjen selv før jeg i høst fikk en politisk rolle igjen, setter jeg stor pris på å være her. Jeg har fulgt Norweas (Norsk vindkraftforenings) utvikling som interesse- og bransjeorganisasjon fra starten av og vet dere gjør en viktig jobb for å fremme norsk fornybar energiproduksjon.

Med tittelen på dagens konferanse, «Fra Sverige og EU til norsk vindkraftpolitikk», setter dere fokus på det som er kjernen i en av regjeringens fem viktigste strategiske prioriteringer for samarbeidet med EU; nemlig hvordan utviklingen av EUs klima- og energipolitikk påvirker oss og hvilke utfordringer og muligheter det skaper.

Sverige er naturligvis av spesiell interesse i lys av den norsk-svenske ordningen med el-sertifikater for å stimulere til økt produksjon av fornybar kraft i begge land. Ordningen er et viktig virkemiddel for å oppnå målene i EUs fornybardirektiv og er en unik grenseoverskridende mekanisme i EU/EØS-området. Andre talere i dag vil med sikkerhet si mer om erfaringene med ordningen og veien videre i det bilaterale samarbeidet.

La meg innledningsvis ta et lite skritt tilbake og påpeke noen overordnede utviklingstrekk:

Energiområdet er i en rivende utvikling i Europa, og et økt samarbeid på dette feltet presses ytterligere frem av den ustabile sikkerhetspolitikken situasjonen i Europas nærområder.

Både klimautfordringene og fallet i oljeprisen har vist oss at vi i Norge også må ta tak og omstille oss til en ny normal. Vi må gå fra særstilling til omstilling, og i denne omstillingen står energisektoren sentralt.

Den veksten både Norge og resten av Europa trenger i årene og tiårene fremover, må skapes på en måte som tar hensyn til vår generasjons største utfordring: klimaendringene og behovet for drastisk å redusere utslippet av klimagasser.

Behovet for grønn vekst og omstilling kommer til å påvirke politikken på en lang rekke samfunnsområder. Vi må både bidra til at våre nasjonale tiltak er tilpasset den europeiske utviklingen, og selv bidra i debatten på EU-nivå.

Regjeringen har bedt to ledende aktører – Idar Kreutzer fra Finans Norge og Connie Hedegaard, tidligere klimakommissær i Europakommisjonen – om å fremme forslag til en overordnet strategi for grønn konkurransekraft. Grønn skattekommisjon vil legge frem sin innstilling allerede før jul i år.

Regjeringen har også varslet en energimelding til Stortinget. En fremtidsrettet energipolitikk vil være avgjørende, både for fremtidig vekst og velferd, og for omstilling til et mer klimavennlig forbruk.

Høye ambisjoner

Denne regjeringen har høye ambisjoner for norsk europapolitikk. Sundvollen-erklæringen slår fast at vi skal ha en proaktiv europapolitikk. Det viktige ordet her er «politikk». Det er mye i EØS-arbeidet som nærmest får karakter av løpende innlemmelse av direktiver og forordninger fra EU, og det gjør kanskje at vi i for liten grad ser på politikken.

Vi er i en helt ny situasjon i Europa nå. Den massive tilstrømningen av flyktninger det siste halvåret, setter Europa på en betydelig prøve. Ingen kan ennå med rimelig sikkerhet si noe om utfallet over tid. EU og vi må håndtere flere kriser samtidig enn vi har vært vant til.

En endret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa i kjølvannet av konflikten mellom Ukraina og Russland, satte energisikkerhet øverst på den europeiske dagsorden. Nå iverksettes en rekke tiltak for å styrke energisikkerheten i de mest sårbare EU-landene som ledd i arbeidet med å utvikle EUs energiunion.

Og la oss ikke glemme at Europa har gjennomgått og fortsatt er i en betydelig økonomisk krise. Kanskje på vei ut av den. Men, samtidig er konkurransen fra andre land i andre deler av verden økende. Det gjelder også for Norge når vi står overfor en betydelig omstilling i årene som kommer.

I dette landskapet, hvor vi ikke kan basere oss på at fjorårets og forrige tiårs løsninger er riktige i en ny situasjon, så kreves det mer politisk debatt og det kreves mer politisk oppmerksomhet også, og ikke minst, om europaspørsmål.

Derfor er jeg veldig glad for at dere setter det på dagsorden her. Som nevnt er energi- og klima en av hovedsakene våre i europapolitikken. Derfor har vi også vært aktive bidragsytere i diskusjonen om EUs klima- og energirammeverk og energiunion.

Det er klart at, gitt at vi er en betydelig energiaktør i Europa, så blir vi lyttet til, mer enn hva vårt utenforskap skulle tilsi. Og det er viktig at vi gir tilkjennegir våre meninger.

Verden tørster etter energi. Og Det internasjonale energibyrået IEA anslår i sin siste rapport at frem til 2040 vil energibehovet øke med 32 prosent. Etterspørselen etter elektrisitet antas å øke med mer enn 70 prosent i samme periode og leder an på veien mot et lavutslippsenergisystem. Vind og sol beskrives som viktige vekstområder.

Samtidig regner IEA med at kun om lag en fjerdedel av energien i 2040 vil komme fra lavkarbon-kilder. Nå har IEA konsekvent undervurdert utviklingen i fornybar energi og gjør det kanskje fortsatt. Jeg tror vi ser noe av en eksponentiell utvikling, men uansett vil fossile energikilder spille en viktig rolle lenge.

Energi er nødvendig for utvikling, og FN vedtok i september «tilgang til energi for alle» som et av verdens nye mål for bærekraftig utvikling. Og om få dager starter den store klimakonferansen COP21 i Paris, hvor klimautfordringen krever av oss at vi reduserer utslippene fra energisektoren. Det er ikke gjort i en håndvending.

Norge har en stor ressurs i vannkraften og vil fortsatt ha en nøkkelrolle i norsk kraftproduksjon. Den har unike egenskaper sammenlignet med andre energikilder og den kan supplere og samspille godt med uregulerbare energikilder som sol og vind.

Kraftmarkedet i Nord-Europa

Vi er nært knyttet opp til kraftmarkedet i Nord-Europa, og samarbeider tett med EU om lovgivning, forskning og utvikling. Stortinget har også bestemt at vi skal utvide samarbeidet på klima- og energiområdet med EU gjennom at norske klimamål skal samkjøres med EUs klimamål, og ikke bare dreie seg om kvotepliktig sektor, men også utenfor kvotepliktig sektor.

Den viktigste saken på EUs energipolitiske dagsorden er utformingen av energiunionen.

Stats- og regjeringssjefene ga i mars tilslutning til Kommisjonens forslag om energi­unionen, der energi omtales som den femte frihet. Ambisjonsnivået er høyt.

Kommisjonens vise-president og ansvarlig for energiunionen, Maros Sefcovic, la nettopp frem sin første årlige statusrapport for utviklingen av energiunionen. Den vil danne grunnlaget for det europeiske råds vurdering av fremdriften i midten av desember.

Sefcovic omtaler 2016 som «the year of delivery». Kommisjonen vil legge frem en lang rekke forslag til nytt eller revidert regelverk og mot slutten av året skal 90 prosent av initiativene knyttet til realiseringen av Energiunionen være igangsatt. Det er et høyt tempo for EU å være.

Det pågår allerede en omfattende regelverksutvikling for å skape et mer velfungerende energimarked. Som del av det europeiske energisystemet, vil Norge, og norske kraftprodusenter, bli påvirket av EUs regelverk på energiområdet i større grad enn vi har vært vant med tidligere.

Kommisjonen trakk opp fem retningsgivende dimensjoner for å videreutvikle EUs energipolitikk i en strategisk retning. De fem dimensjonene er; energisikkerhet; et integrert europeisk energimarked; energieffektivisering; avkarbonisering av økonomien og forskning og innovasjon. Disse satsningsområdene vil også kunne få betydning for norsk energiproduksjon.

Fordi dette er så viktig for Norge, har vi løpende spilt inn norske posisjoner i disse diskusjonene. Vi har spilt inn posisjoner fra statsministeren og direkte til EUs rådspresident Donald Tusk. Energiunionen er et hovedtema i de jevnlige energidialogmøtene mellom Norge og EU.

Europaministeren har lagt igjen norske synspunkter i møter med kolleger i EU-land og i møter med ulike deler av Kommisjonen. Det mangler ikke på møtearenaer for norske myndigheter. Vi sitter ikke inne i diskusjonen, men desto viktigere at vi gjør hva vi kan der vi kan.

Vårt budskap er at et velfungerende og effektivt energimarked med god infrastruktur – kombinert med et stramt kvotesystem for utslipp av klimagasser – er den beste måten å sikre forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser.

Energisikkerhet er en sentral del av energiunionen. Diversifisering av gassforsyningen, infrastrukturutbygging og effektive og velfungerende markeder fremholdes som viktig for å styrke energisikkerheten.

Kvotesystem fortsatt hovedvirkemiddel

Det europeiske kvotesystemet bør fortsatt være hovedvirkemiddelet i klimapolitikken. Et stramt kvotesystem gir incentiver til redusert bruk av kull i kraftverk, til investeringer i fornybar energi, som vannkraft, energieffektivisering og utvikling av teknologier som karbonfangst og lagring, CCS.

Europakommisjonen trekker frem regionalt samarbeid som et viktig virkemiddel på veien mot oppnåelse av de felleseuropeiske målsetningene under energiunionen. Fra norsk side ønsker vi å delta i de regionale samarbeidsopplegg som vi grenser inn mot så tett som mulig. Vi har lang og positiv erfaring med kraftutveksling med våre europeiske naboer, og det ønsker vi å videreføre.

Tidligere i år ga regjeringen Statnett konsesjon til å etablere nye kraftkabler til Tyskland og Storbritannia. Man tar sikte på å sette tysklandskabelen i kommersiell drift i 2020 og kabelen til Storbritannia i 2021. Kablene vil bidra til betydelig verdiskaping, og er viktige for at regjeringens satsing på økt produksjon av fornybar energi skal lykkes. Ved å bygge ut denne typen infrastruktur i dag, legger vi til rette for en effektiv og sikker energiforsyning, og dermed også en effektiv klimapolitikk i fremtiden.

Norge støtter arbeidet med å skape et velfungerende indre energimarked. Implementering av den tredje energimarkedspakken er et viktig skritt. Den tredje energimarkedspakken ble vedtatt i EU i 2009. Formålet er å innføre felles regler for produksjon, overføring, distribusjon og forsyning av elektrisitet og gass, og å utvikle et konkurransebasert, sikkert og miljømessig bærekraftig energimarked i EU.

Vi arbeider både med innlemmelse av pakken i EØS-avtalen og nødvendige endringer i energiloven. Vi har tett dialog med EU-kommisjonen om EØS-tilpasninger og vedtak om innlemmelse av pakken i EØS-avtalen.

Det store og vanskeligste spørsmålet her er behovet for en tilpasningstekst som sikrer Efta-landene deltakelse i EUs byrå for regulering av energimarkedene, det såkalte Acer. Acer vil spille en viktig rolle i utviklingen av energimarkedene i Europa. Vi er opptatt av å finne egnede løsninger for norsk deltagelse innenfor rammene av EØS-avtalen, og som ivaretar konstitusjonelle hensyn.

Et sentralt spørsmål i EUs diskusjoner i høst er utformingen av et nytt styringssystem for EUs energi- og klimapolitikk. Luxemburg har gjort dette til en hovedsak under sitt formannskap. Systemet skal bidra til nødvendig samordning slik at 2030-målene for fornybar energi og energieffektivisering på EU-nivå, nås uten at medlemslandene pålegges nasjonale mål.

EUs energiministre vil i morgen vedta et sett med konklusjonspunkter som legger de overordnede føringene for hvordan systemet skal innrettes. Og kommisjonen har allerede fremmet retningslinjer for utarbeidelse av nasjonale klima- og energiplaner, som vil ha en helt sentral plass i systemet.

På hvilken måte og i hvilken grad Norge vil bli omfattet av styringssystemet er foreløpig ikke klart. Det retter seg mot store deler av EUs energi- og klimapolitikk og kan komme til å omfatte både EØS-relevant og ikke EØS-relevant regelverk, samt politiske mål og ambisjoner som ikke er hjemlet i noe EU-regelverk.

Fra norsk side følger vi utviklingen tett og vurderer fortløpende hvordan norske synspunkter skal fremmes i diskusjonen i EU. Det er viktig for oss at systemet blir fleksibelt, men pålitelig, og at det bidrar til at EU når sine energi- og klimamål for 2030. Det har også vi en overordnet interesse av.

I den viktige energipolitiske debatten i Europa så ønsker EU et sterkere samarbeid med Norge. Det ser vi positivt på fordi vi har så sterke interesser på dette området.

Selv om vi kommer til å bli sterkt påvirket, fastholder vi at landene selv må få bestemme hvordan det utvikler sine energiressurser og sin energimiks. Det er helt sentral for oss fordi vi har gode erfaringer med våre modeller.

Med riktig ressursforvaltning vil vi kunne legge grunnlaget ny vekst, ny industrialisering og de arbeidsplassene som vi skal leve av og den velferden vi skal ha også i tiårene fremover. Til og med den dagen olje- og gasseventyret er over.

Derfor er det avgjørende at vi opprettholder politisk oppmerksomhet om disse spørsmålene og at vi gjøre det i det europeiske perspektivet. Uavhengig av vår tilknytning til det europeiske samarbeidet, er EU vårt viktigste marked, våre viktigste samarbeidspartnere og vi er del av en integrasjonsprosess som startet før EU og kommer til å påvirke Norge helt uavhengig av tilknytningen vår. Derfor vil jeg igjen si at det er veldig bra at dere også løfter europapolitikken i denne sammenhengen.

Takk for oppmerksomheten.