Flere misforståelser om Tisa
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Innlegg i LO-Aktuelt, 10. juni 2016
Tale/innlegg | Dato: 10.06.2016
I LO-Aktuelt nr. 9 svarer Kathrine Kleveland og Odd Tarberg på mitt innlegg om avtalen om handel med tjenester (Tisa). Begge uttrykker, på ulikt vis, bekymring for konsekvenser av Tisa.
Debatten om Tisa preges dessverre av misforståelser. Jeg vil derfor gjøre følgende klart;
- Det er fortsatt politiske vedtak, ikke Tisa, som skal styre hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet, hvilke tjenester det offentlige anskaffer fra private og om offentlig virksomhet skal privatiseres. Regjeringen vil ikke forhandle bort norske folkevalgtes rett og plikt til å regulere helse, miljø og sikkerhet, forbrukerbeskyttelse og arbeidstakerrettigheter på ikke-diskriminerende vis.
- Tisa inneholder ingen krav om privatisering og deregulering. I Tisa forutsettes at hvert land har egne nasjonale reguleringer. Det vi forplikter oss til innenfor enkelte sektorer er likebehandling. Det vil si at reguleringer skal gjelde likt for utenlandske og norske aktører i markedet.
- Norge har ikke forpliktet seg til å åpne offentlig tjenester som sykehustjenester, grunnutdanning, sosiale tjenester for utenlandske tilbydere. I disse sektorene vil det politisk handlingsrommet opprettholdes.
Begge innleggene illustrerer også en grunnleggende annen holdning til internasjonale handelsavtaler enn det regjeringen og flertallet på Stortinget har. Både denne og tidligere regjeringer mener - og har ment - at handelsavtaler er et gode for norske arbeidsplasser og norsk næringsliv. Stortingets behandling av regjeringens stortingsmelding nr. 29 om globalisering og handel viste at det er bred oppslutning om regjeringens politikk på dette området.
Internasjonal handel er avgjørende for velferden vi nordmenn nyter godt av i dag. I den vanskelige omstillingen norsk næringsliv er inne i trenger vi mer markedsadgang for norske produkter og tjenester, ikke mindre. Her er handelsavtaler som sikrer like vilkår en nøkkel. Derfor har norske regjeringer inngått en rekke handelsavtaler fra Gatt i 1947 via blant annet Efta i 1960 og EØS, Gats, opprettelsen av WTO og samt en rekke avtaler med enkeltland på 90-tallet.
En avtale om tjenester – Tisa – med klare og robuste rammebetingelser for handelen med tjenester, vil bidra til verdiskaping og arbeidsplasser for Norge.