Innlegg på møte i WTO-utvalget

Velkommen til møte i WTO-utvalget. Jeg vil starte med en orientering om status for forhandlingene og våre forberedelser frem mot  WTOs tolvte ministerkonferanse (MC12). Jeg vet at mange av dere er opptatt av detaljer på enkelttema – nettopp fordi detaljene ofte er utslagsgivende i handelspolitikken. 

Vi setter av tid etter orienteringen for mer detaljerte spørsmål. Noen av dere har sendt inn spørsmål på forhånd som jeg vil besvare først. Deretter åpner vi for en spørsmålsrunde. For meg er det viktig  å lytte til dere – høre mer om hvilke problemstillinger dere ser nå, hvilke spørsmål dere har og tanker om veien videre.

***

Veien til MC12 har vært lang og kronglete. Ministerkonferansen er WTOs høyeste beslutningsorgan. Ministerkonferansen har myndighet til å fatte beslutninger om alle spørsmål knyttet til de multilaterale handelsavtalene. Vanligvis finner konferansene sted annet hvert år. På grunn av pandemien er det nå er det snart 4,5 år siden sist. Det er på overtid at konferansen gjennomføres 12.-15.juni i Genève. Jeg reiser ned sammen med en delegasjon fra Norge bestående av både representanter fra Stortinget, sivilt samfunn og departementene. 

Det er spesielle tider vi lever i. I tillegg til pandemien er det ikke tvil om at Russlands folkerettsstridige krig mot Ukraina vil utgjøre et tungt bakteppe for ministerkonferansen.

Det russiske angrepet på Ukraina er et angrep på demokratiet, og på våre verdier. Det utfordrer de bærende prinsippene for fredelig sameksistens i Europa og verden, ikke minst respekten for andre staters suverenitet og territorielle integritet. Det er et før og etter 24. februar for Ukraina og for Russland, for europeisk sikkerhet og USA, for verdens matmarkeder og for det globale handelssystemet. Og for Norge, som nabo av Russland og som Nato-alliert, med tette bånd til våre nordiske naboer.

Det er ingen tvil om at Russlands krig mot Ukraina også vil påvirke ministerkonferansen i WTO. Fra andre internasjonale møter og konferanser ser vi at dette preger diskusjonene på ulike vis i de forskjellige organisasjonene. Både Ukraina og Russland er medlemmer av WTO. WTO har ikke hjemler for ekskludering på politisk grunnlag. Norge er ikke tilhenger av å nekte andre land å delta eller å forlate møter i protest mot andre lands deltakelse eller deres uttalelser i møtet. I alle multilaterale fora er det viktig for Norge å aktivt imøtegå og korrigere Russlands narrativ om Ukraina der dette kommer til uttrykk. 

Problemstillingen som nå opptar WTO medlemmer er hvordan man skal forhandle videre om saker som ikke har relevans for krigen, samtidig som flere viktige aktører og likesinnede medlemmer ikke ønsker å ha noen form for interaksjon med Russland. Det er for tidlig å si noe om hvordan dette vil påvirke gjennomføringen av ministerkonferansen eller forhandlingene som skal skje der. 

***

Mange har spådd at MC12 blir en flopp, allerede før konferansen har startet. Det er usikkert hvor mye man vil klare å oppnå enighet om. Å oppnå konsensus mellom 164 land i dagens internasjonale klima er ikke enkelt. Og det har i alle fall ikke blitt lettere etter 24. februar. 

Krigen er det ytterste og mest ekstreme eksemplet på at alternativet til et regelbasert verdensorden er en tilstand der «makta rår» i mye større grad. Dette minner oss på at små, åpne økonomier som den norske er sårbare.

Vi må derfor ikke glemme at å opprettholde systemet har en stor verdi i seg selv. Verdien av WTO kan ikke bare måles i hvorvidt den fortsetter å levere nye handelsavtaler på flere områder. Vi må huske at Norge har en helt grunnleggende interesse av at vi har internasjonale spilleregler, herunder også et globalt regelbasert handelssystem. WTO er selve ryggraden i det multilaterale, regelverksbaserte handelssystemet. Det er en hjørnesten i den internasjonale verdensorden som ble bygget opp etter annen verdenskrig. Betydningen av dette arbeidet har regjeringen også løftet frem i Hurdalsplattformen. 

Både i arbeidet frem mot MC12 og mer langsiktig, legger vi fra norsk side vekt på å slutte opp om initiativ som kan bidra til å styrke WTO og gjøre organisasjonen bedre tilpasset dagens utfordringer og økonomiske realiteter.

***

For Norge vil hovedprioriteringene under MC12 være: 

1. WTOs respons på pandemien. Dette inkluderer en løsning for spørsmålet om unntak fra Trips-avtalen.
2. Å avslutte forhandlingene om en avtale om fiskerisubsidier. Etter 20 år med forhandlinger må vi kunne si at dette er forhandlinger på overtid.
3. Å igangsette arbeidet med reform av WTO, og spesielt å få på plass et operativt ankeorgan.
4. Å lande et resultat om fremtidig forhandlinger på landbruk som ivaretar norske behov

WTOs repons på pandemien

Pandemien har vist hvor sårbare land er i møte med globale helsekriser. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å kunne håndtere denne type kriser. Det er viktig at det tas lærdom av hva som har fungert og hva som ikke har fungert for at vi skal stå bedre rustet til neste helsekrise. 

I WTO har Sør-Afrika og Indias forslag om en midlertidig waiver for visse bestemmelser i Trips- avtalen spilt en hovedrolle innen pandemirespons. Forslaget har oppnådd bred støtte fra utviklingsland, mens de fleste i-landene og en del mellominntektsland har vært skeptiske. Siden januar 2022 har forhandlingene stort sett foregått mellom en liten krets medlemmer (USA, EU, India og Sør-Afrika) med svært ulike standpunkter til waiveren. Et kompromissforslag ble presentert for Trips-rådet i mai av generaldirektøren, og er utgangspunktet for videre forhandlinger frem mot MC12. 

Dette forslaget innebærer en begrenset «waiver» som gjelder for patenter for covid-19-vaksiner, og er langt smalere enn det opprinnelige forslaget fra Sør-Afrika og India. Regjeringen har besluttet at Norge kan støtte et unntak fra Trips-avtalen for patenter på covid-19-vaksiner, som del av et kompromiss om WTOs respons på pandemien.

Når det gjelder pandemirespons mer generelt er diverse elementer av åpenhet, handelsfasiliterende tiltak i hele sin bredde, og samarbeid mellom internasjonale organisasjoner gjengangere i diskusjonen. Det er bred enighet om ønskeligheten av å utvikle samarbeidet med andre organisasjoner (som WHO, Wipo, WCO og Verdensbanken), men man er samtidig opptatt av å unngå overlappende aktivitet og at det må tas utgangspunkt i WTOs kjerneoppdrag og kjernekompetanse.

Vi skal gjøre vårt ytterste for å bidra til enighet, inkludert i spørsmålet om patenter for covid-19-vaksiner. 

Fiskerisubsidier

Forhandlingene om fiskerisubsidier er nedfelt i FNs bærekraftmål 14.6. Fristen i FNs bærekraftsmål 14.6 var å få på plass en avtale innen utgangen av 2020. Det arbeides mot en avslutning av forhandlingene på MC12. Denne uken har internt i Genève blitt omtalt som «fish decision week», hvor man håper å få på plass en tekst som kan oppnå enighet på MC12.

I denne avsluttende fasen fokuserer forhandlingene litt overordnet på utforming unntakene knyttet til bærekraftig fiskeriforvaltning og for småskala fiske i utviklingsland; hvordan sikre at territoriale konflikter om bestridte farvann ikke blir berørt av avtalen; og hvorvidt det skal være et generelt forbud mot alle former for drivstoffsubsidier, både generelle og de som er spesifikt rettet mot fiskerisektoren.

For å få på plass en avtale er det viktig å finne en balanse mellom to hensyn. Man ønsker å forby skadelige subsidier i de land som i dag gir mest subsidier. Samtidig er det mange som ønsker å bevare handlingsrommet til å kunne bruke fiskerisubsidier innenfor bærekraftige rammer. Vi kan ikke legge skjul på mange medlemmer, også Norge, har redusert våre ambisjoner i forhandlingene. Det blir ikke rene eller omfattende forbud mot subsidier. Et godt resultat vil forby subsidier til de som driver ulovlig, uregulert, og urapportert fiske. Og i tillegg redusere overfiske av verdens fiskebestander. 

Norge spiller en aktiv rolle i forhandlingene og arbeider for en enighet som går så langt som mulig i å oppfylle bærekraftmål 14.6. 

Reform av WTO

Det har lenge vært klart at det multilaterale handelssystemet må styrkes og moderniseres for å kunne møte dagens utfordringer. 

Norge har en grunnleggende strategisk interesse av et robust globalt handelssystem. Derfor har Norge sammen med andre likesinnede vært en aktiv pådriver for reform i WTO. Den beste måten å sikre det regelbaserte handelssystemets fremtid på er ved å gjøre det enda bedre. 

Men WTOs 164 medlemmer er fortsatt langt fra en felles forståelse av hva reform bør innebære. Vi håper at ministerkonferansen i det minste kan være et startskudd for et reformarbeid frem mot neste ministerkonferanse om to år. 

Tvisteløsning

Effektiv og bindende tvisteløsning er en av grunnpilarene i WTO. Ankeorganet har imidlertid ikke vært i funksjon siden desember 2019, ettersom USA har nektet å bidra til å utnevne ankeorgansmedlemmer. Dette har medført at saker har vært anket «ut i intet», og dermed heller ikke funnet en endelig løsning. Bakgrunnen for dette er at USA i lang tid har vært uenig i mange av Ankeorganets avgjørelser, og det de har ansett som «rettslig aktivisme» fra Ankeorganets side. Det har vært vanskelig å få USA i reell dialog for å finne en løsning. Det er derfor positivt at USA i våres har tatt initiativ til en prosess med uformelle diskusjoner om tvisteløsning. Det arbeides med en tekst til sluttdokumentet for ministerkonferansen som peker mot et reformsamarbeid. Målsetningen er å få et fullt ut velfungerende tvisteløsningssystem. Det er imidlertid svært usikkert om man vil klare å bli enige om et slikt sluttdokument.

Landbruk 

Landbruksforhandlingene er selvfølgelig også svært viktige for Norge. Svært mange WTO-medlemmer er opptatt av å redusere landbruksstøtten og å åpne markedene for landbruksvarer. Slik har det vært lenge. 

Flere av forslagene som er fremlagt gjennom forhandlingenes løp vil på sikt kunne få stor betydning for handlingsrommet for norsk landbrukspolitikk. Det krever betydelig innsats for å sikre at våre særlige behov blir ivaretatt. Det mest realistiske resultatet er et arbeidsprogram for videre forhandlinger. For oss er det en hovedsak at ikke et arbeidsprogram forskutterer utfallet av fremtidige forhandlinger. 

Matsikkerhet er blitt et enda mer aktuelt tema frem mot MC12. Rekordhøye priser på landbruksvarer og innsatsvarer blir forverret av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Åpen og forutsigbar handel med landbruksvarer og velfungerende handelssystemer er viktig for å sikre matsikkerhet. Norge var med på å legge frem en felleserklæring i mai om nettopp dette. Det forhandles om en ministererklæring om handelens betydning for matsikkerhet. 

Nytt regelverk om innenlandske reguleringer av tjenester

Vi er veldig fornøyd med at vi sammen med 66 andre WTO-medlemmer har kommet i mål i forhandlingene om nytt regelverk om innenlandske reguleringer av tjenester.

Målet med det nye regelverket er å innarbeide bedre forvaltningsskikk slik at handelsbarrierer i handelen med tjenester minskes. Regelverket  vil bidra til mer åpenhet og forutsigbarhet for tjenestetilbydere. Når regelverket trer i kraft , vil prinsippene for god forvaltningsskikk som vi er kjent med i Norge bli praktisert i alle land som deltar. Dette gjelder for eksempel søknadsbehandling innen rimelig tid og begrunnelse for avslag. Eller å legge opp til høringer når forslag til nye reguleringer utarbeides.

Enigheten om sluttføringen og det nye regelverket omfatter ikke alle WTO-medlemmer. Såkalte plurilaterale prosesser blir mer vanlig i WTO fordi det er vanskelig å enes om å starte multilaterale forhandlinger. Norge mener plurilaterale prosesser er et alternativ som bør tas i bruk på visse områder. De bidrar til nødvendig videreutvikling av det internasjonale handelsregelverket.

Handel, miljø og klima

Arbeid med handel, miljø og klima har fått betydelig mer fokus i WTO, med lansering av tre ulike initiativ i desember 2021. Norge deltar i alle tre initiativene om 1) handel og bærekraftig miljø, 2) plastforurensning og bærekraftig handel med plast og 3) reform av fossile subsidier. 

I alt representerer støttespillerne til initiativene 86 prosent av verdenshandelen, noe som illustrerer omfanget og engasjementet for temaet. Vi ser det som svært positivt at arbeidet med handel, klima og bærekraft styrkes. Det er viktig å finne den riktige balansen mellom å fremme handel og det å oppnå miljø- og klimamål. Handel og miljø skal være gjensidig støttende.

Eksterne aktører er aktivt involvert i de to mest omfattende miljøinitiativene. Det er veldig bra at eksterne aktører kan delta i disse prosessene og dele sin ekspertise med oss. 

De tre initiativene er fortsatt i startfasen med informasjonsdeling og identifisering av fremtidig arbeid. Det er fra norsk side ønskelig med bredere støtte til initiativene, særlig fra utviklingsland.   

E-handel 

Norge deltar i forhandlingene om elektronisk handel. Det er systemisk viktig å bidra til oppdatering av WTO-regelverket. Det er også viktig for næringslivet å få på plass kjøreregler for digitalisert handel. 

Det er særlig viktig å sikre dataflyten – og å gjøre det på en måte som åpner for tilstrekkelig nasjonal regulering for personvern. Det er i dag 86 medlemmer som deltar. For Norge er det viktig at forhandlingene fortsatt er åpne for alle i WTO – og at utviklingslands reelle behov for tilpasninger til regelverket ivaretas. Disse forhandlingene pågår og vil fortsette videre i år.

Da har jeg kommet til veis ende i min orientering om status i arbeidet frem mot MC12. Men vel så viktig er å høre fra dere. 

Jeg ser frem til diskusjon og videre samarbeid med utvalget.