Innvandrerungdom sliter mer med å få læreplass

I dag publiserte Utdanningsdirektoratet en ny analyse der de ser på hvordan det gikk med de som søkte om læreplass i 2016 og 2017. Analysen viser at ungdom med innvandrerbakgrunn sliter mer enn øvrig ungdom med å få læreplass:

• Blant ungdom som har innvandret til Norge fikk 57,9 prosent læreplass
• Blant norskfødt ungdom med to utenlandsfødte foreldre fikk 58,3 prosent læreplass
• Blant ungdom i øvrig befolkning fikk 74,6 prosent læreplass

 Tar grep i områdesatsing

Analysen viser at innvandrerungdommen som søker om læreplass i snitt har høyere fravær og lavere karakterer enn øvrige ungdom, og de har i større grad foreldre med kun grunnskoleutdanning. Utdanningsdirektoratet mener imidlertid at det er for tidlig å konkludere med at dette er hele forklaringen på hvorfor innvandrerungdom sliter mer med å få læreplass, og vil undersøke temaet nærmere i et eget statistikknotat i 2019.

Regjeringen varsler grep i sin områdesatsing til Oslo Sør.

– Det er alvorlig at innvandrerungdom har større problemer med å få læreplass Jeg merker meg også at ungdom født i Norge sliter like mye som de som har innvandret. I den nye områdesatsingen til Oslo Sør legger vi vekt på å styrke arbeidet med gjennomføring i videregående skole. Det gir rom for nye grep som kan gi flere innvandrerungdom læreplasser. Vi må også se nærmere på Utdanningsdirektoratets undersøkelser når disse er klare, sier Sanner.

Innvandrergutter sliter mer enn jentene

Innvandrerbakgrunn ser ut til å ha en noe sterkere betydning for gutter som søker læreplass enn for jenter. For eksempel får nær 70 prosent av jenter med innvandrerbakgrunn læreplass, mens omlag 55 prosent av gutter med innvandrerbakgrunn fikk læreplass.

Karakterer teller, men ikke foreldrenes utdanningsnivå

Når analysen ser på alle yrkesfagelever som har søkt om lærekontrakt, finner den at svake karakterer og høyt fravær reduserer sjansen for å få læreplass. Den samme analysen viser også at foreldres utdanningsbakgrunn har liten betydning for om elever får lærlingekontrakt eller ikke.

– Vårt mål er at alle elever skal ha mulighet til å lykkes i skolen uavhengig av foreldrenes utdanningsnivå. Det er derfor godt å se at elevene har de samme mulighetene når de går på yrkesfag, uavhengig av om foreldrene har lang utdanning eller ikke, sier Sanner.

Yrkesfag er blitt mer populært

I 2017 var det nesten 29 000 søkere til læreplass. Det er det høyeste antallet søkere siden 2011 og rekordmange av disse – 72 prosent – fikk læreplass. Omtrent halvparten av søkerne til videregående opplæring velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Under halvparten av disse ender imidlertid opp med yrkeskompetanse.

– For noen uker siden kom foreløpige tall som tyder på at antall lærekontrakter kommer til å øke for tredje år på rad. Dette er gode nyheter, men det er imidlertid store forskjeller mellom fylker og fag når det gjelder andelen som får læreplass. Derfor er yrkesfag en av de viktigste utdanningssatsingene til regjeringen, og vi jobber blant annet med å fornye yrkesfagene slik at elevene få tidligere spesialisering og får lære mer om fagene de skal jobbe om faget de skal jobbe med, sier Sanner.

Fra høsten 2020 kommer den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Flere elever skal få spesialisering fra start. Antallet utdanningsprogram utvides fra 8 til 10. Fellesfagene skal fornyes og gi en sterkere yrkesretting av fellesfagene, slik at de er i tråd med det ungdommen møter i arbeidshverdagen.

Les Utdanningsdirektoratets analyse Utdanningsspeilet 2018