Insight 2018

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

I dag utvikles teknologi fortere enn vi neste kan absorbere.

Automatisering, digitalisering, teknologisering, robotisering.

Oppsummert snakker vi om UTVIKLING!

3D-print, sensorteknologi, tingens internett, stordata, kunstig intelligens.

Alt dette, og mer, vil endre og påvirke oss på en måte som vi ikke helt har oversikt over i dag.

Denne utviklingen gjør at vi kan nå mål vi setter oss raskere og med høyere kvalitet, samtidig som den utfordrer måten vi tenker på og organiserer oss.

Vi vil få fantastiske muligheter til å løse store utfordringer i samfunnet. 

Selvkjørende biler og intelligente trafikksystemer kan spare mange liv i trafikken, fjerne køene for godt og redusere klimautslippene.

Vi vil kunne tilby bedre tjenester og samtidig bruke skattepengene mer effektivt.

Mulighetene er enorme, både i privat næringsliv og offentlig sektor.

Men vi må også erkjenne at digitalisering vil være krevende.
For mange enkeltmennesker,
og for oss som samfunn.

Derfor må vi politikere ta digitalisering på alvor.
Vi må være med på å bruke de nye mulighetene, men også sortere i problemstillingene.

Og det er en viktig ting å huske på:

Teknologi endrer ikke det overordnede målet,
eller våre grunnleggende behov,
men den endrer forutsetningene for å komme dit.

Norge er godt rustet til å utnytte mulighetene ny teknologi gir.

Vi har høy kompetanse, konkurransedyktige bedrifter og et godt utbygd velferdssystem.

Vi er også blant de landene i verden som har tatt den digitale teknologien mest i bruk allerede.

Vi har erfaring med å være et høykostland, der konkurransen må vinnes med andre midler enn stor innsats av arbeidstimer.

Det gir oss et godt utgangspunkt.
Men, har vi et godt nok tempo til å dra nytte av de utfordringene og mulighetene som kommer?

Mange land baserer sin økonomi på eksport med stor innsats av billig arbeidskraft.
De vil nå møte større utfordringer, fordi nye typer produksjon blir automatisert eller forsvinner helt ut av tradisjonelle fabrikker.

I Norge kan denne utviklingen gi muligheter for å flytte produksjon hjem igjen.

Norsk Titanium på Eggemoen printer skreddersydde flydeler i titan akkurat når kunden skal ha dem.
Da sparer de både lagerplass og transporttid.
Samtidig skaper den avanserte produksjonen arbeidsplasser her i Norge, istedenfor i et lavkostland.

Det oppstår muligheter for mange norske bedrifter – hvis vi klarer å omstille oss.

Men når arbeidsplasser endres og fjernes er det ofte vanskelig.
Vi vil også få nye utfordringer mot personvernet og vi vil få nye sikkerhetsutfordringer.
Vi vil bli stilt overfor vanskelige valg.

Er vi for eksempel klare for at arbeidsplasser i transportsektoren forsvinner? Det er mange mennesker som jobber på dette området.

Og, er vi klare for at alle bevegelser i trafikken registreres og overvåkes til enhver tid, og hvordan sikrer vi oss godt nok mot feil, sabotasje og hacking?

Hvem kan holdes ansvarlig hvis en selvgående bil kjører ned noen?
Det er mange usikkerhetsmomenter.

Men jeg frykter ikke robotene og algoritmene!
Jeg er teknologioptimist.

Jeg tror vi skal håndtere disse utfordringene.

Jeg er blant annet overbevist om at ny velferdsteknologi vil gi våre eldre en tryggere og mer verdig omsorg og at ny læringsteknologi vil bidra til å løfte de svakeste elevene i skolen og utfordre de sterkeste.

Vi blir flere eldre i vårt samfunn. Vi vil trenge 50 000 flere ansatte innen helse- og omsorg de neste ti årene.

Da blir det helt avgjørende at vi automatiserer og digitaliserer flest mulig offentlige tjenester, og flytter ressurser fra administrasjon til tjenester.

Men skal vi få gjort noe med dette må man også ta konsekvensen av utviklingen.

Dette er ikke alltid lett. Facebook-aksjonen vi fikk mot å sende pensjonsslipper digitalt viste dette. Kampanjen resulterte i et stortingsvedtak om å reversere forslaget slik at man kunne få pensjonsslippen tilbake i postkassen.

Skal vi flytte ressurser, må vi altså ta konsekvensen. Vi må få flere i tjenesteyting og færre i administrasjon.

Før jul i fjor innvilget Utlendingsdirektoratets (UDIs) nye datarobot «ADA» opphold til en familie.
Det skjedde uten at ansatte i UDI var involvert i selve vedtaket.
På denne måten frigjøres årsverk som da kan gjøre en kvalitativt bedre jobb på andre områder.
I visse sakstyper kan nå nesten all ventetid kuttes, fordi et vedtak kan fattes samme dag som en sak kommer inn.

Men teknologi er, som nevnt, ikke et mål i seg selv.

Målet for politikken er å ta vare på det gode samfunnet vårt og gjøre det enda bedre for menneskene som bor her.

Da må vi klare å opprettholde inntektene våre, sikre konkurransekraften, og samtidig få maksimalt ut av ressursene vi bruker i felleskapet.

Vi må gjøre det i en verden der teknologien raskt endrer forutsetningene for nesten alt.

Da nytter det ikke å være middels gode.

Vi vet at inntektene fra olje og gass vil bli mindre, og at et bærekraftig velferdssystem må ha andre finansieringskilder.

Derfor har min regjering ført en politikk som skal skape de nye jobbene og gjøre oss til et av Europas mest nyskapende land i løpet av de neste ti årene.

For å bli en digital vinner må vi samarbeide enda bedre mellom stat, kommune og privat sektor. Mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Altså trepartssamarbeidet i arbeidslivet.

Men næringslivet må selv digitalisere.
Vår jobb som politikere er å legge til rette,
for eksempel ved å opprette 1500 nye studieplasser innen IKT,
ved å ha koding på skolen (- og i Revidert nasjonalbudsjett for en uke siden har regjeringen lagt inn 90 millioner kroner på den teknologiske skolesekken), ved å ha rammebetingelser som gjør at selvkjørende biler kan tas i bruk,
ved å være først ute i verden med autonome skip, ved å ha et konkurransedyktig skattenivå – og ved å si ja til private krefter innen velferden.

For å bidra til digitaliseringen av næringslivet har regjeringen startet en Digital 21-prosess, som skal samle akademia, forskning, næringsliv og det offentlige i en felles, fokusert satsing på Norges digitale muligheter.

Gjennom samarbeid kan vi både utvikle enda bedre offentlig velferd og samtidig legge grunnlaget for nye eksportnæringer og arbeidsplasser i Norge.

Også på andre områder ligger løsningen i å bygge videre på ting vi allerede er gode på. Jeg vil nevne fire av dem her.

Det første er kompetanse.
Utdanning og kompetanse er nøkkelen til fremtidens verdiskaping. Det er ikke noe nytt, at en Høyre-leder sier det.

Det er sånn at velstandsveksten som gjorde dagens samfunn mulig var bygget på kunnskap, forskning og innsatsen til en høyt utdannet befolkning.
Det kommer selvfølgelig også til å gjelde fremtidens samfunn.

Og kravet til kompetanse vil øke enda mer fremover.

Derfor har kunnskap vært et av regjeringens hovedsatsingsområder fra dag én.

Vi er nødt til å sørge for at flere arbeidstakere som har behov for oppdatering av kunnskap og utdanning innenfor nye områder, får det også etter at de har etablert seg i arbeidslivet. Det må bli enklere for ufaglærte, faglærte og akademikere må sikres mulighet til å oppdatere seg og få ny kompetanse gjennom hele yrkeslivet.

Et virkemiddel vi ønsker å ta i bruk er KompetanseFUNN, som gjør at man får skattelettelser for investeringer i medarbeidernes kompetanse. Vi har også nylig lagt fram landets første kompetansepolitiske strategi – i samarbeid med partene i arbeidsliv, som nettopp har som mål å løfte kompetansen til hele den voksne befolkningen.

Evne til kritisk tenkning og kildekritikk blir viktigere, når informasjonstilfanget er nærmest ubegrenset og det kan være vanskelig å skille mellom seriøse og useriøse avsendere.

Regjeringen og partene i arbeidslivet har for første gang i historien utarbeidet en Nasjonal kompetansepolitisk strategi, der målgruppen rett og slett er hele den voksne befolkningen.

Vi skal sørge for at vi tilpasser tilbudet bedre til arbeidslivets behov. Ingen arbeidstakere skal oppleve å gå ut på dato.
Det er målsetningen til denne regjeringen, og derfor foreslo vi i forrige uke i revidert nasjonalbudsjett å satse 10 millioner kroner til utvikling av løsninger som sikrer påfyll av digital kompetanse i arbeidslivet.

Det andre er bedriftenes rammevilkår.
Dette er heller ikke nytt at en Høyre-leder argumenterer for satsing på kunnskap og gode rammevilkår for bedrifter. Men det blir ikke mindre viktig av den grunn.

Mange norske arbeidsplasser forsvinner som følge av teknologisk utvikling, lavere oljepris og andre endringer, men teknologien gir også muligheter til å skape nye.
Da må vi sikre gode vilkår for gründere, innovasjon og nye arbeidsplasser i små og store bedrifter.

Derfor endrer vi skatten på arbeid, overskudd og eierskap i bedriftene og sikrer bedre vilkår for gründere. Det skal lønne seg å skape nye arbeidsplasser i Norge.

Vi prioriterer næringsrettet forskning og forskning på muliggjørende teknologier, som IKT, bioteknologi, nanoteknologi og avanserte produksjonsprosesser.

Så må jeg legge til et lite hjertesukk!
Det er fint at vi har en internasjonalisert universitetsstruktur i Norge, men vi må ha flere nordmenn som også går de tunge veiene. Flere som har tenkt å bli, og bidra til det norske arbeidslivet og samfunnslivet fremover. På tunge realfagsområder.

Vi endrer regelverk for å gjøre det mulig å teste ut nye løsninger, som selvkjørende biler.
Et kontinuerlig arbeid med revisjon av regelverk og sikkerhetstiltak i lys av ny teknologi vil være normalen fremover. Alt dette må vi gjøre enda mer av.
Det er en utfordring for oss politikere å henge med på regelverket når teknologien går så raskt.

Regjeringen har også etablert en egen strategiprosess sammen med partene i arbeidslivet for økt digitalisering på tvers av næringer og bransjer.

Det tredje er at Norge fortsatt skal være ledende på digitalisering av offentlig sektor.
Vi gjennomfører en rekke reformer for å gjøre Norge klart for fremtiden.

En grunn til det er at vi må sikre at vi har tilstrekkelig store og solide fagmiljøer i både staten og kommunene for å kunne digitalisere, sikre gode tjenester til alle og håndtere nye utfordringer.

Det sender vel ikke sjokkbølger gjennom forsamlingen at en statsminister fra Høyre jobber for en bedre og mer effektiv offentlig sektor heller, men det er altså enda viktigere når teknologien endrer seg.

De fleste av dere syns sikkert vi er alt for treige, men vi skårer faktisk veldig høyt på digitalisering.
Vår offentlige sektor er blant de ledende i verden på digitalisering,
og nå øker vi tempoet i digitaliseringen enda mer.

Vi er i full gang med ytterligere digitalisering av offentlig sektor.
NAV skal digitaliseres. Skatteetaten har allerede digitalisert mye, men vil gjøre enda mer.
I helse- og omsorgssektoren går man mot én innbygger – én journal,
og allerede kan du bestille resepter og sjekke din pasientjournal på den nasjonale helseportalen helsenorge.no.
Både sykehus og kommuner investerer store summer i IKT, og vi har opprettet Direktoratet for e-helse

I helsevesenet går man mot én pasient – en journal,
og allerede kan du bestille resepter  og sjekke journalen på nett.
I år investerer vi 2 milliarder kroner i IKT-investeringer i sykehusene, og vi har opprettet direktoratet for e-helse
– nettopp for å øke hastigheten på digitaliseringen av helsevesenet.

Dette er bare noen eksempler på alt arbeidet som er i gang.

Vi skal beholde ledertrøyen og sikre både innbyggere og næringsliv et digitalt tjenestetilbud i verdensklasse.

Vi har gitt alle departementer frist ut dette året på å planlegge hvordan alle egnede tjenester skal gjøres tilgjengelig digitalt.

Vi har innført obligatorisk leder- og teknologiopplæring for alle ledergrupper i departementene og alle topplederne i de statlige etatene.

Noe av det viktigste vi gjør er å lage felles komponenter og standarder på stadig flere områder. Vi bygger nå en solid og moderne digital grunnmur for det offentlige Norge.

Dette er forutsetningen for at offentlige systemer skal snakke sammen, for at vi bare skal be innbyggere og bedrifter om informasjon én gang. Og så er det viktig at vi samarbeider med privat sektor.

Vi vil la nyskapende bedrifter og gründermiljøer være med å utvikle det offentlige tjenestetilbudet. Vi tror ikke at innovasjon skjer ofte nok, og godt nok, hvis det skal skje i offentlige kontorer, uten samarbeid med andre.

Derfor har vi innført nøytral moms i staten, slik at momsen ikke skal gjøre det dyrere å kjøpe en tjeneste fra en privat bedrift, enn å produsere den selv.

Vi har endret innkjøpsregelverket og endrer nå måten staten gjør innkjøp på.

Vi skal ikke bare spørre om pris på en gitt løsning, men også om nye og bedre løsninger. Slik at staten også er med på å drive innovasjonen fremover.

Da bidrar vi også til å skape nye innovasjonsmiljøer, nye eksportbedrifter og gode, norske arbeidsplasser.

Det fjerde er at det offentlige skal forvalte data bedre.
Det offentlige forvalter en stor mengde data på vegne av innbyggerne.

Tilgang på store datamengder gir mulighet for analyse, forskning og utvikling av nye tilbud og tjenester til beste for samfunnet og individet, både i offentlig og privat regi.

Norge er i en unik posisjon i verden med det kunnskapsgrunnlaget vi har samlet gjennom helseregistrene og andre kilder til helsedata.
Vi har i mange år vært flinke til å samle data og bruke dem til forskning.

Den posisjonen må vi jobbe godt for å beholde fremover.

Bedre samordning og utnyttelse av helsedata kan gi store gevinster både for den enkelte pasient og for helsetjenesten.

Det hjelper oss også til å forstå hva som påvirker helsen i befolkningen, og det hjelper oss til å planlegge framtidens behov for helsetjenester.

Tidligere besto helsetjenestens teknologi av mange enkeltstående systemer som ikke kunne snakke sammen.
Status er nå at de aller fleste aktørene i helsetjenesten kan kommunisere elektronisk.

Direktoratet for e-helse har med støtte fra Forskningsrådet etablert et program for å forenkle tilgangen til helsedata og legge til rette for avanserte analyser på tvers av helseregistre, grunndata, journaler og andre kilder til helseopplysninger.

Den største utfordringen er ikke at vi mangler data, men at vi i større grad må utnytte de nye mulighetene til å ta datamaterialet i bruk.
Dette jobber vi med nå.

Flere sykehus har startet prosjekter for å prøve ut hvordan maskinlæring og kunstig intelligens kan bidra til bedre bruk av helsedata.

Vi skal lære av prosjektene og finne ut hvordan sektoren kan bruke teknologien bedre og bredt.

Målet er å endre IKT-systemene på sykehus fra å være et lager for pasientinformasjon til beslutningsstøtte for pasientbehandling.

Dette må vi klare uten å gå på akkord med personvernet.
Det er en utfordring.

God forvaltning av data handler også om å sørge for at uvedkommende ikke har tilgang, at opplysninger som skal slettes faktisk blir slettet og at opplysningene brukes riktig.

Det er verdt å nevne at vi i revidert nasjonalbudsjett derfor la inn en 15 millioner til styrking av forskning og utdanning på IKT-sikkerhet og kryptologi.

På mange områder oppstår personvernutfordringene helt uavhengig av hva det offentlige gjør – og må uansett håndteres.

Mange av oss registrer for eksempel store mengder personlige helsedata gjennom bruk av sensorer og apper fra ulike kommersielle tilbydere i dag.

Alle har nok ikke like god oversikt over hvor disse dataene lagres og hvordan de kan bli brukt til enhver tid.

Fremover styrker vi enkeltpersoners rettigheter til egne data gjennom ny personvernlovgivning.

Det du deler med helseappen din burde det også være mulig å dele med legen hvis du ønsker det.
I alle fall hvis legen kan gi deg bedre helsehjelp av det.

For å oppsummere…

Teknologien endrer ikke det overordnede målet, eller våre grunnleggende behov, hverken som individer eller samfunn. Men den endrer forutsetningene for å komme dit.

For å ta vare på det gode samfunnet vårt og gjøre flere ting raskere må vi opprettholde inntektene, sikre konkurransekraften, og få maksimalt ut av ressursene vi har.

Det krever at vi omstiller oss, at vi utnytter mulighetene teknologien gir og tar tak i utfordringene den skaper.

For meg handler ikke dette om å ha en politikk for digitalisering, men om å ha en politikk for Norge, for fremtiden og hvordan vi sørger for at vi klarer å skape det bærekraftige velferdssamfunnet som jeg håper på at vi kan gi til våre barn og barnebarn.

Det dreier seg om at vi er med på toget om teknologi, men aldri slipper fokuset på menneskene og innbyggerne i Norge, som er det viktigste for politikken i dette samfunnet.

Norge skal vinne på digitalisering. Vi skal sikre at vi fortsatt er et av verdens beste land på kunnskap, at bedriftene våre lykkes, at det skapes arbeidsplasser.

Samtidig skal vi modernisere offentlig sektor og utvikle enda bedre tjenester til innbyggere og bedrifter.

Det går ikke av seg selv.
For å lykkes må vi settes oss høye mål, våge å stille krav og gjøre endringer.
Vi må jobbe sammen på tvers av stat, kommuner og bedrifter.

Vi åpner opp staten for mer samarbeid, og vil bruke de beste ideene uansett hvor de finnes.
Samtidig stiller vi klare krav til både statlige etater og kommuner.

I årene fremover vil vi øke tempoet enda mer, forske mer, lære mer, dele mer.  Vi skal lykkes sammen.

Takk for meg.