Plastforurensning kan reduseres med 90 prosent innen 2040

- Plastforurensning finnes overalt. Uten nye, effektive kontrolltiltak vil plastforurensning nesten dobles de neste 20 årene. Nå har vi muligheten til å få på plass en effektiv plastavtale innen utgangen av 2024. La oss samarbeide for å redusere produksjonen og forbruket av plast, sikre en trygg sirkulær omstilling og stanse plastforurensningen innen 2040, for å beskytte menneskers helse og miljøet, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Rapporten Towards Ending Plastic Pollution by 2040: 15 Global Policy Interventions for Systems Change,  som er bestilt av Nordisk ministerråd for miljø og klima og utarbeidet av Systemiq, advarer mot økende plastforurensning dersom globale politiske tiltak ikke iverksettes snarest. I rapporten foreslås en pakke med 15 globale politiske tiltak på tvers av plastens livssyklus. Effektiv implementering er avhengig av felles globale regler i den globale avtalen mot plastforurensningen.

Uten nye tiltak vil produksjonen av plast kunne øke med to tredeler, plastforurensning vil nesten dobles og CO2-utslipp vil kunne øke med 63 prosent innen 2040, sammenlignet med tall for 2019.

Uten nye forsterkete tiltak finner rapporten at:

• Produksjonen av ny plast vil kunne øke med hele 66 prosent, fra 430 millioner tonn i 2019 til 712 millioner tonn i 2040
• Plastforurensning og utslipp av mikroplast kan nesten dobles, fra 110 millioner tonn i 2019 til 205 millioner tonn i 2040.
• CO2-utslipp vil kunne øke med 63 prosent, fra 1,9 Gt CO2e i 2019 til 3,1 Gt CO2e i 2040.

Den beregnede effekten av de politiske tiltakene som presenteres i rapporten, er blant annet:

• 30 prosent reduksjon i den globale produksjonen av ny plast innen 2040, sammenlignet med 2019 (eller 60 prosent sammenlignet med 2040-nivået i et scenario der man fortsetter som nå), hovedsakelig gjennom å fremme gjenbruk og gjenvinning og begrense bruken av engangsplast. Enkelte utviklede økonomier vil kunne redusere forbruket med mer enn 60 prosent, mens en del utviklingsland vil kunne få en økning med opptil 50 prosent som følge av vekstfaktorer.
• 90 prosent reduksjon i plastforurensning og utslipp av mikroplast årlig innen 2040 sammenlignet med 2019, drevet av reduksjon, eliminering og økt sirkularitet.
• Sju ganger så mye global gjenvinning innen 2040, en økning fra 29 millioner tonn i 2019 til
  201 millioner tonn i 2040, som oppnås gjennom gjenvinningsmål, regler for produktutforming, ordninger for utvidet produsentansvar (EPR) og avgifter på produksjon av ny plast.
• Kontrollert avfallshåndtering vil trenges for avfall som ikke kan forebygges eller gjenvinnes. Enkelte utviklede land vil kunne oppnå en reduksjon på 46 prosent av kontrollerte avfallsvolumer, mens en del utviklingsland vil få en økning på 74 prosent sammenlignet med 2019-nivåene som følge av rask befolkningsvekst og økonomisk vekst som overstiger innføringen av forbedrede tiltak.
• CO2-utslippet vil i 2040 være de samme som i 2019, men vil representere 40 prosents reduksjon i utslippene fra det globale plastsystemet sammenlignet med 2040-nivåene i et scenario der man fortsetter som nå. Det vil kreves ytterligere tiltak for en større reduksjon i produksjonen av ny plast og CO2-fri kraftforsyning eller elektrifiserte produksjonsprosesser for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
• Innføring av de foreslåtte politiske løsningene kan gi viktige innsparinger i samlet offentlig pengebruk i tidsrommet 2025–2040 som følge av redusert plastavfall som kommunene samler inn og håndterer. Slike innsparinger vil imidlertid først og fremst gjelde regioner med en eksisterende infrastruktur, mens de som i dag mangler infrastruktur, fremdeles må øke sin pengebruk.

Selv med disse tiltakene vil 13 millioner tonn plast fortsatt komme på avveie i naturen, herunder fem millioner tonn mikroplast, med negative konsekvenser for både menneskers helse og miljøet. Rapporten viser at det trengs mer ambisiøse tiltak for at plastsystemet skal bidra til å nå målene i Paris-avtalen, stanse all plastforurensning og å adressere alle aspekter ved plastforurensning, slik som risiko for helse og biologisk mangfold, miljøgifter og en rettferdig omstilling.

Den fremhever også betydningen av en giftfri sirkulær økonomi og retter søkelyset mot helserisikoen som plast medfører, særlig for sårbare grupper som eksponeres for giftige kjemikalier gjennom plastens levetid. I tillegg finner den at det haster å få på plass ny forskning og innovasjon for å begrense utslipp av mikroplast, oppskalere gjenbruksmodeller, utvikle sortering og gjenvinning og introdusere trygge alternative materialer, i tillegg til utvikling av vitenskapelig forskning og data som støtter utformingen av politikk.