Internasjonal terror er fortsatt en trussel mot vår egen sikkerhet

I februar 2014 invaderte Russland Krim. Et halvt år senere startet Jens Stoltenberg i jobben som Natos generalsekretær. Russlands aggresjon har preget hans arbeid i alliansen.

Det gjør det i aller høyeste grad fortsatt. Stoltenberg har bidratt vesentlig til alliert samhold i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden andre verdenskrig.

Men rett før han tiltrådte skjedde det noe som også fikk stor plass: Isil opprettet sitt kalifat.

Når støtten til Ukraina tar så mye av vår oppmerksomhet, er det avgjørende for vår sikkerhet at internasjonal terrorisme ikke blir en blindsone i norsk sikkerhetspolitikk.

Ukraina-krigens store globale konsekvenser kan bidra til økt rekruttering til ulike terrorgrupper.

Norske styrker i Jordan

Vi må alltid søke etter årsakene til terror og jobbe forebyggende.

Men får terrororganisasjoner først etablert seg med kontroll over et territorium, som Isil i Syria og Irak i 2014, eller med beskyttelse av en regjering, slik al-Qaida fikk i Afghanistan før 11. september 2001, er det lite annet som hjelper enn militærmakt.

Norske soldater bidro i mange år i kampen internasjonal terror i Afghanistan.

Diskusjonen vil nok fortsette om hvorvidt vi skulle trukket oss ut raskere etter at al-Qaida hadde mistet fotfeste og beskyttelse – eller om vi skulle blitt lengre for å bygge det afghanske samfunnet videre.

Vårt bidrag handlet om å stille opp i solidaritet for Nato fordi USA var rammet av terror 11. september.

Men det handlet også om å hindre at vi selv ble rammet av internasjonal terror planlagt under beskyttelse av Taliban-regimet i Afghanistan.

Jeg var nylig i Jordan, en viktig alliert i kampen mot terror og en partner i arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme. Der møtte jeg de norske styrkene i den USA-ledede globale koalisjonen mot Isil.

Det er ikke mer enn fem år siden koalisjonens militære innsats bidro til at Isil måtte oppgi kontroll over store landområder i Syria og Irak.

Alvorlige forbrytelser

I flere år tiltrakk Isil seg fremmedkrigere fra store deler av verden, også fra Norge. Isil gjennomførte alvorlige forbrytelser mot sivilbefolkningen, ikke minst uhyrlige overgrep mot jesidiene.

Isil gjennomførte sofistikerte angrep utenfor sitt territorium, og Europa opplevde en bølge av terrorangrep.

Vi husker angrepet på havnepromenaden i Nice i 2016, på Frankrikes nasjonaldag: 86 mennesker ble drept og flere enn 400 ble skadet. Rettssaken pågår nå i Paris. De etterlatte lever fortsatt med dype savn etter sine kjære.

Terroristenes herjinger bidro til enorme humanitære konsekvenser.

Men kurderne og irakerne ba ikke om tepper og matutleveringer i kampen mot Isil. De ba om militær støtte.

Takket være iherdig alliert innsats, mistet Isil territoriell kontroll og ble betydelig svekket. De har i dag begrenset evne til å bruke området som base for planlegging av angrep, også mot vestlige land.

Men gjennom media og etterretning ser vi at viljen til å drive terror fortsatt er der.

Og Isil utgjør fremdeles en trussel i Syria og Irak. De underliggende årsakene til voldelig ekstremisme, som økte matvarepriser, økonomisk usikkerhet og skjøre styringssystemer, har økt mange steder.

Isil har blitt sterkere i Afrika

Jeg ser med stor uro på utviklingen i andre sårbare stater og konfliktområder, hvor terrorgrupper har gode vekstvilkår. Gruppene utnytter svakheter i styresett og folks opplevelse av marginalisering og urettferdighet.

Nøden som kommer i kjølvannet av arbeidsledighet og prisstigning, kan gi gode vekstvilkår for marginalisering og hat. Også i Afghanistan synes Isil og al-Qaida å ha styrket sin stilling det siste året.

Da jeg deltok på møte i anti-Isil-koalisjonen i Marokko i vår, var det oppblomstringen i Sahel-beltet sør for Sahara som ble viet størst oppmerksomhet.

I en rekke afrikanske land ser vi også at lokale ekstremistiske grupperinger med koblinger til Isil og al-Qaida får kontroll over store områder.

De gjennomfører brutale angrep både mot myndigheter og lokalbefolkning. Derfor har den globale anti-Isil-koalisjonen det siste året utvidet innsatsen til Afrika.

Det er avgjørende at vi viderefører denne innsatsen mot terrorisme slik at de ikke får konsolidert kontroll over landområder.

For internasjonal terrorisme er geografisk avstand av mindre betydning. Vi kan alle bli rammet.

Langsiktig innsats mot terrorisme

Voldelig jihadistisk propaganda spres på nett i stort omfang. Dette øker faren for at enkeltindivider blir radikalisert og motivert til å gjennomføre terrorangrep.

Europeiske sikkerhetstjenester har gjennom effektivt samarbeid avverget mange planlagte angrep de siste årene. Dessverre får de ikke stanset alle.

Terrorisme og voldelig ekstremisme må bekjempes og forebygges gjennom langsiktig og målrettet innsats.

På dette området er det viktig å se vårt internasjonale engasjement i sammenheng med nasjonale tiltak. Vi må jobbe helhetlig med integrering og forhindre sosial ekskludering, utenforskap og andre faktorer som øker faren for radikalisering.

Det er få andre utfordringer som krever så sammensatte tiltak som kampen mot voldelig ekstremisme. Den pågår i hverdagslivet vårt, i holdninger, i lokalpolitikk og i utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Flere spor i kampen mot terrorisme

Vi har bygget tung kompetanse i Forsvaret, Politiet, PST, og departementene i samarbeid med de internasjonalt anerkjente fagmiljøene ved Forsvarets forskningsinstitutt og Senter for ekstremismeforskning (C-Rex).

Denne kompetansen har det tatt lang tid å bygge opp, og den må vedlikeholdes.

Også FN har en viktig rolle i bekjempelsen av terrorisme. I Sikkerhetsrådet leder Norge sanksjonskomiteen for Isil og al-Qaida. Gjennom målrettede sanksjoner svekkes disse terrorgruppenes evne til å gjennomføre nye angrep.

Kampen mot terrorisme må føres langs flere spor. Kapasitetsbygging og militær tilstedeværelse, som de norske styrkene jeg traff i Jordan er et eksempel på, bidrar til regional stabilitet.

Russlands krigføring i Ukraina krever økt satsning på forsvars- og sikkerhetspolitikken. Vi bygger opp beredskap og allianser. Det gir oss også et enda bedre utgangspunkt for å ivareta andre sikkerhetsinteresser.

Kampen mot terror må fortsette parallelt med de utfordringene Russlands invasjon av Ukraina stiller oss overfor.