IPCC: Allerede store konsekvenser av klimaendringene

I dag publiserte FNs klimapanel sin synteserapport som oppsummerer alle rapportene de har gitt ut siden 2018. FNs klimapanels rapporter er det mest anerkjente kunnskapsgrunnlaget om klimaendringene.

Dette er noen av hovedkonklusjonene i rapporten:

• Klimaendringene har allerede ført til betydelige skader og tap av økosystemer på land, ferskvann, kyst og hav.
• Vi har det vi trenger av kunnskap, verktøy og kapital til å begrense klimaendringene.
• Verden vil sannsynligvis passere 1,5 grader før 2040, og funn fra FNs klimapanel tyder på at det vil kunne skje allerede mellom 2030 og 2035. Kunnskapen er nå sikrere på at det blir verre konsekvenser ved lavere oppvarming.
• Selv om temperaturen bare midlertidig skulle øke over 1,5 grader, vil noen endringer som finner sted i naturen være irreversible. Slik som varmtvannskoraller som allerede er sårbare i dag og vil kunne forsvinne.
• Det er viktig å jobbe samtidig med utslippsreduksjoner, klimatilpasning, bevaring og restaurering av natur og bærekraftig utvikling.

- Rapporten fra FNs klimapanel er nok et alvorlig varsku. Den viser at klimaendringene og tap av natur er to av de største utfordringene vi står overfor, og at de to henger tett sammen. Tap av natur gjør samfunnet i dårligere stand til å håndtere et endret klima og hyppigere ekstremvær. Vi må derfor løse både klima- og naturkrisen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Klimatilpasning er nødvendig

FN-rapporten viser at ekstremvær og flom, skred og oversvømmelser koster samfunnet store summer og kan innebære risiko for liv og helse. Lengre perioder med tørke og høye temperaturer vil skape nye helseutfordringer og kreve omstilling i landbruket.

-I Norge har vi et godt utgangspunkt for å omstille oss til å bli et klimarobust samfunn, men det krever målrettet innsats, samarbeid og god planlegging. Og alle må bidra – vi som myndigheter, næringsliv, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, sier Eide.

Klimapanelet bekrefter at klimatilpasning nytter, og at slike tiltak har redusert de negative konsekvensene av klimaendringene flere steder. Klimatilpasning gir positive utslag på jordbruk, helse, matsikkerhet, levevilkår og naturmangfold.

Klimapolitikken har effekt

Klimapanelet sier at det haster med omfattende endringer av alle sektorer og systemer. Det finnes mange gjennomførbare løsninger, fra billige tiltak til dyrere teknologier. Redusert avskoging, restaurering av skog og økosystemer som tareskog i havet er viktige naturbaserte løsninger som fanger og lagrer karbon. Sammen med sol- og vindkraft er slike tiltak beregnet å ha størst potensial for utslippsreduksjoner, globalt sett.

Verdens CO2-utslipp må nå netto null rundt år 2050 for å holde 1,5 graders målet . Det vil si at utslippene må reduseres så mye at vi har minst like mye opptak som utslipp. Rapporten etterspør politisk forpliktelse, klare mål og koordinering på tvers av politiske områder. Den sier også at mange politiske virkemidler har vært vellykkede globalt, som for eksempel  tiltak for energieffektivisering, redusert avskoging og innføring av ny klima- og miljøvennlig teknologi.

- Regjeringen gjør det dyrere å forurense ved å trappe opp CO2-avgiften videre mot 2000 kr i 2030 og har blant annet økt bevilgningen til Enova med over 60 prosent siden regjeringen tiltrådte. Hele virkemiddelapparatet får nå en ny, grønn drakt slik at statens finansielle bidrag trekker i en grønnere retning. Klimapolitikken må forsterkes år for år, noe regjeringens nye klimastyringssystem med blant annet klimabudsjetter i grønn bok bidrar til, sier Espen Barth Eide.

 

Faktaopplysning

Regjeringen oppskalerer nå innsatsen for klimatilpasning, og vil legge frem en ny stortingsmelding om temaet i løpet av året.

Les hele rapporten her.