Norge kan ikke vedta sanksjoner alene
Tale/innlegg | Dato: 03.10.2022 | Utenriksdepartementet
Av: Tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (innlegg på tv2.no, 3. oktober)
Det er ikke norsk politikk å ensidig vedta sanksjoner; sanksjoner og restriktive tiltak er mest effektive når de vedtas av flere land.
Jeg deler Mahmoud Farahmands sinne og frustrasjon over det tragiske dødsfallet til Mahsa Amini og situasjonen for kvinner i Iran.
Vi har reagert sterkt og tydelig på dødsfallet og på situasjonen for iranske kvinner, blant annet da jeg møtte Irans utenriksminister i New York 22. september. Også statsminister Jonas Gahr Støre har uttrykt sin medfølelse med Mahsa Aminis familie og at han er svært bekymret for kvinners rettigheter i Iran.
Det er ikke norsk politikk å ensidig vedta sanksjoner; sanksjoner og restriktive tiltak er mest effektive når de vedtas av flere land. Norge er folkerettslig forpliktet til å følge FNs sanksjoner mot Iran. Vi er i tillegg tilsluttet EUs restriktive tiltak for Iran. De restriktive tiltakene mot Iran er regulert i Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran. Der slås det fast at alle formuesgoder som tilhører eller kontrolleres av personer, enheter og organer som er navngitt i FNs sikkerhetsråds resolusjoner skal fryses. Det er også et forbud mot å selge, levere, overføre eller eksportere, direkte eller indirekte, utstyr som kan brukes til intern undertrykkelse etter nærmere bestemte retningslinjer.
Jeg er enig med Farahmand at det ikke bare er håndhevelse av hijabpåbudet som er problematisk. Kjernen i vårt arbeid for kvinner og jenters rettigheter og likestilling, er nettopp å øke deres handlingsrom, selvbestemmelse og makt. Hvordan man kler seg, bør være den enkelte kvinnes eget, selvstendige valg, uten tvang og sosial kontroll. Ingen skal risikere å bli banket opp fordi hun har tatt på seg hijaben feil, eller fordi hun velger å gå uten hijab.
Dersom situasjonen skal bli bedre for kvinner og alle andre som bor i Iran, må vi fortsette å engasjere oss. Ved å møte myndighetene, støtte de som blir rammet, forhandle i FN og bruke så mange anledninger som mulig til å uttrykke oss. Vi må også videreføre dialogen om menneskerettigheter med iranske myndigheter – i direkte møter og i FN, og vi vil fortsette å sette fokus på kvinners menneskerettigheter i Iran.