Jernbanetalen 2025

Foto: Tor Midtbø / Samferdselsdepartementet

Velkommen både til dere som sitter her og til dere som følger oss digitalt.

Som samferdselsminister har jeg det øverste ansvaret for jernbanen i Norge.

Sammen med dere andre i jernbanefamilien skal vi sørge for at folk kan bo der de ønsker, og at de kan komme seg til jobb – og tilbake igjen. I tide til middag og til tid med ungene sine. Sammen får vi mat og varer frem dit de skal.

La det ikke være noen tvil, dette er et ansvar jeg ikke tar lett på, og jeg forventer mye av dere.

Derfor har jeg samlet dere som er ledere for å presentere regjeringens prioriteringer for 2025. Det er helt avgjørende at vi leverer på dette for å få jernbanen til å fungere best mulig i året – og årene – som kommer.

Jeg starter med en gladnyhet.

Aldri har så mange tatt toget i Norge som i fjor. Prognoser fra Jernbanedirektoratet viser at vi hadde 83 millioner togreiser.

Det er 5 millioner flere reiser enn i 2023.

Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2012 for å finne året da vi for første gang passerte 60 millioner reiser. På drøyt ti år har det økt med 30 prosent.

Store summer har blitt brukt på å modernisere jernbanen. Vi de siste årene brukt mer penger over statsbudsjettet enn på veldig lenge. Bevilgningene ligger nå på over 30 milliarder kroner i året.

Denne jernbanerevolusjonen er på ingen måte over. Det står tilbudsforbedringer i kø de kommende årene.

For eksempel på InterCity-strekningene på Østlandet. Om noen år vil reisehverdagen bli bedre med raskere reiser og flere avganger mellom Oslo og Tønsberg, Hamar og Moss. Vi prioriterer å ferdigstille indre InterCity til Fredrikstad. Det skal også jobbes videre med tilbudsforbedringer på ytre InterCity, for eksempel på Vestfoldbanen. 

På Trønderbanen skal det bygges for å skape et bedre togtilbud i trondheimsområdet. I tillegg skal det bygges ny jernbane østover fra bergensregionen.

Dette åpner opp helt nye muligheter for å bo og jobbe der man vil. Og det hårete målet er selvsagt at enda flere reisende skal velge toget fremover.

I jernbanetalen i fjor var jeg ambisiøs og sa at flere tog skulle være i rute. Slik gikk det dessverre ikke. Det ble flere forsinkelser og innstillinger i fjor enn i 2023.

Det er likevel ikke noe alternativ å ikke være ambisiøs. Jeg har ikke tenkt til å skrote punktlighetsløftet. Ambisjonene mine for jernbanen er – og må være – høye. Min jobb er å få togene til å gå, og det på tid.

Det er også deres jobb. Alle som tar toget fortjener en regjering og en samla jernbanesektor som er ambisiøs på deres vegne.

Vår viktigste oppgave i 2025 og fremover er å fikse jernbanen. Vi må få den til å fungere bedre – både for passasjerer og godstransporten.

Jeg er optimist på vegne av jernbanen. Vi vet hva som skal til. Når vi reparerer eller skifter ut deler på jernbanen – altså vedlikehold og fornyelse – så får vi gode resultater. Men det tar tid.

I flere tiår har jernbanen blitt tatt for dårlig vare på. Ulike regjeringer og skiftende storting har ansvar for det.  

I fjorårets jernbanetale lovte jeg å prioritere vedlikehold og fornying. Dette løftet har jeg holdt. Både i Nasjonal transportplan for perioden 2025-2036 og i jernbanebudsjettet for i år.

I statsbudsjettet for i år er bevilgningen til drift og vedlikehold økt med 26 prosent fra i fjor. For fornying av infrastrukturen er veksten på hele 38 prosent. Det er mye.

Når Stortinget bevilger flere milliarder kroner mer til å vedlikeholde og fornye infrastrukturen, forventer jeg – og selvsagt befolkningen – at pengene både brukes effektivt og gir resultater. Det vil kreve mye av Bane NOR de neste årene for å vise passasjerene at fellesskapets midler bidrar til konkrete forbedringer, og det forventer jeg også.

For første gang på lenge settes det nå av mer penger til å ta vare på jernbanen enn til nye store utbygginger. Denne retningen vil regjeringen fortsette med – fordi vi vet at det er dette som skal til for at toget skal bli til å stole på.

Før jul fikk vi en rapport fra Jernbanedirektoratet med 50 tiltak som skal bidra til bedre punktlighet. Aktørene i sektoren hadde gitt innspill. Jeg vil takke alle dere i jernbanefamilien som har vært med på å snu alle steiner og peke på tiltak som kan gjøre jernbanen mer driftsstabil.

Det fine er at noen av disse tiltakene også kan gi god effekt på kort sikt.
Et eksempel på dette er bedre vinterberedskap til perioder med stort snøfall, med flere brøytemaskiner, økt bemanning og ved behov færre avganger. Håndteringen av store snømengder har vært mye bedre etter nyttår enn den var på starten av fjoråret.

Så kommer vi selvsagt ikke unna at det vil bli nye forsinkelser og innstillinger.

Første juledag sto togene over hele landet stille i nesten et halvt døgn. Det er alvorlig, og fikk store konsekvenser for mange. Jeg forstår godt at mange lurer på hvordan en feil kan få så store konsekvenser.

Vi må lære av hendelsen. Jernbanetilsynets brede tilsyn og Bane NOR sin egen evaluering vil vise hva som gikk galt og danne et grunnlag for å unngå at det samme skjer igjen.

Når uforutsette ting som dette skjer, er det i grunn det samme hvem som får skylda; om det er Bane NOR eller andre. Oppfatningen blant passasjerer og dem som følger med i media er dessverre at jernbanen ikke fungerer godt nok. Jeg vil minne om at vi har et felles ansvar for tilliten til jernbanen . Vi må bruke hver eneste dag det neste året på å motbevise den oppfatningen.

Jeg forventer at kundeinformasjonen ved avvik blir bedre, slik at de reisende får riktig og rask beskjed om hva som skjer og hvordan de skal komme seg videre. Det er også viktig for tilliten at passasjerene føler seg trygge på at det finnes alternativ transport, og at det er gode ordninger for dekning av nødvendige utlegg.   

Jeg har allerede vært inne på at jernbanen krever en smule tålmodighet og et langsiktig perspektiv. I NTP la vi frem en jernbanestrategi. Denne staker ut en ambisiøs kurs frem til 2050.

Strategien er å satse kraftfullt på strekninger der toget er det beste svaret. For persontransport er toget den beste transportløsningen i og mellom byområder, for gods er det på lange strekninger.

Den økende etterspørselen etter persontransport er størst i byområdene, og aller størst på Østlandet. Her har det blitt satset stort på jernbane de siste ti årene.

Dette er helt nødvendig. For når Statistisk sentralbyrå ser inn i krystallkula, ser de at vi vil være over 6 millioner mennesker i Norge i 2060.

Bare på det sentrale østlandsområdet forventes det at befolkningen øker med 350 000 innbyggere. En stor del av disse er i arbeidsfør alder som skal flytte seg frem og tilbake til jobb.

Disse passasjerene vil få et mye bedre tilbud etter hvert som de nye togene vi har bestilt kommer på plass. Det vil gi plass til flere reisende om bord. Og – ikke minst: Med nye tog blir det færre feil.

Vi må sørge for at vi utnytter plassen på jernbanen best mulig – for flest mulig. Det er ikke minst viktig her Oslo, særlig i Oslotunnelen, hvor det ikke plass til flere tog på sporet. For å løse problemet, må vi sørge for å få flere passasjerer på de togene som det faktisk er plass til på sporet.

Det er derfor allerede bestemt at kapasiteten i jernbanenettet som Flytoget nå bruker, skal brukes til å styrke togtilbudet på hele Østlandet. Dette skal gjøre hverdagen enklere for pendlere som ikke skal til Oslo lufthavn, samtidig som det vil være like mange avganger til og fra flyplassen som i dag. De viktigste fordelene vil da bli at det blir mindre ventetid før neste tog kommer, bedre plass ombord og at passasjerene kan bruke Ruter-billett på alle togene.

Oslotunnelen mellom Oslo S og Skøyen er jernbanenettets største flaskehals. Brannen ved Nationaltheatret stasjon i november viste tydelig hvor sårbart systemet er, fordi all trafikk gjennom sentrum stoppet opp. 

I ny NTP har vi prioritert planlegging og anleggsstart for en ny rikstunnel, som kan stå ferdig på begynnelsen av 2040-tallet.

I året som gikk var det flere ulykker på jernbanen. Særlig var avsporingen ved Bjerka på Nordlandsbanen alvorlig, ikke minst fordi det kostet et menneskeliv.

Avsporingen skjedde på grunn av et ras, og viser at vi er utsatt i dette langstrakte jernbanelandet vårt.

Klimaendringer og ekstremvær gir økende utfordringer. Virkninger av klimaendringer blir mer akutte og komplekse og dermed krevende å håndtere.

Derfor er det avgjørende at vi har god beredskap ved kritiske hendelser forårsaket av ekstremvær. Bane NOR skal føre god oversikt over hvor det er risiko for flom og skred.

Sikkerheten er det aller viktigste på jernbanen. Internasjonalt ligger vi i tetsjiktet, i den forstand at vi har få ulykker i Norge. Det må likevel ikke bli en hvilepute.

Alle må ha full oppmerksomhet på sitt ansvar for sikkerhet. Vi må alltid jobbe for å bli bedre – gjennom utvikling av systemer og gjennom enda tettere samarbeid mellom virksomhetene i sektoren.  

Vi må kontinuerlig jobbe med klimatilpasning. I mange tilfeller er vedlikehold og fornyelse gode tiltak for å sikre jernbanen mot ekstremvær og klima.

Men i noen tilfeller er det nødvendig å bygge helt nytt. Regjeringen sikrer prosjektstart i 2025 og felles utbygging av tre mil med ny vei og jernbane mellom Arna og Stanghelle. Her har vei og bane vært utsatt for ulykker og ras. Dette er det største samferdselsprosjektet som er satt i gang i nyere tid i Norge.

Vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Med både Sverige og Finland som nye NATO-medlemmer blir Norge viktigere som mottaks- og transittområde for allierte styrker og militært materiell.

Totalberedskapsmeldingen som kom på fredag peker på at både hver og en av oss og hele samfunnet har en rolle og et ansvar i totalforsvaret. Dette gjelder også transportsektoren. Her vil jernbanen spille en viktig rolle fremover.

I ny NTP har regjeringen foreslått flere tiltak for godstransport på bane som kommer næringslivet og samfunnet til gode – og som samtidig ivaretar hensynet til samfunnssikkerhet og militære transportbehov.

Etter at vi inntok regjeringskontorene høsten 2021, har vi hatt en systematisk gjennomgang av styringen og organiseringen av jernbanen.

Gjennomgangen viste at rolledelingen ikke har vært tilstrekkelig avklart. Styringslinjene har ikke vært godt nok koordinert, og det har manglet en helhetlig strategi for sektoren.

Vi har tatt flere grep for å rydde opp i dette. Mange av grepene gjelder samhandlingen mellom oss i departementet, Jernbanedirektoratet og Bane NOR. 

• Jeg har endret jernbaneforskriften for nettopp å gjøre styringsmodellen og rolle- og ansvarsdelingen i sektoren tydeligere.
• Jeg har innført et oppdragsbrev til Bane NOR som blant annet fastsetter mål, vilkår og krav til rapportering.
• Det er innført et helhetlig risikostyringssystem for at utviklingen av infrastruktur, materiell, digitale tjenester, billettsystemer og rutetabeller henger bedre sammen, og at utfordringer og risikoer løftes opp tidlig nok.
• Basert på jernbanestrategien innfører vi en gjennomføringsplan for NTP, og et forbedret rammeverk for utvikling og gjennomføring av tilbudsforbedringer. Dette gir et tydeligere bindeledd mellom NTP og de konkrete tiltakene som gjennomføres i sektoren.

Jeg opplever at samarbeidet i sektoren har blitt bedre. Dere jobber i større grad mot felles mål, dere kommer tidligere til hverandre med saker som bør drøftes, og dere har en større felles forståelse av risikobildet.

Det er samtidig viktig at vi fortsetter å lære av erfaringer, slik at vi kan bli enda bedre i fremtiden.

Jeg forventer fremover at dere viderefører og forsterker forbedringsarbeidet. Dere må alle kjenne og ta deres egen rolle i sektoren – samtidig som dere støtter hverandre.

Enkelt sagt har vi alle som sitter her i dag én oppgave; nemlig at togene skal gå, og at de går til tiden. De som bruker jernbanen, skal møte et best mulig tilbud. For å få til det må vi spille hverandre gode, og vi må spille på lag.

Med de ordene vil jeg helt til slutt gjerne få takke alle dere som jobber i sektoren. Uten dere – ingen jernbane! Uten dere hadde ikke folk kunnet ta toget for å komme seg på jobb og skole, eller besøke familie og venner. Uten dere ville ikke varer blitt fraktet klimavennlig på skinner.

Med dette ønsker jeg dere alle et godt jernbaneår – sammen skaper vi fremtidens jernbane.

Takk.