Jordbruksavtale for økt norsk selvforsyning og løft i bondens inntektsmuligheter

• Sluttprotokoll 16.mai 2024.pdf

Avtalen har en økonomisk ramme på 3 015 millioner kroner. Rammen finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet på 2 217 millioner kroner, og målprisøkninger på 627 millioner kroner. I tillegg 69 millioner kroner i overførte midler og 102 millioner kroner i endret verdi av jordbruksfradraget.

– En styrke med den norske landbruksmodellen er at bøndenes organisasjoner og staten sitter rundt samme bord og forhandler om vilkårene for norsk matproduksjon. Jeg er spesielt fornøyd, etter en tid med mye engasjement og uro rundt landbrukspolitikken, at det er inngått en avtale med både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sier landbruks og matminister Geir Pollestad (Sp).

Økt selvforsyning av norsk mat er en viktig prioritering for regjeringen. Det viktigste tiltaket for å nå dette målet er å øke lønnsomheten i matproduksjonen og føre en aktiv politikk for å ha et landbruk i hele landet. I stortingsmelding om økt selvforsyning og økte inntektsmuligheter i jordbruket satte regjeringen mål om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper innen 2027.

– Med denne avtalen reduseres godt over en tredel av det beregnede inntektsgapet i Det betyr at vi ligger foran skjema for å nå målet om tetting av inntektsgap i 2027. Regjeringen startet arbeidet med opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket i 2021 og vi har økt bevilgningen over jordbruksavtalen med 67 prosent, sier Pollestad.

Prioritering av melkeproduksjon og ny prismodell

Økonomien i jordbruket og melkeproduksjonen var spesielt krevende i 2023, blant annet som følge av lavere produksjon og høye renter. Årets avtale styrker økonomien i melkeproduksjon gjennom målpris, driftstilskudd og husdyrtilskudd. Distriktstilskudd melk er endret til generelt pristilskudd med distriktsdifferensierte satser med en minste sats på 32 øre per liter. Med bakgrunn i den spesielle situasjonen innføres dette allerede fra 1. juli i år.

Melkeproduksjon er en bærebjelke i norsk matproduksjon. Avtalen bedrer økonomien for melkeprodusentene gjennom økt målpris, økte satser på husdyrtilskudd og med endringer i distriktstilskudd. Partene er i tillegg enige om å øke kulturlandskapstilskuddet, beitetilskuddene og velferdsordningene og dette kommer også melkeprodusentene til gode.

WTO-avtalen setter rammer for norsk jordbrukspolitikk, og det har gjennom forhandlingene vært lagt stor vekt på å finne løsninger som er i tråd med WTOs regelverk. Partene er enige om at melk tas ut av målprismodellen fordi det kun er endringer i denne sektoren som vil gi en substansiell reduksjon av handelsvridende støtte. De er videre enige om at volummodellen er den løsningen utenom målpris som gir best bidrar til forutsigbarhet for alle deler av sektoren og gir mulighet for å gjennomføre en aktiv landbrukspolitikk. Innføring av volummodellen innebærer at Tine SA får ansvaret for å sette en prisambisjon i form av en planlagt gjennomsnittlig engrospris. Ved prisfastsettelse skal det tas hensyn til norsk melks konkurransekraft, produksjonsvolum, produsentøkonomi og mål om landbruk i hele landet. Partene er opptatt av at endringene ikke skal svekke konkurransen i sektoren.

Økt produksjon og forbruk av norsk korn, frukt og grønt

Økt produksjon og forbruk av norsk korn er en viktig del av regjeringens strategi for økt selvforsyning. Partene er enige om å legge til rette for økt lønnsomhet i kornproduksjonen, gjennom økte målpriser, der prisen for mathvete økes mer enn prisen for fôrkorn.

Det innføres et også særskilt arealtilskudd for hvete og for oljefrø, erter og proteinvekster som legges til arealtilskudd for korn.

Grøntsektoren er også viktig for økt selvforsyning og næringen er i vekst. Sektoren har betydelig potensiale for økt salg, gjennom både økt forbruk og økt norskandel. Styrket konkurransekraft er viktig for å kunne utnytte potensialet. Partene er enige om økte målpriser, pristilskudd grønt, arealtilskudd, tilskudd til fellesanlegg frukt og gjennomgang av potetmarkedet. I tillegg settes det av midler til ny teknologi, Opplysningskontoret for frukt og grønt, og et treårig prosjekt «Det store norske grøntløftet».  

Et løft for klima, natur og miljø

Det er viktig for regjeringen å prioritere arbeidet med grønn omstilling og ivareta et bærekraftig landbruk. Avtalen prioriterer derfor klima, natur og miljø høyt og de målrettede ordningene økes betydelig. I tillegg styrkes beitetilskuddene. Dette skal bidra både til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, inkludert klimagassutslippene per produsert enhet, og til å styrke natur- og miljøgodene jordbruket produserer. Satsingen er også viktig for å ruste jordbruket mot klimaendringene.

Jordbruksavtalen er over flere år dreid i en mer natur, miljø- og klimavennlig retning og årets avtale har en økning på over en milliard kroner, fra 2024 til 2025. Samlet betyr det at nær en tredjedel av den totale budsjettrammen for jordbruksavtalen,10,5 milliarder kroner, går til ordninger med natur, miljø eller klimaeffekt innenfor jordbruksavtalen.

Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og jordbruket er prioritert, i tillegg til tiltaksplan for Oslofjorden, med økning i midler til vannmiljøtiltak.

Styrker velferdsordningene

Gode velferdsordninger i jordbruket er viktig for at bønder skal kunne ha ferie, fritid og avlastning ved sykdom. I tillegg til økte inntektsmuligheter er velferdsordningene viktig for å få unge til å satse i næringen. Avtalen prioriterer å styrke velferdsordningene ved å heve satser og maksimalbeløp for avløserordningene og bevilgningen for landbruksvikarordningen.

Satsing på investering i jordbruket

Investeringsvirkemidlene (IBU-ordningen) er prioritert høyt for å kunne bidra til økonomisk bærekraftig utvikling og omstilling av små og mellomstore bruk i hele landet, og for å imøtekomme dyrevelferdshensyn. Regjeringen har i sin regjeringsperiode økt bevilgningene til IBU-ordningen med nærmere 80 pst. IBU-ordningen er et virkemiddel for å fremme rekruttering til næringen. Næringsutøvere under 35 år er prioritert i deler av regelverket. I årets avtale er partene enige om å øke investeringstilskuddene med 52 millioner kroner slik at samlet tilskuddsramme for IBU er på 1 253 mill. kroner.

Nord-Norge

Matproduksjon over hele landet er avgjørende for å sikre vår nasjonale matforsyning og matberedskap. I jordbruksoppgjøret i 2022 ble man enige om å etablere en særskilt satsing på landbruket i nord. Avtalepartene er enige om å videreføre og forsterke satsingen på landbruket i Nord-Norge, gjennom bl.a. å styrke tilskudd som bidrar til bedre produsentøkonomi i landsdelen. Satsingen vil bidra til økt utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter knyttet til det arktiske landbruket. Partene følger også opp Stortingets ønske om å utrede og prøve ut et teigbasert system. Det skal settes i gang en prøveordning i utvalgte kommuner i Nord-Norge. Målet med prosjektet er å hindre at areal går ut av produksjon.

Innvirkning på matpriser

I den økonomiske situasjonen folk er, legger regjeringen stor vekt på å begrense avtalens innvirkning på matpriser. Regjeringen har i de to foregående jordbruksoppgjørene prioritert budsjettøkninger fremfor økte priser. Det er også prioritert i år. Det er viktig for konkurransekraften til norsk matproduksjon og for å dempe presset på forbrukerprisene på mat. Isolert utslag av råvareprisøkningene er beregnet til å utgjøre økning i matutgifter på 400 kroner per år for en gjennomsnittlig husholdning.

Avtalen fremover

Partene har også avtalt flere utredninger og evalueringer som skal gjennomføres fram mot neste jordbruksoppgjør. Dette er en viktig del av å bygge kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med inntektsøkning og selvforsyning. 

• Utredning av jordbrukskonto i jordbruksforhandlingene 2024.pdf