Jordbruksinntekten økte med 22 prosent i 2022

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Tall fra driftsgranskningene for 2022, som ble lagt fram av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i dag, viser at inntektene i jordbruket økte med 22 prosent i 2022. I snitt økte inntektene med 89 800 kroner per årsverk fra 2021 til 2022, til 492 900 kroner.

I snitt for hele landet var det kornprodusentene som hadde den største økningen, med 597 500 kroner, eller litt over 300 prosent. Dette ga en jordbruksinntekt på 783 000 kroner per årsverk i 2022. Dette skyldes særlig at kornavlingene var svært gode. Kombinasjonsbruk med korn og svin fikk den høyeste jordbruksinntekten i 2022, med 799 800 kroner per årsverk, en økning på 46 prosent sammenlignet med 2021.

Ifølge NIBIO skyldes den gode inntektsutviklingen veldig gode kornavlinger, prisøkning på korn, melk og kjøtt, økte inntekter fra markedet og økte tilskudd til husdyrareal. Strømstøtten for jordbruket hadde stor effekt og ga i snitt reduserte strømkostnader sammenlignet med 2021.

– Kombinasjonen av gode avlinger og en offensiv jordbrukspolitikk har gitt en gledelig økning i bondens inntekter. Ap/Sp-regjeringen vil fortsette arbeidet med å gjøre det mer lønnsomt å produsere mat i Norge. En gjennomsnittlig inntektsvekst på 22 prosent i 2022 viser at politikken har effekt, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

Kostnadene økte i gjennomsnitt med 11 prosent. For gjennomsnittsbruket var kraftfôr den største kostnadsposten. Gjennomsnittlig nettoinvestering per bruk økte fra 136 500 kroner i 2021 til 227 300 kroner i 2022, og det ble investert mest i nye bygninger. Gjelden økte i snitt per bruk med seks prosent, men gjeldsdelen gikk ned med ett prosentpoeng fra året før, og var 45 prosent i 2022. Det tyder ifølge NIBIO på god soliditet.