Jordbrukslandskapet – et landskap i endring

Teknologien i jordbruket har endret seg mye de siste tiårene. Mange husker vel for eksempel diskusjonene om de nye siloballene, eller «traktoreggene», som plutselig var å se på jordene? Andre løsninger som har betydning både for gårdbrukeren og landskapet er jo blant annet elektroniske bjeller og «No fence»-løsninger, som gjør at dyr kan gå på beite uten at de må fysisk gjerdes inn.

Noe annet som har endret seg i løpet av de siste tiårene er antallet aktive jordbruksbedrifter i Norge. I 1990 var det flere enn 99 000 aktive gårdsbruk her i landet. I 2022 er antallet litt under 38 000. Med andre ord en reduksjon på over 60 %. I lys av det er det ikke rart at også jordbrukslandskapet har endret seg.

Derfor er jordbrukslandskapet viktig

Jordbrukslandskapet har en viktig rolle når det gjelder å ta vare på kulturhistorie. Svært mange gamle bygninger er landbruksbygninger, og mange kulturminner ligger i jordbrukslandskapet.

Det er også et viktig biologisk mangfold knyttet til jordbrukslandskapet. Beiter og slåttemarker som har vært drevet på tilnærmet samme måte gjennom lang tid, har gjerne et stort artsmangfold. Men også det mer intensivt drevne produksjonslandskapet har mange arter, både over og under bakken. Et eksempel er de mange ulike kantsonene og «mellomrommene» i landskapet.

Jordbrukslandskapet er viktig av mange ulike årsaker, ikke bare for matproduksjon. For mange av oss er jordbrukslandskapet det landskapet vi har tett på der vi bor. Selv om en stor andel av befolkningen bor i byer og tettsteder, er det et faktum at mange av byene og tettstedene våre ligger i eller i nærheten av viktige jordbruksområder. For mange nordmenn er derfor jordbrukslandskapet et viktig landskap for rekreasjon og friluftsliv i hverdagen, sommer som vinter.

3Q-programmet dokumenterer endringene

Så hvilke endringer har egentlig skjedd i jordbrukslandskapet de siste tiårene? Og hvordan påvirker det alle de andre kvalitetene i landskapet?

I 1998 etablerte Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet et program som skulle følge med på utviklingen. Programmet fikk kortnavnet 3Q-programmet, og målet var blant annet å følge med på tilstanden til jordbruksarealene, naturmangfold og kulturminner, men også tilgjengeligheten til landskapet med tanke på at befolkningen skal kunne bruke jordbrukslandskapet til rekreasjon og friluftsliv. Gjennom 3Q-programmet skulle man fange opp en eventuell negativ utvikling på et tidlig tidspunkt, og vurdere om tiltak var nødvendig.

I år feirer 3Q- programmet 25-års jubileum, og i den sammenheng ønsker vi å fortelle noe om hva vi har registrert og hvilke endringer vi kan se i løpet av disse årene.

Jordene og gårdstunene blir større

I 3Q-programmet brukes flybilder som grunnlag for å dokumentere landskapselementer og arealbruk. Programmet dekker ikke hele landet med bilder, men vi tar bilder av cirka 1000 ruter som hver er på 1 km². Alle disse rutene har noe jordbruksareal, og sammen skal de gi et representativt bilde av jordbrukslandskapet. Rutene fotograferes med fem til sju års mellomrom, og på den måten kan vi også si noe om hva som endres – og hva som ikke endres.

Noe av det vi har sett over store deler av landet er at jordene generelt blir større. Små jorder slås sammen, og noen av de minste går kanskje også ut av bruk. Vi ser også at gårdstunene blir større, men her er det ganske store regionale forskjeller. For om lag ti år siden var et gjennomsnittlig gårdstun på 3 dekar, og hadde 3,9 bygninger. Noen tun forsvinner, for eksempel inn i et byggefelt, men tunareal har totalt økt. På 25 år antar vi at tunene i snitt har blitt nesten 0,5 dekar større. Tallene inkluderer også mange tun som ikke er et driftssenter for landbruksforetak. Så tun med landbruksdrift har nok ofte hatt en større økning i størrelse.

Vi har også sett at en del jordbruksareal tilsynelatende går ut av bruk. Dette er særlig vanlig i de mindre sentrale delene av landet. I mer sentrale strøk, slik de defineres av SSB, skjer dette i langt mindre grad. I disse mer sentrale områdene holdes det meste av jordbruksarealet i hevd, der det ikke bygges ned og forsvinner.

Nedbygging av jordbruksareal er selvsagt noe 3Q-programmet følger med på. Dette skjer, til tross for tydelige mål knyttet til jordvern. Boliger er fortsatt en viktig avtager av jordbruksareal, men gårdstun og arealbruk knyttet til landbruksdrifta er også en faktor.

Vi forventer at jordbruket vil fortsette å tilpasse seg samfunnets ønsker og endringer. Derfor vil vi fortsette å følge med. Vi vet at manns minne er kort og dessuten ikke alltid helt nøyaktig. Ved å samle data som dokumenterer tilstand og endring kan vi korrigere dette ved behov, og ved å samle data som representerer et øyeblikksbilde, vil vi alltid ha mulighetene til å gå tilbake for å se hvordan det egentlig var tidligere.