Jordbrukslandskapet – fortsatt viktig for oss

I 1990 bodde cirka 72 prosent av den norske befolkningen i byer og tettsteder. De siste tiårene har andelen økt, og i dag bor cirka 82 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder. Da kan man bli forledet til å tenke at jordbruket og jordbrukslandskapet ikke betyr så mye for oss lenger, utover at mye av maten vår kommer derfra selvsagt. Slik er det imidlertid ikke.

Vi valgte nemlig i sin tid å bosette oss «mitt i matfatet». Byene våre vokste fram der det også var mest og best jordbruksareal. Der var det kort vei fra jord til bord, og det var gjerne også et godt klima.

Jordbrukslandskap = hverdagslandskap

Det gjør at jordbrukslandskapet nå er «hverdagslandskapet» til en stadig større andel av Norges befolkning. Mange av oss reiser gjennom jordbrukslandskapet på vei til jobb eller skole, og det er der vi går kveldstur på travle hverdager. Våre undersøkelser viser at 70 prosent av Norges befolkning fortsatt bor nærmere jordbruksareal enn 500 meter. 

Jordbrukslandskapet er sammensatt og innholdsrikt. Det er lett å tenke at det bare består av åker og eng, men landskapet er mer variert enn som så. Her er jorder med korn som bølger i vinden, blomstrende bønneåkre, rader med bær og grønnsaker av ulikt slag og enger med timotei og kløver.

Om vi ser nærmere etter ser vi at jordbrukslandskapet også inneholder mye annet. Her er frittstående trær som ruver i landskapet, åkerholmer med rydningsrøyser, steingjerder, bekker og grøfter. Kanskje er det til og med en og annen vanndam? Mellom åkerarealene løper det smale striper med gress og ugress, langs gjerder og langs veier likeså. Alle disse arealene har et yrende liv, slik vi blant annet har dokumentert gjennom prosjektet «Mellomrommet» (lenke). Her finner både rev, rådyr, grevling og en lang rekke fuglearter skjul og et sted å bo. Så har de også kort vei til åkerarealene og kan bruke dem når det passer og det for eksempel er noe godt å spise der. Insekter trives langs blomsterrike kanter mellom åkeren og skogen.

Landskapet betyr noe for oss

Undersøkelser vi har gjort viser at om vi nordmenn får velge hvilket landskap vi foretrekker, så foretrekker de aller fleste et jordbrukslandskap som inneholder disse elementene. Det er videre mange av oss som driver en eller annen form for rekreasjon i jordbrukslandskapet. Det kommer tydelig frem i en nylig gjennomført spørreundersøkelse[1]. Der svarte for eksempel flere enn 50 prosent av de spurte at de går tur på en (tidligere) gårdsvei eller på en sti gjennom innmark. Landskapsestetikk var også et tema i spørreundersøkelsen, og igjen svarte mer enn 50 prosent av de mer enn 2000 spurte at landskapets estetikk er noe som har stor eller svært stor betydning for dem når de driver fritidsaktiviteter i jordbrukslandskapet.

Åpent landskap gir utsikt. I en undersøkelse av bilder som var lastet opp til bildedelingstjenesten Flickr gjennom en periode på fire år, oppdaget vi at jordbruket var til stede på en stor andel av de undersøkte bildene. Vi tror nok ikke at det var jordbruksarealene man primært ville ta bilde av, men åpne jorder gjør at man mange steder har utsikt til fjorden eller fjellet eller bondens ofte velstelte gårdstun. Så til tross for at jordbrukslandskapet og dets randsoner slik vi definerer det, kun dekker 9 prosent av det totale landarealet i Norge, var hele 19 prosent av bildene vi lastet ned tatt innenfor dette landskapet.

Fugleperspektiv og bakkefoto

Mange landskapsendringer er godt synlige på flybilder. Vi ser at jordene får en enklere form. Det smale stykket mellom grøfta og skogen, eller mellom to åkerholmer, dyrkes ikke lenger. Hjørnene rundes av for å redusere behovet for å snu og rygge med store maskiner. Det kommer flere busker inn på beitet.

Som en del av dokumentasjonen av tilstand og endring fotograferer vi jordbrukslandskapet også fra bakkenivå. På den måten fanger vi endringer som ikke er så lette å se på flybilder eller fra kart. Vi ser at bygninger endrer funksjon, fra låve til lager. Vi ser at teknologien endres. Korntreskeren blir større, og der det tidligere stod hesjer er enga i stedet krydret med hvite «traktoregg». Vi ser også hvordan beitetrykket mange steder ikke er hardt nok til å stanse en begynnende gjengroing.

Bakkefoto hjelper oss å kommunisere og forklare endringene, og er med på å gjøre dem gjenkjennbare. Særlig når vi også om noen år kommer tilbake og refotograferer samme motiv.

Hva skjer med tilgjengeligheten

I 3Q-programmet følger vi også med på om landskapet blir mer eller mindre tilgjengelig. Mange åkerreiner og smale striper mellom åker og beite gjør det mulig å ta seg fram i landskapet uten å tråkke i åkeren. Traktorveier har også vært med på å gjøre landskapet tilgjengelig for ferdsel. Dette er spesielt viktig der åkerarealene ligger som en barriere mellom offentlig vei og skog og mark. Det vi ser er at det mange steder blir mer bilvei og mer gangvei. Dette bidrar til økt tilgjengelighet, men når det gjelder stier og traktorveier ser vi en annen utvikling. Det er stor variasjon mellom regioner, men mange steder blir det også færre ferdselsmuligheter når åkerstykker slås sammen og stier gror igjen.

Enten vi er klar over det eller ikke, betyr jordbrukslandskapet noe for veldig mange av oss. Vi ser «gjennom det» - når vi ser på fjellet eller fjorden. Vi går tur i det. Vi tar bilder av det. Og vi har meninger om hva som er det vakre i det. Jordbrukslandskapet er med andre ord mye mer enn bare arealer for matproduksjon.

Sak fra NIBIO

[1] Lindhjem, H. og Dramstad, W. 2023. Kulturarv, naturmangfold og andre naturgoder i jordbrukslandskapet. MENON Rapport 87 / 2023.