Historisk arkiv

Enighet i jordbruksoppgjøret: Godt grunnlag for inntektsvekst i jordbruket

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Staten har i dag kommet til enighet om ny jordbruksavtale med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Avtalen har en ramme på 1.240 mill. kroner, og legger til rette for en inntektsvekst i jordbruket på 6 ¼ prosent. Avtalen innebærer en sterk satsing på grøntsektoren og kornproduksjon, og har klar profil til fordel for distriktene med små og mellomstore bruk. Samtidig forsterkes klima- og miljøarbeidet.

Det er enighet om å etablere en særskilt satsing på grøntsektoren for å øke forbruket og etterspørselen av norskprodusert vare. Satsningen innebærer tiltak for innovasjon og vekst i grøntsektoren, bl.a. økte invest­eringstilskudd, tiltak for fornybar energi og teknologi, presisjons­jord­bruk, kompetanse, forskning og utvikling. Det er også økt bevilgning til Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Det gis også et betydelig løft for kornprodusentene.

– Jeg er glad for at det blir inngått ei avtale med et samlet jordbruk. Avtalen gir gode inntektsmuligheter for jordbruket og bygger opp under et aktivt landbruk over hele landet. Den er godt balansert, både når det gjelder de ulike produksjonene og regioner. For meg har det også vært viktig å styrke velferdsordningene. Dette er viktige ordninger for familiejordbruket og for unge som vurderer å gå inn i jordbruket, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Nett-tv Jordbruksoppgjøret

Se sendingen her

Se sendingen her

Variert jordbruk over hele landet

Avtalen prioriterer korn og grønt på arealer som er egnet for det, og grasbasert husdyrhold i distriktene. Avtalen legger godt til rette for å utnytte markedsmulighetene bedre, samtidig som den har en klar distriktsprofil. Prioritering av små- og mellomstore husdyrbruk bidrar også til det. Ikke minst styrkes beiteordningene og tiltak for økt bruk av utmarks­ressursene.

Videre dreining i klimavennlig retning

En god klima- og miljøprofil er avgjørende for et bærekraftig landbruk. Avtalen dreier i sterkere grad landbruket i en mer miljø- og klimavennlig retning. Det er viktig at norsk jordbruk kan møte et klima i endring, samtidig som klimagassutslippene fra sektoren reduseres. Arbeidet for bedre vannkvalitet og pollinerende insekter er vektlagt. Samlet er bevilgningen til miljø og klima­tiltak over avtalen nå på over fem milliarder kroner, inkl. areal og kulturland­skaps­tilskuddene.

Bedre velferdsordninger

Satsene i tilskuddet til avløsning ved ferie og fritid økes med 6 prosent. Samtidig bedres ordningen for avløsning ved sykdom og landbruksvikarordningen.

Fra dagens pressekonferanse fra venstre: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad, forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag Kjersti Hoff.
Fra dagens pressekonferanse fra venstre: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad, forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag Kjersti Hoff. Foto: : Landbruks- og matdepartementet

Noen tall i avtalen

Ramme og finansiering av den.

Ramme

1 240

Netto endring i målpriser fra 01.07.19

249

Endret bevilgning på kap. 1150

720

Overførte midler fra 2018

49

Utvidet jordbruksfradrag1)

150

Endret verdi av jordbruksfradraget

72

1) Finansministeren har i brev varslet forslag om å øke jordbruksfradraget tilsvarende en inntekts­virkning før skatt på 150 mill. kroner, ved å øke generelt fradrag fra 63.500 til om lag 90.000 kroner.

Målprisendringer fra 1. juli 2019.1)

Produkt

 

Mill.  l/kg/kr

Målpris, kr/l/kg

Endring, kr/l/kg

Endring, mill.  kr

Melk, ku og geit

 

1513,0

5,44

0,03

45,4

Gris

 

137,8

32,43

 

0,0

Poteter

 

214,3

4,94

0,25

53,6

Grønnsaker og frukt

 

3335,1

 

3,7%

122,6

Norsk matkorn

 

195,6

3,36

0,140

27,4

Sum målprisendringer

 

249,0

1) Dersom økningen i målprisene realiseres, vil målprisøkningene gi grunnlag for en vekst i konsum­prisindeksen for mat på 0,15 prosentpoeng. Kostnaden for en gjennomsnittshusholdning vil bli under 100 kroner.

Tiltak for innovasjon og vekst i grøntsektoren. To elementer:

  1. Forsterking av virkemidler fra FoU og rekruttering til produktutvikling og omsetning:
  • 65 mill. kroner øremerkes investeringer i grøntsektoren over investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU).
  • 9 mill. kroner av IBU-ordningen øremerkes til produsenter som ønsker å etablere småskalaproduksjon av grønnsaker, frukt og bær.
  • Forsterket FoU-innsats. 10 mill. kroner av forskningsmidlene over jordbruksavtalen øremerkes forskning innenfor grøntsektoren.
  • Finansiering av prosjektet Presisjonsjordbruk ut i praksis (PRESIS) med 4 mill. kroner per år i 5 år.
  • Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket styrkes med 10 mill. kroner til 87 mill. kroner og grøntsektoren prioriteres.
  • Opplysningskontoret for frukt og grønt styrkes med 4 mill. kroner.
  • Graminors frukt- og bærsenter på Njøs styrkes med 5 mill. kroner.
  • Norsk Landbruksrådgiving vil ha en nøkkelrolle knyttet til rådgiving og kompetanseheving innen frukt- og grøntproduksjon.
  1. Det skal etableres et rådgivende utvalg bestående av aktørene i verdikjeden, avtalepartene og virkemiddelapparatet.