Justis- og beredskapsminister Mehls innlegg på pressekonferansen om fordrevne fra Ukraina

(Sjekkes mot framføring)

God formiddag,

Putins brutale angrepskrig mot Ukraina har ført til omfattende menneskelige lidelser, og det er fortsatt millioner av mennesker på flukt. Vi har en stor flyktningstrøm i Europa, og det er også sannsynlig at krigen kommer til å drive enda flere ut av Ukraina. Kapasiteten i nærområdene til Ukraina er under press, og derfor kan det være slik at flere fortsetter å forflytte seg til Norge. Derfor er usikkerheten om ankomstnivået fremover veldig stor.

I Norge har vi hatt en sterk solidaritet med ukrainerne, og den skal vi også bygge videre på. Regjeringens mål er at ukrainerne får et godt opphold mens de er her, og samtidig så er det viktig å minne om regjeringens politikk om at oppholdet i Norge er midlertidig, og at ukrainere skal vende tilbake til Ukraina når situasjonen tilsier det.

Norge skal vise solidaritet med og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt. Samtidig er det også et overordnet mål av innvandringspolitikken skal være bærekraftig og kontrollert.

Siden angrepskrigen starta, har det kommet over 65 000 fordrevne fra Ukraina til Norge, og av dem er det 29 000 som har kommet bare i år. Det siste året har det gradvis kommet fler til Norge sammenligna med hvor mange som kommer til våre nærmeste naboland, og i åtte av de ni siste ukene har det kommet godt over 1000 fordrevne fra Ukraina hver uke. I samme periode har Norge mottatt flere fordrevne fra Ukraina enn Sverige, Danmark og Finland til sammen. Og at ankomsttrenden til Norge er så sterk, er en ny situasjon vi er nødt å følge nøye med på videre.

Vi må forberede oss på at det vil fortsette å komme mange ukrainere til Norge, og det vil kreve mye av oss som fellesskap. I dag sender jeg også et brev til Stortinget hvor jeg ber om å få redegjøre for   situasjonen.

Høye ankomster over tid det legger press på kommunenes og offentlige myndigheters tjenester på en rekke områder. Det handler ikke bare om penger, men også om kapasitet. Flere og flere kommuner uttrykker bekymring for om de har gode nok tjenestetilbud som strekker til for de personer som bor i asylkontakt eller for de som bosettes.

Det setter kommunale helsetilbudet under press, noen steder utfordres skolene evne for å ta opp nye elever. Det er flere som melder om manglende kapasitet til språkopplæring og en god del kommuner har også utfordringer med å tilby en plass å bo for de som skal bosettes og mangel på bygninger til asylmottak eller andre viktige formål.

Det er bekymringer som vi må ta på alvor, selv om situasjonen i de forskjellige kommunene er ulik. I tillegg til fordrevne fra Ukraina, så tar vi også imot asylsøkere fra andre land. Det ligger an til at det kommer i underkant av 5000 asylsøkere fra andre land enn Ukraina til Norge i år. Likevel er det totale antallet asylsøkere til Norge historisk høyt, med over 40 000 i 2022, og det ser ut til at vi ender på omtrent det samme totalt sett i år.

Hvis ankomstene fortsetter på samme høye nivå, eventuelt øker styrke, eventuelt også i kombinasjon med at bosettingen går saktere på grunn av utfordringer med bosetting, så kommer det til å bli utfordrende, og det kan bety at vi ikke klarer å innkvartere asylsøkere på samme måte som vi gjør i dag.

Dette er utfordringer vi ser på nå og som vi er forberedt på å komme raskt tilbake med tiltak på dersom vi ser at ankomstene vedvarer.

Vi må forberede oss på at det vil komme mange ukrainere også i tiden framover. Det samme gjelder for andre asylsøkere. UDI har i sine siste prognoser for asylprognoser for asylankomster anslått at det i 2024 vil komme 30 000 nye fordrevne fra Ukraina og 5 000 fra andre land til Norge. Det er usikre prognoser, som jeg sa i innledningsvis, og det er fordi at tallene kan både bli langt høyere, men også lavere.

Til nå så har den gjennomsnittlige botiden i asylkontakt vært kort, særlig for de personene som over tid etter ankomst har fått kollektiv midlertidig beskyttelse, og det gjelder de fleste ukrainere. Med dagens ankomstnivå så må vi være forberedt på at flere vil bo lengre i mottak før de blir bosatt.

I løpet av oktober så oppretter Utlendingsdirektoratet mellom 2 000 og 3 000 ekstra mottaksplasser. Det betyr i realiteten at det etableres fem nye mottak hver uke. Over tid vil det å opprette så mange mottaksplasser på kort tid også bli utfordrende.

Situasjonen er uforutsigbar, og regjeringen vil sørge for at vi har nødvendig beredskap. Vi må ha beredskap for en situasjon der hvor det statlige mottaksapparatet ikke lenger klarer å innkvartere alle som kommer på en forsvarlig måte. Da er bistand fra kommunene noe som kan bli avgjørende for å ivareta asylsøkernes grunnleggende behov i en sånn situasjon. Derfor kommer Justis- og beredskapsdepartement i dag til å sende på høring et forslag til beredskapshjemmel i utlendingsloven om at statsforvalteren kan pålegge kommuner å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud til asylsøkere dersom det er nødvendig. Jeg vil understreke at dette er en løsning som regjeringen ikke ønsker å ta i bruk. Men vi har en rask økning i ankomster, og da må vi også være forberedt på det som kan møte oss.

Det vil bare være aktuelt å ta hjemmelen i bruk hvis alle andre tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak er forsøkt, og det vil si at situasjonen må være sånn at eksisterende beredskapstiltak ikke lenger er tilstrekkelig for å vareta asylsøkernes grunnleggende behov, som for eksempel tak på over hodet, mat og drikke eller andre ting. Så jeg understreke at eventuelle pålegg til en kommune om å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud bare skal brukes etter at man har forsøkt frivillige løsninger. Og hvis det er mulig å inngå frivillige avtaler med kommunene som dekker behovet, så skal det ikke være avgang til å benytte en sånn hjemmel.

Samtidig kan ankomsttallene øke brått, og derfor kan behovet for innkvartering også oppstå akutt. Og det er viktig at statsforvalteren har god dialog med aktuelle kommuner dersom vi skulle komme i en situasjon hvor det er aktuelt å gi pålegg om innkvartering. statsforvalteren vil også ha en viktig oppgave i å skjerme kommuner som ikke vil ha evne til å levere de tjenester som er forutsatt.

Hvis en eller flere kommuner pålegges innkvartering, vil kommunene få ansvaret for å ivareta beboernes grunnleggende behov og for å tilrettelegge for at de får tilgang til lovpålagte tjenester i kommunen fram til UDI igjen er i stand til å gi et innkvarteringstilbud til asylsøkerne.

I høringen ber vi om konkrete innspill på hvilke konsekvenser et sånt pålegg vil kunne få for kommunene. Jeg vil også si helt klart, med en gang, at kommunene vil bli kompensert for oppgavene knyttet til en eventuell innkvartering dersom vi kommer dit at en slik hjemmel må brukes.

Justeringer av regelverket er noe vi har gjort helt siden angrepskrigen i Ukraina starta, og ettersom situasjonene har utviklet seg og vi har høsta nye erfaringer, så har det også vært behov for en rekke justeringer. Regjeringen kommer til å vurdere forskjellige tilpasninger og tiltak for å håndtere de økte ankomstene. Hva disse er, det må vi komme tilbake til. I tillegg til at det er nødvendig å understreke alvoret i situasjonen hvis ankomstene fortsetter på det høye nivået vi har nå, så vil jeg også benytte anledningen til å si tusen takk til alle kommuner og alle andre som har bistått for å sørge for at det har gått så bra, så langt i Norge å ta imot så mange fordrevne fra Ukraina. Vi er fortsatt avhengig av kommunenes solide og viktige innsats for å løse situasjonen på en god måte, både for de som desperat trenger en trygg havn og som får beskyttelse i Norge, men også for det norske samfunnet som helhet. Så igjen, tusen takk til dere som står på og bidrar med at dere kan!

Så vil jeg gi ordet videre til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.