Justis- og beredskapsministerens åpningstale på Øvelse Nord 2023

Kjære alle sammen!

Det er så fint å være her – tusen takk for invitasjonen.

Jeg er stolt og rørt over arbeidet dere gjør for beredskapen i Norge!

I dag står vi her samlet med ett felles mål – å være forberedt når krisen inntreffer.

En viktig del av forberedelsen er å øve på dette sammen, slik dere nå skal gjøre disse dagene. Øvelse Nord er en av de store fullskala samvirkeøvelsene som gjennomføres her i landet, og det er også den største øvelsen i Europa av denne typen i regi av et universitet.

Beredskap handler om å planlegge for å kunne håndtere det uforutsette. Dere og vi skal og må være forberedt på at det det utenkelige kan skje. Derfor øver vi. God beredskap handler ikke bare om å planlegge for hva vi tror kan komme til å ramme oss. Det handler også om å være forberedt på å bli rammet av det ukjente.

Det er ikke lenge siden sist jeg var i Nord-Norge. Daa var det en dyster årsak til mitt besøk.

Påsken i år fikk en svært dramatisk start, med flere alvorlige skred, som dessverre krevde flere menneskeliv. Dette er forferdelige hendelser med sterke naturkrefter involvert.  Folk i Nord-Norge vet betydningen av beredskap bedre enn de fleste.

På kort tid gikk det faktisk flere hundre snøskred i Troms og Finnmark. Dette krever store ressurser fra lokalsamfunnet.

Slike skredulykker forekommer i områder med bratt terreng og stor snøskredfare – da er det svært viktig med lokalkjente mannskaper som kjenner til de krevende værforholdene her i nord.

Sammen med fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og landbruks- og matminister Sandra Borch reiste jeg til Troms for å møte ordførerne og hjelpemannskapet i de berørte kommunene.

Det var sterkt å møte lokalsamfunn i sorg.

Jeg er opptatt av at vi hele tiden må jobbe med forebyggende tiltak for å redusere risiko, og vi skal nå se nærmere på varslingsrutiner for skredfare.

Det er dere som kjenner til de lokale utfordringene. Vær og føre, lokale sårbarheter og folk. Når alarmen går, er det dere som er nærmest til å hjelpe.  

Norge er et langstrakt land med tidvis krevende værforhold og store avstander – vi er avhengig av at lokalsamfunnet stiller opp i redningsaksjoner når sekundene teller for å redde liv.

Det er kommunene som er «navet» i den lokale beredskap!

En av mine hjertesaker er nettopp lokal forankring.

Vi har høy tillit til hverandre i Norge – det er det sterke fellesskapet som binder deg og meg sammen. Vi må bry oss om hverandre og fortsette dugnadsånden vi er så gode på i lokalsamfunnene våre.

Besøket mitt til Troms i påsken og dette besøket i dag henger sammen. Når naturkreftene viser seg fra sin mest brutale side, er det beredskapen vår som bidrar til å redde liv. Det gjelder både vår evne til å forebygge og redusere risiko, men også hvordan vi har forberedt oss.

Og det er nettopp derfor det er så viktig med denne typen beredskapsøvelser som dere går i gang med nå.

***

24. februar 2022 er en de fleste husker godt. Da invaderte vårt naboland Russland Ukraina. Dette har ført til en ny og spent sikkerhetspolitisk situasjon, også her i Norge.

Det siste året har vært preget av krigen i Ukraina, der sivile flykter fra bomber, granater og krig. Lidelsene er ubeskrivelige.

Russlands angrepskrig fører også til økt spenning og usikkerhet i Norge – og det har vært nødvendig for regjeringen å gjennomføre beredskapstiltak raskt.

Regjeringen og mobiloperatørene har på rekordtid etablert et nytt system for nødvarsel til befolkningen, som er operativt nå i 2023.

For regjeringen er det viktig at alle over hele landet skal kunne bli varslet om en hendelse. Derfor mente vi at tyfonvarslingen, som bare når halvparten av befolkningen, ikke er god nok. Det er viktig å etablere et system som kan nå alle.

Når krisen inntreffer oppstår det en kaotisk situasjon og informasjonsbehovet er stort. Tid er en kritisk faktor.

Nødvarsel fungerer slik at myndighetene kan varsle befolkningen på mobiltelefonen i løpet av få sekunder.

Et nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer og hva man bør gjøre for å beskytte seg selv.

Nødvarsel på mobil er et supplement til Sivilforsvarets eksisterende varsling via tyfon.  I tillegg vil det ved alvorlig hendelser gis viktig informasjon både på myndighetenes egne nettsider, radio, tv og nettaviser.

Nødvarsel er et betydelig løft for samfunnssikkerheten!

Dette er første steg, men vi jobber videre med dette. Ambisjonen er at dette systemet skal fungere både regionalt og lokalt, slik at alle innbyggere kan varsles om lokale og akutte farer.

***

Russlands angrep på Ukraina har skapt en helt ny situasjon i Europa.

Alvoret i dagens sikkerhetspolitiske situasjon understreker behovet for en helhetlig og langsiktig tilnærming til nasjonal og digital sikkerhet i hele samfunnet.

Regjeringen la før jul frem meldingen «Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet».

Bakteppet for Stortingsmeldingen er ikke bare dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon, med krigen i Europa, men også utviklingen over tid – med et trusselbilde og sammensatte virkemidler som kan true vår nasjonale sikkerhet.

Regjeringen er opptatt av å ha målrettede tiltak som svarer på situasjonen vi står ovenfor. Vi har fire strategiske hovedområder:

For det første vil regjeringen bruke nasjonalt eierskap og kontroll for å styrke nasjonal sikkerhet. Det er viktig å unngå at uønskede aktører får innsikt, kontroll og innflytelse over verdier som er av betydning for nasjonal sikkerhet.

For det andre vil regjeringen tilrettelegge for økt oversikt over verdier som er strategisk viktige for nasjonal sikkerhet: Eiendom, infrastruktur, teknologi, naturressurser.

For det tredje vil regjeringen aktivt bruke regulering for å ivareta nasjonal sikkerhet. Sikkerhetsloven er vårt viktigste juridiske verktøy, og vi arbeider for at den skal være tilpasset det til enhver tid gjeldende trussel- og risikobildet, i tillegg til annen relevant lovgivning.

For det fjerde vil regjeringen styrke samfunnets motstandskraft og robusthet gjennom kompetanse og kunnskap om risiko, trusler, sårbarheter og effektive mottiltak. Dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne beskytte våre verdier mot uønskede hendelser og påvirkning.

***

Folks trygghet er en av statens viktigste oppgaver.

Samfunnssikkerhet handler om samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og som setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være utslag av tekniske eller menneskelige feil eller i andre tilfeller være bevisste handlinger som terror.

Derfor var noe av det første vi gjorde da vi kom i regjering å sette ned en Totalberedskapskommisjon.

Vi ønsket en grundig gjennomgang for å se på hvordan de samlede beredskapsressursene i Norge kan benyttes best mulig.

Kommisjonen er godt i gang med arbeidet og vil legge frem sin rapport før sommeren.

Totalberedskapskommisjonens mandat omfatter hele samfunnssikkerhetsfeltet, inkludert Svalbard, og hele krisespekteret - fra fred til sikkerhetspolitiske kriser og krig.

Utvalget skal blant annet gi prinsipielle vurderinger av styrker og svakheter ved dagens beredskapssystemer, vurdere hvordan samfunnets samlede ressurser kan og bør innrettes for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap, og sikre best mulig samlet utnyttelse av beredskapsressursene.

Harald Sunde, som leder Totalberedskapskommisjonen, skal holde innlegg for dere i morgen. Han vil fortelle mer om arbeidet med rapporten.

***

Den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa stiller nye krav til den sivile beredskapen i Norge.

Regjeringen iverksatte i 2022 raskt tiltak for å styrke sikkerheten til den norske befolkningen og norske interesser. I fjor ble det bevilget 500 millioner kroner til en opprusting av den sivile beredskapen i Norge. Vi viderefører mange av disse tiltakene også i 2023.

PST advarer mot økt russisk etterretning i Norge. Derfor har regjeringen i år bevilget mer enn 120 millioner kroner til politiet og PST for å styrke innsatsen mot sammensatte trusler og fremmede staters aktivitet i Norge, som en varig videreføring av tiltakene fra 2022. I tillegg er det i år bevilget over 90 millioner kroner til investeringer i sikkerhets- og analysesystemer og operativt utstyr i PST. Disse tiltakene gir oss økt evne og tilstedeværelse, særlig i våre nordligste fylker, og øker vår kapasitet til å identifisere, vurdere og motvirke fremmede staters mulige etterretning, sabotasje og påvirkning rettet mot norske interesser. Det vil bidra til å styrke norske myndigheters situasjonsforståelse og beredskap, samt øke vår evne til å iverksette relevante tiltak.

Videre har vi etablert et nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter, kalt NESS, hvor de tre etterretnings- og sikkerhetstjenestene arbeider sammen med det øvrige politiet for å styrke vår nasjonale evne til å oppdage og forstå sammensatte trusler – og våre egne sårbarheter – samt sikre god beslutningsstøtte til myndighetene.

Trusselbildet har endret seg vesentlig med vår digitale hverdag, og det er behov for å gi PST virkemidler som er tilpasset den digitale utviklingen. Stortinget vedtok nylig regjeringens lovforslag om en tydeliggjøring av PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon. Lovforslaget tydeliggjør PSTs oppgaver som innenlands etterretningstjeneste. Forslaget gir PST hjemmel til å behandle åpent tilgjengelig informasjon, dersom det antas å være nødvendig for å kunne utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette er viktig fordi PSTs ansvar er det samme i det digitale rom som i den fysiske verden. 

Vi har også bedt politiet om å opprettholde forsterket tilstedeværelse og overvåkning i grensenære områder. Dette kommer i tillegg til den grensekontrollen vi har på fergeanløp fra Schengen-området. Politiet opprettholder også forsterket informasjonsinnhenting og etterretningsproduksjon for å sikre at vi har tilstrekkelig kunnskap om migrasjonsstrømmen inn til Norge.

Dette er viktig for å gi oss de rette forutsetningene for å avdekke og å følge opp ulike former for kriminalitet.

***

Sivilforsvaret er statens viktigste forsterkningsressurs som bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser i fredstid.

Sivilforsvaret har de siste årene blitt vesentlig styrket. Det er foretatt investeringer som reduserer materielletterslepet og styrker Sivilforsvarets leveransekapasitet. Regjeringen har styrket Sivilforsvaret med en videreføring av bevilgningen på 64 millioner kroner i 2023 for å øke den operative evnen til Sivilforsvaret

Regjeringen har også styrket beredskapen innen redningstjenesten ved å bevilge 14 millioner kroner til økt grunnbemanning ved Hovedredningssentralen på Sola og i Bodø. En styrking av grunnbemanningen vil dekke behovet for å håndtere det økende antallet hendelser, møte risiko knyttet til klimaendringer, håndtere økende trafikk i nordområdene samt redusere risikoen for at kapasiteten til HRS blir overgått som følge av flere redningsaksjoner samtidig, eller en stor og kompleks hendelse. Styrkingen vil også føre til bedre erfaringsdeling fra hendelser og øvelser.

I Norge har vi en helt unik løsning for redningstjenesten, som består av samvirke mellom offentlige, private og frivillige aktører, der alle bidrar på tvers for å utføre best mulig rednings- og beredskapstjeneste. Takk til dere alle!

Når en krise oppstår, er det også mange frivillige organisasjoner i redningstjenesten som står klare til å hjelpe. De bruker fritiden sin på å redde andre mennesker, dra ut på oppdrag i all slags vær og til alle døgnets tider – året rundt.

Regjeringen har bevilget 10 millioner ekstra til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten i 2022, til å dekke årlige abonnementskostnader for nye nødnett-terminaler.

Jeg verdsetter høyt dere frivilliges beredskapsinnsats. Uten dere hadde Norge ikke vært det samme – vi er helt avhengig av dere når alarmen går.

***

Et annet tema jeg ser dere har på programmet er redningsoperasjoner og beredskap til sjøs.

Cruiseutvalget ble oppnevnt i 2020 for å vurdere sjøsikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer knyttet til cruisetrafikk etter Viking Sky hendelsen, som flere av dere kjenner til.

Cruiseskipet Viking Sky fikk motorhavari og drev inn mot land i sterk pålandsvind. Hendelsen var nær ved å få katastrofale følger for de 1373 personene om bord.

Utvalget gir en rekke anbefalinger til hvordan vi skal forebygge og håndtere alvorlige hendelser med cruiseskip.

Jeg mottok rapporten på Hustadvika i februar i fjor, like ved der hendelsen skjedde, og har sendt utredningen på høring. Vi har mottatt mange interessante høringssvar.

Anbefalingene og høringssvarene er for tiden til vurdering for å danne et grunnlag for videre oppfølging av cruiseutredningen.

***

Til slutt vil jeg si at vi kommer aldri til å kunne gardere oss mot nye kriser. Vi vet at de kommer. Men vi kan ta lærdom fra tidligere kriser og være forberedt på å håndtere den neste. Og det er jo nettopp dette dere skal øve på disse dagene.

Jeg vil takke hver enkelt av dere som er her i dag, og som gjør Norge til et tryggere sted!

Jeg ønsker dere masse lykke til med Øvelse Nord, og håper dere får lærerike og inspirerende dager!

 

Takk for meg!