Justis- og beredskapsministerens innlegg på framleggingen av ekstremismemeldinga

(KI er brukt til transkribering)

Tusen takk.

Denne stortingsmeldingen er viktig! De internasjonale strømningene som vi nå ser, er svært foruroligende. Voldelig ekstremisme er en reel og vedvarende trussel. Norge har dyrekjøpt erfaring med hvordan ekstreme ord på nett kan bli til ekstreme handlinger.

For noen uker siden presenterte PST sin årlige nasjonale trusselvurdering. Den viser hvordan internasjonale forhold og konflikter påvirker trusselbildet nasjonalt. PST vurderer det fortsatt som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge.

PST beskriver også en bekymring for at stadig yngre personer radikaliseres. Digitale plattformer er en sentral arena for dette. PST ser en større spredning av ekstremistisk innhold på populære nettsteder og apper. Dette vil vi bekjempe. Det er i kjernen av Arbeiderpartiets mål om at alle i Norge skal være trygge.

Når utfordringsbildet blir stadig mer sammensatt, krever det mer av aktørene som skal jobbe direkte med å forebygge og håndtere ekstremisme. Skal vi lykkes med det forebyggende arbeidet, må vi derfor legge til rette for en tettere dialog og økt samarbeid mellom aktører nasjonalt og lokalt.

Vi må sørge for tilgang på kompetanse der det er behov for det. Og så vil jeg understreke: Denne kompetansen finnes i Norge allerede. Norge har internasjonalt anerkjente miljøer som jobber med dette. Vi har dyktige folk som kan kjenne igjen en radikaliseringsprosess, som har dyptgående innsikt i ekstreme miljøer, og som vet hvordan man kan motvirke det. Denne kompetansen vil vi ta i bruk i enda større grad enn i dag, og vi vil bygge den nødvendige broa mellom fagmiljø, førstelinjetjenester og myndigheter.

Justis- og beredskapsdepartementet har det nasjonale koordineringsansvaret på feltet. Departementet jobber opp mot internasjonale samarbeidspartnere, hvor det deles erfaring og kunnskap. Dette viktige arbeidet skal videreføres.

Nasjonalt er handlingsplanen mot radikalisering og voldelige ekstremisme og kontraterrorstrategien sentrale rammer for arbeidet. Begge legger en bred tverrsektoriell tilnærming til grunn for det forebyggende arbeidet. Vi vil nå revidere strategien for å sikre at prioriteringene er i tråd med utviklingen på feltet. I denne sammenhengen vil vi også se på behovet for å oppdatere handlingsplanen.

Vi må lære av våre erfaringer når alvorlige hendelser har funnet sted. Jeg er derfor glad for at både politiet og PST siden terroren 25. juni 2022 har styrka samarbeidet og at roller er blitt tydeliggjort.

Jeg vil også trekke frem at det er gjort viktig arbeid i kriminalomsorgen, blant annet ved å ta i bruk religion- og livssynsteam i fengslene. Det skal blant annet bidra til å redusere faren for at innsatte danner nettverk bak murene og radikaliserer andre.

Ekstremisme forsvinner ikke, selv om det er andre kriser som dominerer nyhetsbildet og krever vår oppmerksomhet. I arbeidet med å forbygge voldelige ekstremisme ser vi behov for en langsiktig og systematisk tilnærming i innsatsen. Derfor vil regjeringen, som kulturministeren allerede har vært inne på, opprette et nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som skal gi støtte og veiledning til kommuner og andre aktører, formidle kunnskap om utviklingstrekk, effektive tiltak og bistå med forebyggende arbeid nasjonalt, regionalt og lokalt. Og som ble understreket, som skal kunne veilede pårørende og andre med bekymring for radikalisering. En lavere terskel for å kunne melde fra, be om hjelp, be om råd enn det kanskje en del opplever at det er i dag.

Informasjonsdeling er en kjent problemstilling både fra Ekstremismekommisjonen og fra andre utredninger. Og det reiser krevende problemstillinger. Regjeringa jobber med dette på flere områder.

Når vi samarbeider for å forebygge ekstremisme, er det avgjørende at alle involverte har god kjennskap til regelverket. Regjeringa vil, i tillegg til kursvirksomhet, sette i gang et arbeid med en veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, som er spesielt knyttet til det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Snart vil vi også sende på høring forslag til regelverksendringer knyttet til utveksling av nødvendige opplysninger mellom helsetjenesten, politiet og PST om personer med psykisk lidelse og antatt voldsrisiko.

Vi vet at kunnskap og kompetanse er avgjørende. Vi er særlig opptatt av at vi nå får mer kunnskap om hvordan direkte berørte etter terror og ekstremisme opplever å bli ivaretatt.

Regjeringen har tildelt Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, midler til en forskningsstudie om rammede og berørte etter terrorangrepet 25. juni 2022. Dette vil gi et godt kunnskapsgrunnlag for fremtidig ivaretagelse av enkeltpersoner, men også for å styrke vår beredskap i et bredere samfunnssikkerhetsperspektiv.

Jeg vil avslutte med å oppfordre dere som var direkte rammet av angrepet til å delta i denne studien. Ved å høre fra dere anonymt og tilrettelagt ut fra egen situasjon, kan vi lære mest mulig og være sterkere rusta for framtida.

Regjeringas mål med ekstremismemeldinga er å styrke den forebyggende innsatsen mot ekstremisme, på tvers av sektorer og myndigheter. Dette krever en langsiktig innsats og vedvarende oppmerksomhet. Sammen kan vi sikre et trygt og sikkert samfunn for alle. Takk!