Justis- og beredskapsministerens innlegg på overleveringen av Straffereaksjonsutvalgets NOU

(Sjekkes mot framføring)

Jeg vil jo først starte med å takke deg, utvalgsleder Anne Cathrine Frøstrup, som har leda dette arbeidet. Et viktig arbeid, og du har også gitt oss en god presentasjon i dag. Og tusen takk til deg, Randi Rosenqvist. Dere har veldig mye kunnskap som jeg er glad for at vi kan ta del i.

Jeg vil også takke utvalget og sekretariatet for innsatsen, og for at dere sammen har bidratt til ny kunnskap og kloke vurderinger, og at dere går inn i det som er et veldig komplekst felt og hvor oppmerksomheten er stor.

Arbeiderpartiregjeringa tar på alvor at forekomsten av psykiske lidelser blant domfelte i tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg, forvaring og i de ordinære fengslene er betydelig høyere enn befolkningen for øvrig.

Så er det jo sånn at domfelte som er frihetsberøva har samme rett til helse og velferdstjenester som alle oss andre.

Vi vet at særlig ille står det til når det gjelder kvinner.

Kvinner utgjør et betydelig mindretall når det gjelder domfelte og innsatte, men prosentandelen med psykiske helseutfordringer er markert høyere enn for innsatte menn. Så har vi barn og ungdommer, de mellom 15 og 24 år, som jo er særlig sårbare, og der det er ekstra behov for særlig tilrettelegging, omsorg og oppfølging.

Dere var inne på det begge to: Hvordan vi som samfunn skal håndtere kombinasjonen av kriminalitet og alvorlig psykisk sykdom reiser mange både prinsipielle og praktiske spørsmål.

Samtidig som individets rettssikkerhet og integritet, og disse særlige hensynene som må tas for at sårbare barn og unges skal ivaretas, står hensynet til trygghet for ofrene og samfunnet for øvrig sentralt. Det ble jo påpekt at dette er hensyn som må balanseres, og det er til slutt et politisk spørsmål hvor balansepunktet skal finnes.

Det ble også understreka at det aldri er mulig og med sikkerhet å forutsi hvem som vil begå vold i framtiden, uansett hvor gode risikovurderinger som foretas. Det vil alltid være et spenningsforhold mellom det å tilrettelegge for rehabilitering og progresjon for de domfelte – og beskyttelse av samfunnet mot at den domfelte begår ny, alvorlig kriminalitet.

Vi trenger å se på hvordan disse oppgavene best bør løses innenfor hver sektor, men også hvordan vi kan samhandle bedre på tvers for å ivareta sårbare personer og behovet for trygghet for samfunnet. Ansvaret ligger både i kriminalomsorgen, barnevernet og helse- og omsorgstjenestene, og det forutsetter et godt samarbeid i sektorene og mellom aktørene. Vi ser det i denne saken, eller under denne problemstillinga, og vi ser det når det gjelder barne- og ungdomskriminaliteten, hvor vi sto her i forrige uke og tok imot en ekspertrapport. Vi må ha godt samarbeid på tvers. Jeg er derfor glad for at vi også i dag er to statsråder som tar imot rapporten.

Tilstrekkelig bemanning er understreket, riktig kompetanse er også understreket. Egnede fysiske rammebetingelser er viktige forutsetninger for at kriminalomsorgen og helsetjenesten skal kunne ivareta sine samfunnsoppdrag på en god måte.

Regjeringen jobber med dette langs flere spor. I Justisdepartementet skal vi legge fram en stortingsmelding om straffegjennomføring i inneværende stortingsperiode, og vi jobber også med lovforslag på endringer i lovgrunnlaget for å redusere omfanget av faktisk isolasjon i fengsel.

Regjeringen ønsker å finne helhetlige løsninger for innsatte og domfelte med alvorlige psykiske lidelser. Denne utredninga vil gi oss kunnskap og retning for det videre arbeidet.

Så takk igjen, Anne Cathrine Frøstrup, Randi Rosenqvist og resten av straffereaksjonsutvalget. Jeg ser virkelig fram til å lese utredningen, og til en god og åpen debatt om dette både dette vanskelige og viktige temaet: Samfunnsvern og omsorg.

Og da er ordet ditt, helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre!