Justis- og beredskapsministerens innlegg på pressekonferansen om regjeringens rusreform

(Sjekkes mot framføring)

Som helse- og omsorgsministeren slo fast; narkotika er forbudt i dag, og med denne regjeringen kommer narkotika fortsatt til å være forbudt.

Høyreregjeringen la i sin tid fram et forslag til rusreform, hvor hovedformålet med reformen var å avkriminalisere narkotika. Det forslaget fikk ikke flertall, og likevel har vi fått en ny rettstilstand på rusfeltet etter 2021.

Både gjennom media, og i dialog med politi og påtalemyndighet, hører jeg historier om ungdom som sier at bruk av ulovlige rusmidler har blitt mer vanlig, og at noen unge oppfatter at det i dag er nærmest uten konsekvenser.

Statistikken på området er tydelig. De siste ti årene har det vært en nedgang i anmeldte saker. Den nedgangen har vært særlig bratt i det siste. Dette skyldes ikke at færre bruker narkotika, for vi vet Norge er på tredjeplass i Europa når det gjelder kokainbruk blant unge, at overdoser på kokain har tredoblet seg blant unge, og at mengden beslaglagt kokain har gått dramatisk opp de siste årene.

Regjeringen er svært bekymret for denne økningen i narkotikabruk, og spesielt kokainbruk blant barn og unge. Den må stoppes. Det er en bekymring jeg vet også deles av store deler av befolkningen, av lærere, foreldre og pårørende, politi og av helsevesen over hele landet.

Ulovlige rusmidler bidrar til kriminalitet og utrygghet i samfunnet. Produksjon, distribusjon, salg og bruk avler kriminalitet, vold, skytinger og svarte penger. Disse pengene er ofte motoren i kriminelle nettverk som vi ikke vil ha her i Norge. Politiet har de siste årene meldt om en stor usikkerhet blant sine folk på hvilke virkemidler de har for å forebygge narkotikabruk.

Samtidig, som vi har hørt fra helse- og omsorgsministeren, er dette et komplekst område som rammer veldig mye. Det rammer mange på ulike måter. Rusmiddelavhengighet er for eksempel blant de faktorene som har størst sammenheng med det å bli utsatt for vold og overgrep.

Hvis man besøker et rusmiljø for eksempel her i Oslo, så gjør det alltid inntrykk å møte noen av de som har slitt med rusmiddelavhengighet nær sagt hele livet. Dette er mennesker som har levd tøffe liv som må møtes med hjelp og skadereduksjon, framfor straff. Så er det samtidig en stor kontrast mellom mange av de som sliter med rusmiddelavhengighet, og de unge narkotikaselgerne med skulderveske og sparkesykkel. Det er åpenbart at vi må møte disse menneskene ulikt.

De som er rusmiddelavhengige skal møtes med helsehjelp, og politiet skal beskytte dem fra å bli utsatt for kriminalitet og overgrep. De kriminelle nettverkene som distribuerer og selger ulovlige rusmidler skal stoppes – og kriminalitet skal ha konsekvenser. 

Vårt mål er at færrest mulig skal begynne med ulovlige rusmidler. Jeg møter både foreldre og lærere og andre som er bekymret for den økte bruken og tilgangen på kokain her i Norge. Vi må drive mere effektiv forebygging, og samtidig gjøre grep som gjør at vi struper salg, distribusjon og tilgangen på kokain i markedet.

Politiet møter folk med rusmiddelproblemer, og offer for kriminalitet gjort under rusmiddelpåvirkning i forbindelse med en lang rekke oppgaver. Det kan være gjennom ordenstjeneste, forebygging, etterforskning og trafikksikkerhetsarbeid, for å nevne noe. Mye kriminalitet og ulykker skjer også dessverre under rusmiddelpåvirkning.

Politiloven legger til grunn at politiet skal forebygge, håndheve og hjelpe. Forebygging er politiets hovedstrategi. Hovedtemaet i denne stortingsmeldingen er forebygging, skadereduksjon og behandling, og derfor er politiets forebyggende arbeid omtalt i denne meldingen, og politiet sin rolle må ses i sammenheng med innsatsen fra andre aktører på feltet, som helse- og omsorgsministeren har vært igjennom.

Politiet har kunnskap om hvordan rusmidler og rusmiddelbruk kan knyttes til andre former for kriminalitet og uønskede hendelser. De har også kunnskap om hvordan narkotika kan bidra til alvorlig kriminalitet. Politiet kan mye om narkotika. Det er derfor viktig at politiet deler sin kunnskap med andre myndigheter, samarbeidsaktører og innbyggere. Samarbeid er en grunnleggende forutsetning for å kunne forebygge og lykkes bedre.

I tillegg til å forebygge, er politiets oppgave å avdekke og oppklare narkotikakriminalitet. I fjor satt regjeringen ned Rushåndhevingsutvalget. De leverte sin utredning rett før sommeren, og den har nå vært på høring. Som helse- og omsorgsministeren sa, kommer denne helhetlige reformen i to deler. Før påske kommer regjeringen til å legge fram en lovproposisjon som følger opp forslag og høringsinnspillene fra Rushåndhevingsutvalget.

Regjeringen vil gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelavhengighet, og samtidig skal vi gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler. Jeg vil si hva som legges til grunn for det videre arbeidet med lovproposisjonen.

I tråd med Hurdalsplattformen, vil regjeringen ikke avkriminalisere bruk av og befatning med narkotika, og legger til grunn at all befatning med narkotika skal være straffbart. Dette gjelder også befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.

Regjeringen vil derfor foreslå en ny, samlet straffebestemmelse om bruk, erverv og innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk. Regjeringen vil videre avklare hvilke narkotikaovertredelser som faller inn under den nye straffebestemmelsen og om dagens mengdegrenser bør reduseres. Regjeringen vil i den forbindelse vurdere utvalgets forslag til nye mengdegrenser, som til dels er lavere enn det som gjelder i dag.

I tråd med Hurdalsplattformen, vil regjeringen foreslå lovendringer som bidrar til at rusmiddelavhengige møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straff for bruk og befatning av narkotika til egen bruk.

Vi vil derfor foreslå lovfesting av en regel om reaksjonsfastsettelsen overfor personer som er rusmiddelavhengige, som innebærer at denne gruppen normalt skal møtes med påtaleunnlatelse uten vilkår eller straffutmålingsfrafall ved befatning med narkotika til egen bruk. Regjeringen vil i det videre arbeidet vurdere nærmere hvilke person- og aldersgrupper som skal være omfattet av dette.

Videre vil vi også fremme lovforslag som sikrer politiet hjemler for mer effektiv håndheving av forbudet mot bruk og befatning med narkotika også til eget bruk. Regjeringen registrerer at utvalget mener at politiet, etter gjeldende rett, ikke er avskåret fra å bruke kroppslig undersøkelse for å avdekke bruk av narkotika. Regjeringen vil i den forbindelse vurdere om det skal innføres en egen bestemmelse om kroppslige undersøkelser for å avdekke rusmiddelinntak, og om kroppslige undersøkelser som hovedregel skal gjennomføres som spyttprøve for å sikre at det ikke brukes mer inngripende metoder enn nødvendig.

Regjeringen vil også fremme lovforslag for å klargjøre handlingsrommet politiet når det kommer til å anvende tvangsmidler, som for eksempel ransaking ved mindre narkotikaovertredelser. På den måten vil vi redusere usikkerheten i førstelinjen hos politiet, og vi vil bidra til forutsigbare rammer for tvangsmiddelbruken, samtidig som vi ivaretar viktige rettssikkerhetsprinsipper, som forholdsmessighet og at det skal velges mildeste middel for å oppnå formålet.

Regjeringen tar også sikte på å foreslå lovendringer som bidrar til at de kommunale rådgivende enhetene for russaker benyttes i større grad enn det som er tilfellet i dag, og lovendringer for at oppmøte ved disse enhetene skal ha størst mulig forebyggende effekt på videre rusmiddelbruk. Regjeringen vil vurdere utvalgets forslag om å styrke og forbedre lovhjemlene til å stille forebyggende vilkår ved påtaleunnlatelse, blant annet i form av krav om flere oppmøter ved enhetene i løpet av en tidsperiode, sånn at legge til rett for at de kan jobbe med ungdommers motivasjon over tid.

Regjeringen vil også se på utvalgets anbefalinger knyttet til bruk av ruskontroll («ruskontrakter») som et forebyggende tiltak, særlig overfor ungdom, i kombinasjon med oppmøte ved de rådgivende enhetene for russaker, og om vi kan bruke dette i større grad enn i dag. Vi vil da også vurdere om det er behov for en nærmere regulering av rammene for vilkår om ruskontroll, blant annet for å sikre forholdsmessighet og likebehandling.

For å sikre bedre helsehjelp, og i kampen mot alvorlig kriminalitet, vil vi heller ikke utelukke at vi kan komme tilbake med ytterligere lovendringsforslag eller andre tiltak når vi skal legge fram del II av forebyggings- og behandlingsreformen som en lovproposisjon.

Så vil jeg si avslutningsvis, nå legger vi fram del I av forebyggings- og behandlingsreformen, lovproposisjonen kommer, som sagt, før påske. Med disse grepene skal vi sørge for at vi forebygger mer og bedre, samtidig som vi kommer tidligere inn med god behandling og skadereduksjon. Vi opprettholder det klare forbudet mot all bruk av narkotika, og de som er en del av narkotikakriminaliteten må også regne med at det vil få konsekvenser.

Takk.