Justis- og beredskapsministerens innlegg på pressekonferansen om situasjonen som følger av krigen i Ukraina

(Sjekkes mot framføring)

I går var det nye droneobservasjoner flere steder i landet, etter at politiet den siste tiden har pågrepet flere russere for droneaktivitet.

Vi må forvente at det blir flere slike saker fremover.

Den russiske invasjonen av Ukraina har ført til en grunnleggende og varig endring i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Og det har ført til at vi har innført de mest omfattende sanksjonene noensinne i norsk rett.

Sanksjonene er en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina og det er også et uttrykk for Norges solidaritet med det ukrainske folket.

**

Gjennom det siste året og etter krigsutbruddet 24. februar, har regjeringen satt i verk en rekke tiltak for å styrke beredskap og nasjonal sikkerhet. Som forsvarsministeren var inne på, har vi styrka samarbeidet mellom politiet og Forsvaret. Politiet, med støtte av Forsvaret, har forsterka sikkerheten ved kritisk infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel. Både politiet og Forsvaret har økt tilstedeværelse og synlighet til havs i områdene rundt våre olje- og gassinstallasjoner, også på land.

Vi har hatt en gjennomgang av sikkerhetsloven. Myndighetene og selskapene på sokkelen samarbeider nå enda bedre og tettere om å iverksette de riktige tiltakene for å trygge våre olje- og gassinstallasjoner og mannskapene som jobber der.

I februar etablerte regjeringen en nasjonal enhet hos politiet og PST for sammensatte trusler, som er viktig nå.

Den sivile beredskapen ble styrka med en halv milliard kroner i vår. Det var blant annet for å jobbe mot etterretning, sabotasje og sammensatte trusler, som vi nå ser at vi er utsatt for.

Den operative evnen i Sivilforsvaret er også styrka, og det jobbes med å utvikle et digitalt varslingssystem som skal hjelpe virksomheter med å oppdage mulige cyberangrep mot dem.

Regjeringen jobber med å etablere et nytt mobilt befolkningsvarslingsystem. Det betyr at vi kan sende presise varsler om fare eller annen informasjon til alle i Norge som har en mobiltelefon i løpet av få sekunder. DSB har nå signert kontrakt med leverandøren, og målsettingen er at dette systemet skal være på plass i løpet av året. Det vil være et stort løft for samfunnssikkerheten.

Regjeringen har styrka Sivil klareringsmyndighet. Det er for å øke kapasiteten til å behandle saker om sikkerhetsklareringer.  

Vi har også styrka den sivile etterretningen i Norge, som gir oss økt evne til å avdekke sammensatte trusler og fremmede staters aktivitet i Norge, og særlig i Nord-Norge.

Regjeringen har også styrka den frivillige delen av redningstjenesten, som er viktig i vår beredskap. De får tilskudd til å dekke årlige abonnementskostnader for 2000 nye nødnetterminaler.

Regjeringen har bevilget 150 millioner kroner til å styrke politiet og PSTs evne til å håndtere sammensatte trusler. Og i tillegg kommer styrkingen av det lokale politiet på 200 millioner, som også ligger inne i  i budsjettet for 2022.

Politiet øker også dronekompetansen i politidistriktene. Vi ser fram til at alle politidistriktene har sin egen dronebil, og vi er i ferd med å utdanne omkring 100 dronepiloter i politiet.

Det er også gjennomført tiltak for å sette oss i bedre stand til å møte digitale trusler og cyberangrep. Politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er helt sentrale i dette arbeidet. 

I budsjettet for 2023 vil Regjeringen også øke grunnbemanningen ved Hovedredningssentralen i Sola og i Bodø.

Regjeringen har beslutta at russiske fiskefartøy som har unntak fra EUs sanksjonsregelverk nå kun kan anløpe tre havner, og alle fartøy som anløper skal kontrolleres.

Siden i vår har politiet og PST samarbeida enda tettere, og Riksadvokaten har nå bestemt at PST skal ta over etterforskning av dronesakene. Etterforskningen knyttes i hovedsak til brudd på sanksjonsregelverket, og betyr i praksis at russere ikke har lov til å fly drone i Norge etter de sanksjonene som ble innført i februar.

Beredskapen i Norge er høy, og samtidig vurderer regjeringen hele tiden nye tiltak. Politiet har fått i oppdrag å anskaffe antidroneutstyr for 57 millioner kroner. Regjeringen vil heller ikke utlelukke at det kan bli aktuelt å gjøre innstramninger i regelverket for droner. Samtidig så må vi ha med oss at  det er forskjellige hensyn der, og det kan også være viktig, gode formål med å bruke droner, som vi må vurdere om det er riktig å stramme inn på.  

Nå har Luftfartstilsynet en jobb. De går gjennom reglene og ser om det er nødvendig med innstraminger. Nasjonal sikkerhetmyndighet ser også på reglene for forbudssoner mot blant annet viktig infrastruktur og flyplasser.  

***

Avslutningsvis: Det er viktig å understreke at vi ikke har konkrete trusler mot Norge, men vi har en ny sikkerhetssituasjon. Politiet, PST og mange andre er nå på jobb rundt i hele Norge for å skape trygghet hver eneste dag, hele døgnet rundt, og dette er også den viktigste jobben for regjeringen nå. Den endra sikkerhetssituasjonen har satt tjenestene våre i høy beredskap, og jeg vil også rette en stor en takk til alle som nå er på jobb og strekker seg veldig langt for å skape trygghet for oss alle.

Pressekonferanse om situasjonen som følgjer av krigen i Ukraina