Justis- og beredskapsministerens innledning på pressekonferansen om Ukraina-håndteringen

(Sjekkes mot framføring)

Takk for det, forsvarsminister,

Sikkerhetssituasjonen i Europa er endret. Det stiller nye krav til beredskapen også i Norge.

Regjeringen vil styrke sikkerheten til den norske befolkningen og norske interesser – og vi vil gjøre det raskt.  

Vi foreslår nå en rekke tiltak for å trygge Norge. Vi tar viktige grep for å forhindre at noe skjer, og som vil settes oss gi oss bedre beredskap for varsling og håndtering hvis ulykken skulle være ute.

Regjeringen vil sette av en halv milliard til å møte den nye sikkerhetssituasjonen med sterkere sivil beredskap.

Vi foreslår å bevilge 100 millioner til innsats mot fremmed etterretning, hybride trusler og tilstedeværelse i nordområdene. Vi foreslår 200 millioner til å forebygge, stoppe og håndtere digitale angrep på flere områder i samfunnet. Vi foreslår 200 millioner til grunnleggende samfunnsberedskap gjennom Sivilforsvaret, mobil befolkningsvarsling og den frivillige redningstjenesten.

***

PST vurderer trusselbildet i Norge fortløpende, og følger situasjonen tett. Russland er en kjent trusselaktør for Norge. Trusselbildet er i hovedsak ikke endret som følge av angrepet på Ukraina, med ett unntak. PST har orientert meg om at vi nå ser en økt etterretningstrussel fra Russland i Norge. Dette vil PST informere nærmere om senere i dag.  

***

Vi må oppdage og motvirke etterretning, sabotasje og påvirkning fra fremmede stater i Norge. Dette vil vi styrke med 100 millioner kroner.

Vi vil derfor styrke PST og politiet med personell og utstyr, som skal gi økt operativ evne og tilstedeværelse, særlig i våre nordligste fylker.

Svalbard er en viktig del av Norge. Regjeringen arbeider nå med tiltak for å styrke beredskapen og samfunnssikkerheten på øysamfunnet.

***

Digitale angrep er blitt en sentral del av verktøyboksen til fremmede stater. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) er vår sikkerhetstjeneste mot digitale trusler. De siste tre årene har NSM sett en tredobling i antall dataangrep som får alvorlige konsekvenser for virksomheter i Norge.

Et digitalt angrep mot en kommune eller en stor bedrift kan få meget store og kostbare konsekvenser. Vi husker sikkert alle dataangrepene mot Helse Sør-Øst og Østre Toten kommune. Store mengder sensitiv data kan komme på avveie. Driften på sykehus, kommuner, vannforsyning eller andre kritiske funksjoner kan bli slått ut over lang tid.

***

Derfor må vi ta grep for å gjøre oss mindre sårbare for digitale angrep, og regjeringen vil bevilge 200 millioner kroner til dette.

Jeg vil nevne noen av tiltakene:

• NSM får 25 millioner kroner til å forebygge og håndtere flere digitale angrep.
• Vi gir også 40 millioner kroner til at flere private, statlige og kommunale virksomheter kan få installert digitale innbruddsalarmer med varsling til NSM.

Regjeringen er bekymret for kommunenes datasikkerhet. Mange er sårbare. Et angrep på flere kommuner samtidig vil kunne sette ut driften, og skape stor uro og ustabilitet.

Derfor vil regjeringen pålegge kommunene å delta i sikkerhetssamarbeid mot digitale angrep, men staten tar regningen. Vi setter av 50 millioner kroner til dette.

Vi øker også bevilgningen til Sivil klareringsmyndighet med 5 millioner kroner for å redusere risiko for innsidere i tjeneste for utenlandsk etterretning.   

***

Det er trygt i Norge. Men vi kan aldri gardere oss hundre prosent mot alvorlige trusler. Mange i Norge har de siste ukene spurt seg om vi er beredt hvis noe skjer.

Vi har en god grunnberedskap i Norge, men regjeringen vil ta sterke grep om folks trygghet i lys av den nye situasjonen. Derfor vil vi også styrke den nære beredskapen på sivil side.

Vi vil bevilge 200 millioner kroner som skal gå til Sivilforsvaret, en ny og effektiv befolkningsvarsling og 2000 nye nødnettsterminaler for frivilligheten. 

Det har bygget seg opp et stort etterslep i Sivilforsvaret de siste årene. Nå tar vi inn etterslepet, og sørger for et solid løft både til utstyr og øving av personell.

Vi har allerede sett hvor viktige Sivilforsvaret er i denne krisen. De er nå ute og står på for å håndtere flyktningstrømmen til Norge. De er tilstede i hele landet som en helt sentral del av vår beredskap.   

Regjeringen mener det er svært viktig å nå raskt ut til befolkningen med pålitelig informasjon til den enkelte. Derfor vil vi raskt få på plass en moderne befolkningsvarsling for hele landet, i tillegg til tyfonvarslingen som i dag når alt for få.

Da vil vi kunne nå alle i Norge som har en mobil i løpet av sekunder med viktige beskjeder. Det kan være beskjed om hva man skal gjøre hvis noe skjer, eller det kan være en beskjed om at det ikke er noen fare.

De frivillige er en sentral del av den norske beredskap. De er også ute og jobber nå. Regjeringen vil gi de frivillige støtte til drift av 2000 nye nødnett-terminaler. Flere nødnettsterminaler er viktig for at de frivillige skal kunne bidra effektiv ved ulike kriser i hele vårt langstrakte land. De har lokalkunnskap og kort responstid i hele Norge.

***

Så vil jeg si litt om situasjonen rundt ukrainske flyktninger.

Vi har aldri sett en flyktningkrise vokse så raskt i nyere tid. Antall flyktninger som kan komme til Norge i tiden framover, kan bli høyere enn vi noen gang har sett her i landet. Forrige uke fikk vi en beregning på at det kan komme 35.000 flyktninger i år. Dette er i tillegg til de vi henter. Tallet er høyst usikkert, og regjeringen legger også beredskapsplaner for å kunne håndtere et mye høyere tall.

Vi har gitt midlertidig kollektiv beskyttelse, som innebærer at flyktningene automatisk får arbeidstillatelse.

Regjeringen har de siste ukene skalert opp beredskapen for flyktningkrisen kraftig, og vi har god kontroll og kapasitet i mottak nå. Jeg er dypt takknemlig for alle som nå stiller opp og vil bidra til at vi skal klare dette sammen. Dette kommer til å merkes rundt i samfunnet, og vi skal stille opp.

Da vil jeg gi ordet til Arbeids- og inkluderingsministeren.