Justis- og beredskapsministerens redegjørelse for Stortinget om oppfølgingen av 25. juni-rapporten

(sjekkes mot framføring)

President,

Natt til 25. juni 2022 tok en mann med seg våpen og skjøt vilt rundt seg utenfor Per på Hjørnet og London Pub i Oslo. Natten før Pride. Årets største feiring av mangfold, av kjærlighet og av et samfunn for alle. 

To mennesker mistet livet. Ni ble skutt. Flere titalls fikk skader i kaoset om oppsto. Flere hundre mennesker opplevde marerittet som utspilte seg den natten på nært hold.

Det skeive miljøet ble hardt rammet av det som fremstår som et terrorangrep, og har fått konsekvensene av et terrorangrep.

Fire personer er siktet for terror eller medvirkning til terror.

President,

Et angrep på noen av oss, er et angrep på oss alle. Et angrep på skeive, er et angrep på norske verdier og vårt åpne demokrati. Vi har slått ring om det skeive miljøet. Den ringen skal ikke hat og trusler få trenge igjennom.

Mange i det skeive miljøet kjenner nå på en redsel, frykt og uro. Også noen utenfor det skeive miljøet føler seg utrygge. Det er en uro jeg forstår.

Men slik skal vi ikke ha det i Norge. Ingen skal være redd for å være skeiv. Norge kjennetegnes av mangfold, likestilling og ytringsfrihet. De skeives rettigheter er en viktig del av det. 

Angrepet 25. juni er en vond påminnelse om at vi fortsatt må kjempe aktivt for retten til å være den man er.

Til deg som vil bruke den neste måneden på å være hatefull, på å skrive stygge kommentarer, komme med trusler. Du har ytringsfrihet. Men din frihet stanser der andres frihet starter.

Til deg som er redd. Som ikke tør å vise hvem du er. Vær deg selv, du er bra. Vi skal gjøre alt vi kan for å beskytte deg.

President,

Vi i Norge har reist oss etter terrorangrep før. Vi skal reise oss igjen. Vi skal ikke la ekstremistiske holdninger og hat få vinne fram med splittelse og terror.

President,

Vi har alle mange spørsmål om hva som skjedde natt til 25. juni. Og det er behov for svar. 

Regjeringen tok tidlig ansvar og ba om at en evaluering kom raskt i gang.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politidirektoratet satte ned et bredt sammensatt utvalg i høst. I mandatet ba etatene om en full gjennomgang av håndteringen i tiden før, under og etter angrepet.

8. juni 2023 var utvalget i mål. Rapporten ble overlevert til politiet og PST.

Samme dag ba jeg Stortinget om å få redegjøre for rapporten og oppfølgingen vi er i gang med.

Takk, President, for denne muligheten.

Dette er en rapport som sier noe om hva som fungerte i håndteringen. Men også hva som sviktet. Rapporten er alvorlig og viktig. Utvalget mener at mer kunne vært gjort, de ukene i juni i fjor sommer.

Jeg er takknemlig for at rapporten er så tydelig.  

Etter frykt og sinne, må vi vise besluttsomhet og finne løsninger.

– Regjeringen har umiddelbart tatt tak i evalueringsrapporten, og vi skal rette opp i det som gikk galt i håndteringen.

– Vi skal intensivere kampen mot trusler og hets mot skeive og utsatte grupper. Vi skal verne om åpenhet, mangfold og inkludering.

– Vi må slåss mot ekstremistisk ideologi og holdninger som fører til vold

– Vi må bekjempe terror

Dette er et ansvar jeg har. Dette er et ansvar regjeringen har. Og her er planen for hva vi skal gjøre videre, President.

Rapporten peker på ti hovedfunn. De beskrives slik av utvalget:

     «1. Det er mulig at angrepet natt til 25. juni 2022 kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak mot Zaniar Matapour i månedene frem mot angrepet.

2. Selv om PST satt på relevant egenprodusert etterretning om Matapour, delte PST ikke denne etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp.
3. Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff.
4. Det var aldri noen i PST som sjekket Bhattis kontoer i sosiale medier som følge av varselet fra E-tjenesten.
5. Politiets operative håndtering av angrepet, herunder iverksetting av prosedyren for pågående livstruende vold (PLIVO), varsling og samhandling internt og eksternt, var i det store og hele godt gjennomført og i tråd med gjeldende retningslinjer og prosedyrer.
6. Manglende beredskap/tilgjengelighet for viktige funksjoner i Oslo politidistrikt utgjør fortsatt en begrensning for politiets evner og muligheter til å håndtere alvorlige kriser og hendelser.
7. Politietatene overlot et for stort kommunikasjonsansvar til Oslo Pride.
8. Det var for lite samhandling mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet om hvordan de skulle kommunisere om angrepet.
9. Politidirektøren hadde ikke tilstrekkelig grunnlag for å overprøve Oslo politidistrikts operative vurderinger av om solidaritets­markeringen den 27. juni kunne gjennomføres.
10. Beslutningen om å anbefale avlysning av solidaritetsmarkeringen var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven § 101 og EMK artikkel.»

Det er et dypt alvor både over hva som skjedde 25. juni og over rapporten. Utvalget peker på at angrepet den natta mulig kunne ha vært forhindret eller avverget.

Vi skal lære, og vi skal handle på bakgrunn av det vi har lært.

Regjeringens viktigste ansvar og hovedoppgave er å sikre befolkningen. At alle skal kunne ytre seg og bevege seg i det offentlige rom uten fare for liv og helse.

President,

Straks rapporten kom ga jeg beskjed til Politidirektoratet og PST om følgende:

– Rapporten følges, som sagt, opp umiddelbart

– Det skal foreligge en oppfølgingsplan innen utgangen av juni

– Første rapportering på planen skal skje 15. august

– Tiltak som kan iverksettes umiddelbart, må skje underveis og uten opphold

I møte med meg morgenen 9. juni, bekreftet politidirektøren og sjef PST at oppfølgingen var i gang. Det skeive miljøet skal involveres i det videre arbeidet.

Oppfølgingen er også i gang i Justis- og beredskapsdepartementet.

Samtidig må vi nærme oss dette bredt i hele regjeringen:

– Forsvarsministeren er i dialog med Etterretningstjenesten, som en del av oppfølgingen om samarbeid med PST

– Trygghet for de skeive starter ofte med holdninger og forebygging av hatytringer og radikalisering. Sammen med blant annet kultur- og likestillingsministeren, arbeids- og inkluderingsministeren, barne- og familieministeren og kunnskapsministeren vil jeg følge opp dette

– Det er viktig at de som har behov for oppfølging etter angrepet kan ta kontakt med helsetjenesten og bli møtt på en god måte. Helse- og omsorgsministeren jobber videre med god psykososial beredskap for å ivareta skeive, som er mer sårbare for psykisk uhelse

– Jeg mener det er avgjørende at vi søker å inkludere og involvere de skeive miljøene i videre oppfølging. Sammen med kultur- og likestillingsministeren, vil jeg søke å sikre god involvering fremover.

President,

Rapporten er grundig. Utvalget har mange anbefalinger. Politiet og PST kommer, som sagt, tilbake med en oppfølgingsplan med vurdering av anbefalingene innen utgangen av juni.

Noen tiltak kan iverksettes raskt. Andre krever grundigere vurderinger eller kanskje utredninger.

Jeg vil peke på noen av anbefalingene og si noe om konkret, relevant oppfølging som allerede er i gang eller planlagt.

Som en hovedanbefaling skriver utvalget:

1. «PSTs kontraterroravdeling bør senke terskelen for å opprette forebyggende saker. Dette vil i sin tur kreve en styrking av de menneskelige ressursene som jobber med forebyggende kontraterrorvirksomhet i PST. PST bør, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet gjennomføre en egen gjennomgang av ressurssituasjonen for PSTs kontraterrorarbeid.»

Aktivitetsnivået i PST har vært ekstraordinært høyt, blant annet på grunn av det økte trusselnivået etter angrepet 25. juni i fjor. PST ble styrket i etterkant av angrepet, ved at bevilgningen til PST ble økt med 43 millioner kroner, i Prop. 20 S (2022-2023). Jeg har fått statusrapportering denne uken om at PST går gjennom sin organisering for å utnytte personellressurser best mulig, særlig med hensyn til kontraterror. I tillegg har PST blitt tilført betydelige ressurser for å håndtere de ekstraordinære utfordringene knyttet til Ukraina-krigen.

En annen hovedanbefaling er:

2. «PSTs kontraterroravdeling bør videreutvikle sitt samarbeid med E-tjenesten gjennom tiltak som kan skape mer tillit til hverandres vurderinger. I tillegg bør PST avklare forventninger til hva som kan og bør deles av detaljer knyttet til egeninnhentet informasjon fra både PST og E-tjenesten.»

Dette er påbegynt. Sjef PST og Sjef Etterretningstjenesten møttes i forgårs – på mandag. De ble enige om å gå gjennom samvirkeplanen for de to tjenestene for å styrke samarbeidet og finne forbedringspunkter. Dette er viktig for å bygge tillit til det viktige arbeidet tjenestene gjør.

President,

To av anbefalingene fra utvalget handler om kommunikasjon. Utvalget skriver blant annet noe om at politietatene i ekstraordinære hendelser bør ta et større kommunikasjonsansvar slik at de ikke overlater krevende kommunikasjonsoppgaver til ofre og grupper i en sårbar situasjon. Videre at kommunikasjonssamhandling mellom Politidirektoratet, PST og Oslo oolitidistrikt må bedres.

President,

Terrortrusselkommunikasjon er krevende. For å kunne trygge befolkningen er det viktig at vi kan nå effektivt ut med informasjon når vi står overfor mulige trusler. Det pågår nå et arbeid i Justisdepartementet sammen med PST blant annet for å forbedre vår kommunikasjon om det som skjer når det er en uavklart terrorsituasjon – det som kalles en «ekstraordinær trusselsituasjon» ifølge PSTs trusselskala, som vi opplevde i fjor. Vi skal bidra til å tydeliggjøre hva dette betyr, og hva som forventes av andre når PST tar i bruk en slik formulering.

President,

Utvalget har også to anbefalinger knyttet til utsettelsen av solidaritetsmarkeringen den 27. juni. Det handler om instruksjonsmyndighet om operativt politiarbeid, og vurdering av sikkerhetstrusler opp mot grunnleggende menneskerettigheter, som forsamlingsfrihet og retten til liv. Utvalget mener at beslutningen om å avlyse støttemarkeringen 27. juni var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven § 101 og EMK art. 11

Rapporten peker på de ulike dilemmaene politiet gjerne kan stå i i en uoversiktlig situasjon og hvor beslutninger må tas raskt. Politidirektøren besluttet som kjent å anbefale utsettelse av støttemarkeringen 27. juni. Som statsministeren tidligere har vist til, er det en beslutning han og jeg stilte oss bak – og fortsatt stiller oss bak. Det var et stort alvor over den dagen, med knapp tid og flere mulige trusselaktører man ikke hadde kontroll på. Det er samtidig viktig å gjøre vurderinger av det utvalget peker på.

Politidirektøren har bedt om råd fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). NIM har bekreftet at de vil foreta en rettslig vurdering av de menneskerettslige spørsmålene som står særlig sentralt i rapporten. Dette tror jeg er en klok tilnærming. Nettopp for å sikre at politiet kan foreta kloke avveininger dersom lignende situasjoner oppstår igjen.

President,

Så vil jeg også gjøre oppmerksom på at 25. juni-utvalget har vært nyanserte i sin rapport. Utvalget har funnet enkelte spor som i teorien kunne ha bidratt til å forhindre angrepet. Det fremheves derfor flere steder at angrepet «muligens» kunne ha vært forhindret. Samtidig fremhever utvalget selv at det er så stor usikkerhet ved disse vurderingene, at de ikke kan si at det er sannsynlig at angrepet ville blitt forhindret.

Utvalget peker også på at det ble gjort mye godt politioperativt arbeid i Oslo politidistrikt. Men vi skal alltid lære der vi kan forbedre oss.

President,

Jeg vil si litt om tiltak og arbeid som er gjort siden 25. juni i fjor. Tiltak for å skape trygghet for det skeive miljøet. For å verne om et mangfoldig samfunn. For å bekjempe voldelig ekstremisme. Og for å stoppe terror.

Først. Det er Pride nå. En måned som markerer feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. Kamp for rettigheter og menneskeverd.

Jeg vet at både Politiet og PST har jobbet lenge og grundig med å skape trygge rammer rundt Pride-markeringene. 

President,

– I politiet vil politidistriktene ha dialog med lokale Pride-arrangører og vil ha fokus på synlig tilstedevæDet har vært viktig for meg i min dialog med politiet og PST, også i tiden før rapporten kom, at de tar dette på største alvor, i hele landet.

– Det har vært en rekke møter mellom Politidirektoratet, PST og skeive organisasjoner / Pride-arrangører – fra etatsnivå og ikke minst lokalt ute i distriktene.

– Lokale tiltak besluttes av politimester basert på trussel- og risikovurderinger, størrelse på arrangement og antall deltagere, blant annet.

– Når politiet bistår med å sikre et arrangement, vil utgiftene i noen tilfeller kreves refundert. Dette gjelder ikke politiske arrangementer. Det er noe politiet vurderer konkret i hvert enkelt tilfelle. Politidirektoratet har bedt politiet om å ha høy terskel nå for å vurdere et arrangement knyttet til Pride som et ikke-politisk arrangement der politiet vil kreve dekket utgifter til oppsyn. Dette vet jeg mange har vært opptatt av å få avklart.

Jeg vil også legge til at politiet har et spesielt fokus på hatkriminalitet, herunder trusler og hatefulle ytringer som rammer skeive grupper.

Så vil jeg si litt om PST. PST har i år utarbeidet en egen trusselvurdering om Pride. Den er offentlig og ugradert.

Dette er for å gi politiet, arrangører av Pride-arrangementer og andre relevante samfunnsaktører innsikt og støtte til beslutninger.

Jeg vil kort referere til sammendraget i PSTs trusselvurdering for å gi Stortinget en mer inngående forståelse av bakgrunnen for de allerede gjennomførte tiltakene i PST og politiet.

President,

• LHBT+-personer og -samlingssteder inngår i fiendebildet til både høyreekstremister og ekstreme islamister og er blitt aktualisert som mål det siste året.
• Både høyreekstrem og ekstrem islamistisk propaganda oppfordrer til å angripe lett tilgjengelige mål med få sikringstiltak. Folkerike mål med få eller ingen sikringstiltak er derfor attraktive terrormål, og en stor del av gjennomførte og avvergede angrep de siste årene har vært rettet mot slike mål.
• Det er særlig Pride-arrangementer som samler store menneskemengder som vil være attraktive mål.
• Angrepsmidler i både ekstreme islamistiske og høyreekstreme terrorangrep vil sannsynligvis være enkle og lett tilgjengelige midler.
• Sikkerhetstiltak for et potensielt mål kan føre til målforskyvning, slik at trusselaktører endrer måten de jobber på og velger lettere tilgjengelige mål i randsoner mellom sikrede og usikrede områder.

President,

Transparens og åpenhet om PST er viktig for å sikre forståelse for og tillit til tjenestens arbeid. Det kan virke skremmende at dette sies åpent. Det vil alltid være et dilemma om vi skal gå ut med det vi vet. Men jeg tror det er viktig å være åpen der vi kan.

Både PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet – våre hemmelige tjenester – legger årlig frem ugraderte, offentlige nasjonale trussel- og risikovurderinger. Sammen med trusselvurderinger om mer spesifikke tema, kan det bidra til å øke kunnskapen og forståelsen i samfunnet om hvilke utfordringer vi må leve med.

I et åpent demokratisk samfunn som vårt må vi hele tiden jobbe for å redusere risikoen for at trusselaktørene vinner frem. Sikkerhetstiltak må balanseres opp mot de frihetene innbyggerne med rette forventer å ha i et åpent demokratisk samfunn som vårt.

President,

Jeg vil si litt generelt om skeives rettigheter gjennom det siste året.

Vi må skape trygghet for skeive hele året. Forståelse for mangfold både hos oss selv og ute i etatene våre. Ikke bare under Pride.

Hver dag opplever personer i Norge at hat og fordommer legger begrensninger på deres liv. Slik skal det ikke være.

Skeive personer møter fortsatt både formell og uformell diskriminering i Norge. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet opplever å få krenket sine rettigheter, og opplever oftere dårligere levekår enn andre.

Diskriminering i arbeidslivet, mobbing i skolen, forskjellsbehandling i helsevesenet og stor forskjell i den opplevde muligheten til å kunne være åpen, er noen av de store utfordringene skeive personer møter hver eneste dag i Norge, og som denne regjeringen tar tak i.

I juni 2022 ble en handlingsplan for politiets arbeid med mangfold og tillit lagt frem. «Mangfold, dialog og tillit: Handlingsplan for politiets arbeid 2022-2025» var tittelen. Den legger særlig vekt på tiltak som retter seg mot ulike minoriteter. To tiltak er spesielt relevante i kampen mot hatkriminalitet:

– Det handler om kompetanse og kunnskap om hatkriminalitet og

– Å videreutvikle statistikk og analyse av anmeldt hatkriminalitet.

Tidligere i år la regjeringen frem en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Flere av tiltakene gjelder politiet. Blant annet et tiltak om kompetanseheving, forebygging av hatkriminalitet mot blant annet skeive og dialog om møteplasser.

President,

Vi må slåss mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I Norge har vi lenge hatt en generell terrortrussel på nivå 3, moderat. Det betyr at terrorangrep er vurdert som mulig. Altså like sannsynlig som usannsynlig. Høyreekstremisme og islamistisk ekstremisme er de største truslene. Det har vi smertefull erfaring med her hos oss.

Regjeringen satte i fjor ned en ekstremismekommisjon. Deres rapport ventes i slutten i 2023. Dette arbeidet vil også være viktig for å videreutvikle tiltak mot ekstremisme og radikalisering.  

President,

Arbeidet med å forebygge og hindre terror har høy prioritet for regjeringen. Derfor er mange tiltak allerede iverksatt knyttet til kampen mot terror. Jeg setter pris på bred støtte og samarbeid med Stortinget om flere av dem. Regjeringen vil også komme med flere initiativ, tiltak og endringer.

I november 2022 la jeg frem en oppdatert nasjonal kontraterrorstrategi. I en tid med mye fokus på Russland og fremmed etterretning, sa jeg at den gangen at det er viktig å huske på at terrortrusselen er til stede.

Strategien har viktige hovedprioriteringer. De foregår på tvers av mange sektorer. Flere av prioriteringene har regjeringen allerede levert på.  

President,

En hovedprioritering var å sikre et moderne regelverk og at EOS-tjenestenes hjemler er tilpasset dagens digitale hverdag. Regjeringen fremmet derfor et lovforslag for Stortinget som skal gjøre PST bedre i stand til å avdekke trusler på nett og å følge med på utviklingen av blant annet ekstremisme og mulige terrortrusler. Regjeringen fremmet også et lovforslag som vil gjøre Etterretningstjenesten bedre rustet til å avdekke blant annet grenseoverskridende terrorplanlegging. Disse er nå begge ferdigbehandlet i Stortinget.

Et annet prioritert område er trusselkommunikasjon. Vi skal sørge for at kommunikasjonen når ut til og blir forstått av befolkningen og andre aktører. At vi lettere kan forstå hvordan vi skal opptre i slike situasjoner. Uklar kommunikasjon bidrar til usikkerhet – klart og forståelig budskap bidrar til trygghet. Som nevnt tidligere, jobber Justisdepartementet med å vurdere hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen om det som skjer når det er en uavklart terrorsituasjon.

President,

Et tredje område er samhandling på tvers av sektorer i saker hvor psykiske lidelser og ekstremisme er eller kan være relevant:

Her har jeg, i samarbeid med helse- og omsorgsministeren, sørget for at det blir oppnevnt kontaktpersoner mellom spesialisthelsetjenesten og politiet og PST. Regjeringen vurderer også eventuelle forslag til lovendringer for å sikre nødvendig utveksling av opplysninger om psykisk syke med voldsrisiko. Det er også viktig å nevne at oppfølgingen av psykisk syke med sammensatte behov er et sentralt satsningsområde i opptrappingsplanen for psykisk helse som nylig er fremlagt for Stortinget. Oppfølgingen av denne gruppen krever kontinuerlig innsats og samarbeid mellom ulike etater.

Politiet og PST skal legge stor vekt på å forebygge og bekjempe hatkriminalitet og trusler. Et trygt og åpent samfunn bygger på at vi tolererer hverandre, lytter og snakker med hverandre. Politiets innsats på området har blitt styrket de siste årene, men dette er også et arbeid som må fortsette. Tettere samhandling og dialog med trusselutsatte miljøer er en del av det forebyggende arbeidet. Slik dialog, sammen med kunnskapen politiet og PST har fra andre hold, gjør det lettere å være målrettede i de forebyggende tiltakene. Det er viktig å huske på at det er mange grupper, miljøer og enkeltpersoner i Norge som kan være utsatt for trusler. Derfor må også politiet og PST arbeide bredt.

President,

Bedre samarbeid mellom tjenestene våre er også grunnleggende for kampen mot terror og noe som er aktuelt nå.

Dette samarbeidet skal videreutvikles.

De siste årene er det laget noen viktige arenaer for å dele informasjon og erfaringer mellom tjenestene. Der de kan jobbe sammen, og lære sammen. 

Regjeringen opprettet Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS) i desember 2022. Det er ett eksempel. Formålet var nettopp å forsterke samarbeidet mellom PST, det øvrige politiet, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Vi må ha respekt og forståelse for at de ulike tjenestene har forskjellige roller og oppgaver. Men alle har det til felles at deres oppgave er å sørge for tryggheten i Norge. Det er grunnlaget for samarbeidet. Og for tillit.

Foruten oppfølgingen med POD og PST har jeg også tett dialog med forsvarsministeren om oppfølgingen av evalueringsutvalgets rapport.

Regjeringen er opptatt av at de to tjenestene samarbeider godt. Det er et sentralt moment at det bygges tillit mellom tjenestene – sånn at vi sikrer bredest mulig tillit til tjenestene. Forsvarsministeren og jeg vil sørge for at det samlede samspillet og samarbeidet mellom tjenestene blir gjennomgått, blant annet i det som handler om Felles etteretnings- og kontraterrorsenter (FEKTS).

President,

Vi må søke å finne den riktige balansen mellom hva PST skal lov til å gjøre, og hvor sikkert vi forventer at samfunnet skal være. Dette kan være krevende. Noen ganger står personvern og ytringsfrihet opp mot sikkerhet.

Regjeringen mener den nye bestemmelsen i politiregisterloven som gir PST hjemmel til å lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål, er viktig og riktig. Denne ble vedtatt i Stortinget i vår. Det jobbes nå med tekniske endringer og med forskriftsbestemmelser som må på plass før bestemmelsen kan tre i kraft

Evalueringsutvalget trekker frem informasjon fra internett i sin rapport. Jeg er derfor glad for at et bredt flertall i Stortinget stilte seg bak lovendringene.

President,

Når Stortinget og regjering arbeider med budsjett, må det også gjøres krevende prioriteringer om ressurser.

Jeg er glad for at sjef PST har varslet en gjennomgang av egen organisasjon. Evalueringsutvalget peker i sin rapport på at organiseringen av PST`s og politiets arbeid med å forebygge politisk vold og voldelig ekstremisme trolig er det temaet som tidligere evalueringer har gått minst detaljert inn i. Gjennomgangen av PST må ta dette opp i seg, slik at man skaper en sammenheng mellom hva som er oppgavene og hva som er de avsatte ressursene.

Som nevnt, har PST blitt tilført betydelige ressurser for å håndtere de ekstraordinære utfordringene som den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen utgjør etter Ukraina-krigen. Kort tid etter krigsutbruddet ble det gitt en tilleggsbevilgning til politiet og PST på til sammen 153 millioner kroner for å styrke virksomhetenes evne til å håndtere konsekvensene av krigen i 2022. Regjeringen har fulgt opp dette i 2023-budsjettet ved å bevilge til sammen om lag 215 millioner kroner til politiet og PST til en videreføring av tiltakene som ble iverksatt våren 2022, blant annet til å styrke arbeidet med sammensatte trusler og etterretning. PST ble som nevnt også styrket i etterkant av angrepet 25. juni, ved at bevilgningen til PST ble økt med 43 millioner kroner i forbindelse med nysalderingen av 2022-budsjettet.

President,

Som min redegjørelse har vist har regjeringen gjennomført svært mange tiltak. Oppfølgingen av rapporten vil føre til at det tas flere store og små grep både på kort og litt lengre sikt. Disse grepene blir viktige. Jeg og regjeringen er utålmodige.

Ofte kan en løsning fremstå som enkel. Men like ofte vil det oppstå krevende dilemmaer.

Forventingene til et åpent samfunn må avveies mot vår evne til å beskytte innbyggerne mot terrorhandlinger. På den annen side er det heller ikke sikkert at et absolutt sikkert samfunn er et samfunn vi ønsker oss.  Vi ønsker mer åpenhet. Men vi skal aldri være naive.

Dette er perspektiver både regjeringen og Stortinget skal ha med seg i det videre arbeidet.

President,

La meg avslutte med å vende tilbake til det som brakte meg hit i dag. Det brutale angrepet i fjor og evalueringsrapporten vi nå har foran oss.

Regjeringen fordømmer handlingene 25. juni og holdningene som ligger bak. Vi tar ansvar for å handle når det kreves. Vi tar ansvar for å rette opp i det som gikk galt de dagene i juni i fjor.

Så vil jeg også si noe viktig. Det er de som står bak angrepet, som bærer ansvaret for angrepet. Ene og alene. Han som tok med seg våpen ned i Oslo sentrum og skjøt vilt rundt seg. Den eller de som var sammen med ham om det.

Dagen i fjor etterlot et åpent sår. Hos de etterlatte, hos de skadde, hos alle som ble berørt, og hele det skeive miljøet som må leve med konsekvensene.

Regjeringen skal gjøre alt vi kan for å lege det såret. Kanskje vil det aldri gro helt. Vi må være forberedt på at det vil ta tid. Vi må være forberedt på at det vil komme tider de neste månedene og kanskje årene hvor sårene vil rippes opp igjen.

Jeg sier dette, fordi vi fortsatt ikke har alle svar. Og vi må vente litt til. Etterforskningen er fortsatt ikke ferdig. Den er uavhengig av meg, regjeringen og Stortinget.

I andre terrorsaker eller massedrap i Norge i nyere tid, har vi gjerne hatt en rettssak eller en domfellelse rundt et år etter angrepet. Det har vi ikke nå.

Vi har visst mer. Det gjør vi ikke nå.

Vi har kunnet slå fast med en rettskraftig dom hvem som er skyldig. Det kan vi ikke nå.

Oslo politidistrikt har siktet fire personer for terror eller medvirkning til terror. I en kjennelse fra Oslo tingrett 1. juni ble den antatte gjerningspersonen varetektsfengslet for fire nye uker. Det går frem av kjennelsen at det kanskje vil bli en rettssak tidlig i 2024, eller enda senere.

Den antatte gjerningspersonen har, så langt jeg vet, nektet å forklare seg for politiet. Kanskje ligger noen av svarene hos ham. Eller hos noen av de andre som er siktet i saken.

Det kan vi ikke vite, og vi må la politiet og påtalemyndigheten gjøre jobben sin uavhengig av oss som befinner oss i dette rommet nå.

Men mine tanker går til alle dere som er berørt. Som har stått i dette det siste året. Som fortsatt lever med et åpent sår.

Og når de vanskelige dagene og tidene kommer, skal vi stå der sammen med dere. Vi skal være der for dere.

I mellomtiden skal vi bruke den informasjonen vi har, og handle. Vi skal ta tak i det vi vet. Finne løsninger. Styrke sikkerheten, samtidig som vi bevarer vårt åpne samfunn. 

Evalueringsrapporten peker på ting som fungerte og ting som kunne vært gjort annerledes. Utvalget beskriver Oslo politidistrikts håndtering av angrepet i akuttfasen som god. De beskriver ansatte i PST som i det store og hele fremstår som svært engasjerte og samvittighetsfulle, kunnskapsrike og genuint opptatt av å forbedre seg. Vi skal også ha med oss at det hver dag går mennesker på jobb i både PST og politiet som gjør sitt ytterste for å bidra til at vi alle kan leve trygge liv her i landet. Så er det vår oppgave å legge til rette for at disse ansatte har gode rammer for å gjøre et slikt arbeid.

President,

Rapporten som danner grunnlaget for denne redegjørelsen er svært alvorlig. Bakteppet er uvirkelig. Et rått og brutalt angrep som tok to menneskeliv og skadet svært mange. Det skeive miljøet ble rammet hardt. Enkeltmennesker og miljøer fikk sine liv endret, og angrepet har skapt frykt. Slik skal vi ikke ha det i Norge. Når noe slikt inntreffer er det nødvendig at vi står opp for våre verdier – at vi hegner om at i Norge skal alle kunne være seg selv.

Jeg ser frem til et godt samarbeid med Stortinget når rapporten nå følges opp, og jeg vil komme tilbake til saken ovenfor Stortinget i forbindelse med blant annet Prop 1S.  Det skal være trygt å være skeiv i Norge. Det skal være trygt for alle i Norge. Hatytringer og fordommer skal motgås.

Regjeringen tar skeives rettigheter og livskvalitet på største alvor. Vi følger opp rapporten.

Om en drøy uke skal vi markere at det har gått ett år siden den mørke natten 25. juni i fjor. Vi skal minnes de som har mistet livet. Vi skal ta vare på de etterlatte og berørte.

Og nå skal vi gjøre alt vi kan for å trygge årets Pride. Vi skal feire Pride. Vi skal stå opp for verdiene våre hver dag, hele året. 

La juni bli den feiringen det skeive miljøet fortjener. La det bli en måned der frihet, mangfold og kjærlighet vinner frem.