Justis- og beredskapsministerens redegjørelse til Stortinget om Bergen Engines-saken

President,

Jeg vil takke Stortinget for at jeg får gjøre rede for et svært viktig tema – vår evne til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet, konkretisert ved en enkeltsak– det omtalte salget av det norskregistrerte selskapet Bergen Engines AS.

Rolls-Royce plc (Rolls-Royce) varslet 15. desember 2020 norske myndigheter om at konsernet ville igangsette en prosess med å selge det norskregistrerte selskapet Bergen Engines AS (Bergen Engines). Det ble i varselet opplyst at Transmashholding Group (TMH Group) var en av de potensielle kjøperne. Det ble videre opplyst at selve kjøpet vil bli gjennomført av TMH International AG (TMHI), et sveitsiskregistrert selskap som er 100 % eid av russiskregistrerte TMH Group. Vi er kjent med at TMH Group har relasjoner til russiske myndigheter. I det videre benyttes TMH som en fellesbetegnelse for både mor- og datterselskaper. 

Bergen Engines er produsent og leverandør av bl.a. motorer og generatorer til både sivil og militær side i Norge og flere allierte land, herunder USA.

Det sentrale spørsmålet er om et salg av denne virksomheten til et selskap som er kontrollert fra et land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, vil utgjøre en risiko for nasjonal sikkerhet.

Dette har naturligvis også hatt stor offentlig oppmerksomhet. Det forstår jeg.  

Og jeg kan forsikre Stortinget om at dette er en problemstilling som regjeringen har tatt - og tar - på største alvor.

Derfor har regjeringen over tid jobbet for å få kartlagt alle forhold rundt det mulige salget av Bergen Engines, vel vitende om at saken reiser prinsipielle spørsmål og at beslutninger som fattes kan få langsiktige konsekvenser. Og i denne prosessen har EOS-tjenestenes arbeid vært helt sentralt.

Regjeringen vurderer at vi nå har tilstrekkelig informasjon til å konkludere med at det er nødvendig, for å sikre at nasjonale sikkerhetsinteresser ikke blir truet, at vi forhindrer at Bergen Engines blir solgt til et selskap som kontrolleres fra et land vi ikke har en sikkerhetssamarbeid med.

I saker som angår vår nasjonale sikkerhet er det naturligvis en del informasjon som ikke kan deles med offentligheten. Slik er det også i denne saken. Grunnlaget for vårt endelige standpunkt i saken er mer sammensatt enn det som er fremkommet i den offentlige debatten. Siden grunnlaget for vurderingene i det vesentlige er gradert informasjon, ber jeg om forståelse for at jeg ikke kan omtale disse i detalj. Jeg vil likevel løfte frem de viktigste forholdene som har stått sentralt i våre vurderinger:

• Vår vurdering er at teknologien Bergen Engines besitter og motorene de produserer ville hatt stor militær strategisk betydning for Russland, og det ville ha styrket Russlands militære kapabiliteter på en måte som klart vil være i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.
  
  
• Selv om dette er produkter og teknologi som ikke er omfattet av eksportkontrollistene, har Russland hatt betydelige utfordringer med å få tilgang til disse siden de vestlige sanksjonene mot landet ble innført i 2014.
  
  
• Det planlagte oppkjøpet ville kunne medført forsøk på å omgå eksportkontrollregelverket eller våre restriktive tiltak mot Russland, for på en fordekt måte å få tilgang til kunnskap og teknologi av stor militær strategisk betydning for Russland.
  
  
• Eksport av teknologien og motorene til Russland ville vært i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.
  
  
• I tillegg kan også nevnes at det med et salg av Bergen Engines også ville fulgt med en stor eiendom med betydelig bygningsmasse. Den strategiske plasseringen, mot den nordlige innseilingen til Bergen og forsvarsinstallasjoner av sikkerhetsmessig betydning for Norge og allierte nasjoner, er også et forhold av betydning i saken.

President,Samlet sett mener derfor regjeringen at nasjonale sikkerhetsinteresser kan bli truet dersom eiendomsretten til Bergen Engines overføres fra Rolls-Royce til TMH. Det vil derfor blir fremmet en kongelig resolusjon med vedtak om å stanse salget i medhold av sikkerhetsloven § 2-5 førstkommende fredag, 26. mars 2021.

Vi har i denne saken hatt en positiv dialog med britiskeide Rolls-Royce i en ellers krevende sak.  Slike saker er utfordrende både for nasjonale myndigheter og involverte næringslivsaktører. Rolls Royce har i dialogen med norske myndigheter opptrådt profesjonelt og vist samarbeidsvilje.

Vi informerte Rolls-Royce om regjeringens beslutning 18. mars. Siden da har vi hatt konstruktive samtaler, og selskapet er innforstått med at det fattes vedtak om å stanse transaksjonen.

Vår sikkerhetspolitiske bekymring har vært knyttet til TMH og det landet selskapet kontrolleres av. Selskaper kontrollert av en stat vi har sikkerhetssamarbeid med, er ikke berørt. Det er altså fortsatt et stort kapitalmarked som vil kvalifisere som eier. Vår oppfatning er at Rolls Royce vil arbeide videre med å finne konstruktive løsninger for Bergen Engines og dets videre drift.

President,

Jeg vil komme tilbake til vårt arbeid med, og prosessen rundt, Bergen Engines-saken.

Men først vil jeg gjerne løfte blikket litt.

Bergen Engines-saken inngår i en større og bredere kontekst om sikkerhetstruende aktivitet ved bruk av økonomiske virkemidler.

Jeg vil gjerne gi Stortinget en relativt bred redegjørelse om tematikken og sakskomplekset, fordi problemstillingen har svært mange sider. Dette kommer heller ikke alltid like klart frem i den offentlige samtalen.

La meg innledningsvis si at jeg er glad for at Stortinget gjennom behandlingen av justiskomiteens Innstiling 275 S (2020-2021) viser til at regjeringen i meldingen om samfunnssikkerhet (Meld. St. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden) staker ut kursen for arbeidet med å videreutvikle vår evne til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet.

Jeg er også glad for at Stortinget er enig med regjeringen om at en forutsetning for godt forebyggende sikkerhetsarbeid er kunnskap om risiko og hvordan denne kan reduseres gjennom en helhetlig tilnærming og kombinasjon av ulike menneskelige, teknologiske og organisatoriske sikkerhetstiltak.

Med utgangspunkt i den foreliggende enkeltsaken er jeg også glad for at Stortinget har registrert at regjeringen i både samfunnssikkerhetsmeldingen og langtidsproposisjonen for forsvarssektoren har fremhevet uønskede investeringer i norske virksomheter som en betydelig trussel, der investeringer og oppkjøp kan brukes som virkemiddel til andre formål enn bare det rent forretningsmessige.

Utenlandske investeringer og eierskap utgjør en betydelig del av norsk økonomi, og har lange tradisjoner i Norge. Det bidrar til ønsket overføring av kunnskap, utvikling av ny teknologi, innovasjon, økt produktivitet, jobbskaping og økte skatteinntekter. Vi er selv, gjennom Statens pensjonsfond utland – oljefondet – en betydelig investor i andre land.

Regjeringen er opptatt av at Norge, som en åpen og eksportrettet økonomi, må ha bedrifter som får nødvendig tilførsel av kapital, teknologi og kunnskap, og at kommersielle hensyn må veie tungt i enhver transaksjon. Denne konkrete saken har imidlertid vist seg å ha langt flere sider, hvor andre hensyn må vektlegges i større grad.

Derfor har vi et positivt utgangspunkt når bedrifter og kapital fra andre land ønsker å investere i norsk kompetanse og arbeidsplasser. Styrken i det norske maritime industrimiljøet gjør det også attraktivt for mange å utvikle og eie virksomheter i Norge. Samtidig er det ikke uvanlig at det i det offentlige ordskiftet er diskusjoner om mulige konsekvenser av eierskifte for industribedrifter i Norge, særlig for bedrifter som har hatt utfordringer med lønnsomheten. Debatten i etterkant av at Hydro offentliggjorde salg av valsevirksomheten er et eksempel på dette. Usikkerhet om eierskap skape uro hos ansatte og kunder, også der det ikke foreligger sikkerhetspolitiske interesser. La det derfor heller ikke være noe tvil om at regjeringen ønsker at maritime industribedrifter og viktige arbeidsplasser som Bergen Engines kan utvikle sin virksomhet i et sterkt norsk industrimiljø.

Statssekretær Lunde i NFD sitt svar på spørsmål fra pressen om Bergen Engines må ses i lys av dette. Der fremgikk det at: «Myndighetene overvåker ikke transaksjoner som foretas av kommersielle aktører. Departementet var kjent med salget. Vi anser dette som en avtale om salg mellom to kommersielle aktører, noe departementet ikke skal eller bør
blande seg inn i». Næringsministeren har offentlig understreket at dette var et generelt næringspolitisk svar og ikke knyttet til de sikkerhetspolitiske vurderingene. Vi er også selv opptatt av at andre land ikke benytter nasjonale sikkerhetshensyn som argument i saker som fremstår å være mer handelskonflikter enn reelle sikkerhetsmessige bekymringer. Det er derfor svært viktig at vi selv er varsomme med å benytte sikkerhetsloven til å gripe inn i ellers lovlige transaksjoner, uten at det er tilstrekkelig grunnlag for dette.

Trussel- og risikovurderinger fra våre EOS-tjenester fremhever samtidig at flere stater bruker økonomiske virkemidler til andre formål enn forretninger. Investeringer og oppkjøp kan brukes som virkemiddel for å få innsikt i sensitiv informasjon knyttet til for eksempel beredskapsordninger, kritisk infrastruktur og politiske beslutningsprosesser. Det kan også gi tilgang til teknologi og ressurser av strategisk betydning. Bedrifter som utvikler høyteknologi til bruk i industri av strategisk betydning, er særlig utsatt.

Uønskede investeringer i norske virksomheter kan medføre at stater som Norge ikke har en sikkerhetssamarbeid med, kan komme i en posisjon hvor de får en innflytelse som strider mot våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Bruk av løfter om investeringer eller trusler om å trekke dem tilbake, kan også benyttes som et pressmiddel overfor andre stater.

I noen tilfeller kan konkrete investeringer eller oppkjøp fremstå problematiske i seg selv. Bergen Engines-saken illustrerer det. Men som Politiets sikkerhetstjeneste formidler i sin åpne trusselvurdering, kan det også være utfordringer knyttet til enkelte investeringer, oppkjøp eller finansiering av for eksempel forsknings- og utviklingsprosjekter som isolert sett kan fremstå uproblematisk. Sett under ett, og i lys av at enkelte stater jobber svært langsiktig med virkemidler som tilsynelatende fremstår som rent kommersielle interesser, kan allikevel også disse investeringene være uforenelige med nasjonale sikkerhetsinteresser. Å adressere disse utfordringene innebærer derfor blant annet å se et lands økonomiske engasjement i Norge samlet og over tid.

Dette er ikke en unik norsk utfordring. Trussel- og risikobildet som enkelte utenlandske investeringer kan representere er felles for mange europeiske og vestlige land. Kunnskapen om at enkelte stater bruker investeringer og oppkjøp som strategiske virkemidler, gjør at flere nærstående land, som Finland, USA, Canada, Tyskland og Frankrike, vurderer tiltak for å redusere risikoen knyttet til utenlandske investeringer.

President,

Som nevnt, har regjeringen ikke bare i samfunnssikkerhetsmeldingen, men også i langtidsproposisjonen for forsvarssektoren informert Stortinget om problemstillingen med bruk av økonomiske virkemiddel til sikkerhetstruende virksomhet og regjeringens arbeid på området.

Vi har jobbet målrettet med tiltak på dette området.

For det første har vi prioritert og prioriterer arbeidet med et hensiktsmessig regelverk.

Sikkerhetsloven er vårt mest kraftfulle verktøy i denne sammenheng. Norge har hatt en tverrsektoriell sikkerhetslov i over 20 år. En ny, revidert utgave av loven ble foreslått av denne regjeringen og vedtatt av Stortinget i 2018. Norge har derfor et moderne og fleksibelt lovverk for å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Det gjelder også uønskede investeringer i norske virksomheter, eller oppkjøp av slike.

Sikkerhetsloven kapittel 10 har regler om kontroll av investeringer og oppkjøp i selskaper som er underlagt sikkerhetsloven. Hensikten bak denne screening-mekanismen er å fange opp potensielt sikkerhetstruende transaksjoner, og gi hjemmel til å fatte nødvendige vedtak for å avverge slik aktivitet, herunder stans av transaksjonen.

Videre gir sikkerhetsloven i § 2-5 et hjemmelsgrunnlag og en mekanisme for at Kongen i statsråd kan gripe inn dersom det er en ikke ubetydelig risiko for at planlagt eller pågående aktivitet, for eksempel en investering, kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil, og det fremgår uttrykkelig av forarbeidene at den vil være et supplement til bestemmelsene om eierskapskontroll i lovens kapittel 10 der den aktuelle virksomheten det planlegges oppkjøp av ikke er underlagt loven ved enkeltvedtak etter lovens § 1-3.

Bestemmelsen i § 2-5 gjelder bare der den aktuelle aktiviteten kan innebære en «ikke-ubetydelig risiko» for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. Det er et krav at et vedtak må være nødvendig for å redusere den aktuelle risikoen og at vedtaket er et egnet tiltak for å oppnå dette. I tillegg vil det måtte gjøres en forholdsmessighetsvurdering der hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser veies opp mot de negative konsekvensene vedtaket vil ha for berørte aktører. Som grunnlag for vurderingen om det skal fattes vedtak bør det innhentes vurderinger fra relevante organer. Forvaltningens generelle utredningsplikt gjelder i den utstrekning tiden tillater det.

Stortinget har også vedtatt regjeringens forslag til ny lov om register over reelle rettighetshavere. Registeret øker tilgjengeligheten og åpenheten om eierskapet og kontrollen over juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger, og utenlandske juridiske arrangementer, i Norge. Opplysningene kan også være relevante ved vurderinger av hensynet til nasjonal sikkerhet.

Eksportkontrollregelverket forvaltes av Utenriksdepartementet og skal blant annet bidra til å hindre uønsket eksport av varer og teknologi som kan ha betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militært bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne. I tillegg til lisensplikt for eksport av varer og teknologi omfattet av Utenriksdepartementets kontrollister, er det også lisensplikt for visse tjenesteytelser for militær sluttbruk. Eksportkontrollregelverket har ingen mekanismer eller hjemmel for å stanse salg av bedrifter eller hindre utenlandske oppkjøp av private virksomheter. Bedrifter som opererer i og fra Norge er uansett underlagt eksportkontrollregelverket, uavhengig av hvem som eier den.

Regjeringen har også igangsatt et arbeid for blant annet å identifisere om det er behov for justering av overordnede tiltak som allerede er på plass, eller om det er behov for flere tiltak av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Blant annet vurderer vi justeringer i gjeldende regelverk, herunder om vi bør senke terskelen for varslingsplikt, krav om registrering av eiendom med sensitiv beliggenhet og spørsmål om å styrke NSMs hjemmelsgrunnlag for informasjonsinnhenting.

For det andre arbeides det systematisk for å skaffe bedre oversikt over utenlandske investeringer i Norge.

Informasjon om utenlandsk eierskap registreres av en rekke institusjoner, både norske og internasjonale. Norge har gode systemer for å registrere informasjon, men jeg ønsker bedre oversikt over visse lands økonomiske fotavtrykk i den enkelte sektor. Det pågår flere tiltak for å forbedre en slik oversikt. Statistisk sentralbyrå har i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet vurdert hvordan de kan utarbeide en mer relevant statistikk.

Norsk Utenrikspolitisk Institutt – NUPI – har et pågående forskningsprosjekt Consequences of Investments for National Security – COINS som er finansiert av forskningsrådet. I tilknytning til dette prosjektet har NUPI utarbeidet anbefalinger til hvordan vi kan få bedre oversikt over utenlandsinvesteringer generelt, og over eiendom spesielt. Dette har resultert i at jeg, sammen med forsvarsministeren, har gitt NSM i oppdrag å publisere en oversikt over utenlandsk eierskap i ulike sektorer i sin årlige risikorapport. NSM og Statens kartverk er i tildelingsbrevene for 2021 også gitt et felles oppdrag om å utrede hvordan vi skal sikre best mulig oversikt over utenlandsk eierskap i eiendom. Samlet sett forventer vi at disse tiltakene vil gi oss bedre oversikt over utenlandsk eierskap i Norge.   

For det tredje prioriterer vi internasjonalt samarbeid

Vi deler trussel- og risikobildet med våre allierte og en rekke andre land. Uønskede konsekvenser av utenlandsinvesteringer er på den internasjonale dagsorden, og Norge deltar aktivt i multi- og bilaterale samtaler om tematikken. Det er verdt å merke seg at vi har, i motsetning til mange andre land, en tverrsektoriell sikkerhetslov som gir hjemmel til å gripe inn i sikkerhetstruende virksomhet både forut for at investeringen eller oppkjøpet er foretatt, men også i etterkant, for å hindre uønskede konsekvenser for nasjonal sikkerhet.

Det pågår relevant arbeid i EU på området, som blant annet omfatter en forordning om utenlandske direkteinvesteringer. Den trådte i kraft i 2019 og er i ferd med å implementeres i medlemslandene. Forordningen er hjemlet i EUs felles handelspolitikk, og selv om den etter sitt innhold har en viss indre markedsdimensjon, faller rettsakten klart utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde.

Dette innebærer at den ikke vil bli innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen åpner imidlertid opp for overordnet screeningsamarbeid med tredjeland, blant annet gjennom konsultasjoner og utveksling av erfaringer og beste praksis knyttet til enkelte land og sektorer. Det er derfor viktig for oss å søke samarbeid med EU på dette området. Justis- og beredskapsdepartementet er derfor i løpende kontakt med EU-delegasjonen i Brussel om dette, hvor det planlegges et møte med Kommisjonen i nær fremtid.

For det fjerde prioriterer vi forskning og kompetanse.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har en sentral rolle i å vurdere og bidra til å redusere risiko knyttet til utenlandske investeringer. Regjeringen vil vurdere hvordan sikkerhetsutfordringer ved utenlandske investeringer kan reduseres og motvirkes, herunder sørge for at NSM fremover prioriterer å utvikle kompetanse på dette området og opprettholder et tett samarbeid med våre egne EOS-tjenester og tjenester i andre land på området.

På bestilling fra myndighetene har NUPI gjennomført en komparativ studie som viser hvordan et utvalg av land vi sammenlikner oss med tolker og vurderer risiko knyttet til utenlandsinvesteringer og hvordan de har utformet juridiske og politiske instrumenter for å redusere risikoen.

Forsvarets forskningsinstitutt har også, på bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet, utarbeidet en svært relevant rapport som ser nærmere på hvordan utenlandske investeringer og andre økonomiske virkemidler truer nasjonal sikkerhet.

President,

Så litt mer om Bergen Engines-saken.

Både forsvarsministeren og jeg har uttalt oss til mediene om hvordan norske myndigheter ble gjort kjent med saken. Utenriksdepartementet (UD) mottok 15. desember 2020 en e-post fra eksportkontrollansvarlig i Rolls Royce. E-posten inneholdt et vedlegg (notat) som omtalte et planlagt salg av Bergen Engines AS til TMH. Dette notatet har UD gitt innsyn i og innholdet er omtalt i media. Saken ble i første omgang formidlet i eksportkontrollsporet, men gjelder overføring av eierskap til en utenlandsk aktør, noe som faller utenfor eksportkontrollregelverket. Eksportkontrollregelverket gjelder bare ved konkret eksport av varer eller teknologi fra Norge, og har ingen mekanismer for å hindre oppkjøp av private virksomheter. Uavhengig av hvem som eier Bergen Engines, ville slik eksport fra selskapet måtte vurderes etter eksportkontrollregelverket, inkludert de restriktive tiltakene mot landet TMH kontrolleres fra.

Dagen etter videresendte UD notatet til Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Nærings og fiskeridepartementet (NFD) «til informasjon og eventuell oppfølging langs egne spor». Informasjonen ble også gjort kjent for Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten. Informasjonen ble ikke sendt direkte til Forsvarsdepartementet fordi det på dette tidspunktet ikke forelå opplysninger som tilsa at informasjonen var relevant for FD. 

7. januar 2021 sendte UD en tilbakemelding til eksportkontrollansvarlig i Rolls Royce, der de opplyste om at saken var sendt videre til relevante departementer og etater.

I midten av januar 2021 ble saken drøftet på departementsrådsnivå i de mest berørte departementer, og det var også da det politiske nivået ble orientert. Det ble da igangsatt en nærmere vurdering av saken ut fra de ulike nasjonale sikkerhetsinteressene.

Arbeidet med å vurdere sakens mulige konsekvenser for sikkerheten i konkrete anskaffelser og for nasjonale sikkerhetsinteresser har således pågått siden midten av januar 2021, med bred involvering av relevante myndighetsaktører.  EOS-tjenestene har med grunnlag i sine respektive hjemmelsgrunnlag vurdert de relevante sidene av saken i hele denne perioden, og vi har fått fortløpende, men foreløpige vurderinger etter hvert som stadig ny informasjon ble innhentet og analysert. Det har ikke på noe tidspunkt vært opphold i dette arbeidet. Jeg vil for ordens skyld også påpeke at vi fikk tjenestenes innledende vurderinger før saken ble omtalt i media.

Innholdet i disse vurderingene er, naturlig nok, gradert informasjon, men jeg vil forsikre Stortinget om at sakens mange og komplekse sider har vært gjenstand for grundige vurderinger i denne perioden. Risikoen knyttet til leveranser i forsvarssektoren og på sivil side, risiko for omgåelse av eksportkontrollregelverket, risiko knyttet til sensitive eiendommer, risiko for overføring av sensitiv informasjon og teknologi har vært blant momentene i vurderingene. JD har samarbeidet nært med Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i dette arbeidet. Vi har også hatt dialog med andre departementer når det gjelder Bergen Engines' sivile leveranser.

FDs innledende vurderinger av sakskomplekset var knyttet til konkrete leveranser til forsvarsektoren. I denne første fasen, i forkant av Rolls-Royce’s offentliggjøring av det planlagte salget var vurderingen at det ikke var grunnlag for inngripen i salget ved bruk av sikkerhetsloven. Som nevnt krever sikkerhetsloven § 2‑5 at et vedtak skal være nødvendig. Sikkerheten for Forsvarets fartøy ble vurdert å kunne ivaretas ved andre tilstrekkelige risikoreduserende tiltak. Det ble derfor som følge av dette meddelt til Rolls-Royce at Norge ikke ville foreta seg noe i forkant av offentliggjøringen av det planlagte salget. Vi ser at selskapet med dette kan ha oppfattet saken som avklart, men realiteten er at det ble arbeidet videre med en bredere vurdering av saken i berørte departementer.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har opplyst at også deres vurdering den første fasen i forkant av offentliggjøringen var at det knyttet til de problemstillingene som da var reist og på daværende tidspunkt ikke forelå tilstrekkelig grunnlag til å anbefale at det ble grepet inn i prosessen ved bruk av sikkerhetsloven. Dette medførte allikevel ikke stans i arbeidet med å vurdere sikkerhetskonsekvensene av det mulige salget. Tvert imot så jobbet alle videre med de ulike aspektene ved saken med sikte på å skaffe et forsvarlig beslutningsgrunnlag for en endelig avgjørelse i saken – både dypere på forholdet til forsvarssiden, sivil side og ikke minst hva dette ville bety for teknologioverføring.

Det har derfor, som jeg nevnte, blitt arbeidet løpende med vurderingene av mulige konsekvenser og risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser siden midten av januar. Det er også grunnen til at behandlingen av denne saken har tatt tid. Vi må ha et tilstrekkelig grunnlag for å konkludere. Å benytte et så inngripende virkemiddel som å stanse en i utgangspunktet legitim salgsprosess mellom internasjonale, private, kommersielle aktører er en betydelig og alvorlig handling.  Derfor har vi kontinuerlig arbeidet med å skaffe nødvendig informasjon og gjøre ytterligere vurderinger. Dette er også sikkerhetslovens system ved saker hvor det vurderes bruk av § 2-5.

8. mars forelå det tilstrekkelig informasjon og vurderinger til at vi, gjennom Nasjonal sikkerhetsmyndighet, valgte å varsle Rolls-Royce om at norske myndigheter hadde til vurdering om transaksjonen skulle stanses i medhold av sikkerhetsloven. Et slikt varsel har åpenbare konsekvenser for selskapet, og fordret et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag fra myndighetenes side. Selskapet bekreftet i brev av 12. mars at både transaksjonsprosessen og all kunnskapsoverføring til TMH i den forbindelse var midlertidig stanset i påvente av en endelig avgjørelse fra norske myndigheter. TMH bekreftet også dette. NSMs undersøkelser hos Bergen Engines tilsier at det på dette tidspunktet i prosessen ikke var overført informasjon av sikkerhetspolitisk betydning.

I tiden som er gått siden NSM varslet selskapene om at norske myndigheter vurderer å stanse salget i medhold av sikkerhetsloven, har det samlede beslutningsgrunnlaget i saken blitt ytterligere styrket.

Regjeringen vurderer som nevnt at vi nå har tilstrekkelig informasjon – både om oppkjøper og om hvilken risiko transaksjonen representerer - til å konkludere med at det å få stanset salgsprosessen er helt nødvendig for å sikre at nasjonale sikkerhetsinteresser ikke blir truet.

President,

La det ikke være tvil om at både den generelle problemstillingen knyttet til at enkelte stater bruker økonomiske virkemidler til sikkerhetstruende virksomhet, og de sikkerhetsmessige konsekvensene i den konkrete saken om salg av Bergen Engines, er noe regjeringen er svært opptatt av og tar på største alvor.

Som vi har uttrykt overfor Stortinget i den nevnte proposisjon og melding, må vi som samfunn erkjenne at bruken av økonomiske virkemidler mot Norge utgjør en kompleks og uoversiktlig trussel som vi ikke kan ignorere. Samtidig ønsker vi åpne og forutsigbare rammebetingelser for investeringer og handel på tvers av landegrenser.

Det er ikke siste gang vi står i dette krevende dilemmaet hvor vi må veie viktige hensyn opp mot hverandre og lande riktig.  Vi må derfor ta lærdom av den enkelte sak.

 Det skal vi også gjøre i denne saken, men la det ikke være tvil om at regjeringen har både vilje og evne til å ta nødvendige grep for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Samtidig må vi gjøre dette på en ryddig måte der vi har tilstrekkelig informasjonsgrunnlag som begrunnelse for de tiltak vi iverksetter og vedtak vi fatter. Det er et ansvar vi har overfor både offentlige og private virksomheter nasjonalt og internasjonalt.

Med dette sier jeg takk for ordet, president.