Kartet og terrenget

Tre år inn i 2020-årene, kan vi slå fast at dette allerede er et tiår uten sidestykke i nyere historie. Det trygge terrenget vi er vant til å ferdes i på vårt kontinent, med fred, demokratisering og jevn økonomisk vekst, er blitt kraftig utfordret.

Vi har lagt bak oss den største pandemien siden spanskesyken, men merker ennå konsekvensene for globale forsyningskjeder og priser. Krigen i Ukraina er den første angreps- og erobringskrigen i Europa siden annen verdenskrig. Den fører med seg enorme lidelser og omfattende økonomiske og sikkerhetspolitiske ringvirkninger. Krigen har også bidratt til den største energikrisen siden 1970-tallet. Vi har en prisvekst vi ikke har opplevd siden 1980-tallet og et rentenivå vi ikke har hatt siden finanskrisen.

Norge har et sterkt utgangspunkt for å komme godt gjennom denne urolige tiden. Men også hos oss er det vanskeligere å legge planer for fremtiden, og de planene og prognosene ekspertene lager, er mer usikre enn før. Sånn er det også for familier og for bedrifter, sånn er det for regjeringer over hele Europa.

Det er i dette perspektivet man skal forstå endringene regjeringen gjorde i statsbudsjettet for 2023. I det opprinnelige budsjettet, som vi la frem i høst, la vi opp til stramme rammer av hensyn til situasjonen i norsk økonomi og folks privatøkonomi. Da vi reviderte budsjettet for noen uker siden, la vi inn flere titall milliarder kroner ekstra i budsjettet. Noen har spurt: Hvorfor gjorde vi det? Angret vi på vårt eget budsjettforslag?

Den økte pengebruken i revidert budsjett handler om regninger det ville vært uansvarlig ikke å betale: Det er riktig å hjelpe ukrainerne med deres selvforsvar gjennom Nansen-programmet, som hele Stortinget har sluttet seg til. Det er riktig å bosette ukrainske flyktninger og hjelpe dem ut i arbeid. Det er også riktig å utvikle et større, sterkere og mer tidsriktig norsk forsvar i tråd med våre Nato-forpliktelser. Det er dette de store pengene i vårt reviderte budsjett går til.

Samtidig bruker vi penger på å kompensere for prisveksten. Vi ser nå at den blir høyere enn hva ekspertene la til grunn da 2023-budsjettet ble laget midtveis i 2022. Vi prisjusterer budsjettet for at det ikke skal bli enda strammere enn det som var meningen.

Det gjelder for eksempel lærlingtilskuddet, som prisjusteres slik at bedriftene ikke opplever at de må ta en enda større del av regningen fordi prisene har steget. Eller sykehusenes budsjetter, slik at sykepleiere ikke mister jobben og behandlingstilbud må innstilles.

Samlet sett er de ekstraordinære kostnadene som følger av Ukraina-krigen på over 40 milliarder kroner bare i år. For å dekke utgiftene skyver vi på politiske satsinger. Vi mener det er uansvarlig å finne handlingsrom ved å legge opp til store kutt eller kraftige skatteøkninger midt i budsjettåret. Det vil ramme velferdstilbudet på en uakseptabel måte og gi uforutsigbarhet for bedriftene.

Vi øker i stedet oljepengebruken, men fortsatt innenfor handlingsregelen. Virkningen denne ekstra pengebruken har for norsk økonomi er begrenset, og det er viktig: Arbeidsledigheten er lav og rekordmange er i jobb. Norske fastlandsbedrifter satte investeringsrekord i fjor. Eksporten, utenom olje og gass, økte med 30 prosent på ett år. Antall nyetableringer har knapt vært høyere i noe kvartal enn i første kvartal i 2023.

Det er med andre ord gode grunner til ikke å stimulere norsk økonomi gjennom ekspansiv offentlig pengebruk, og brorparten av de ekstra pengene vi bruker går altså ikke inn som stimulans av aktivitet og etterspørsel.

Det reviderte budsjettet er et uttrykk for at terrenget har forandret seg kraftig på kort tid. Det vil fortsette å forandre seg raskt i årene fremover. For første gang i moderne tid vil vi oppleve en nedgang i tilgjengelig arbeidskraft. Det vil gjøre situasjonen mange bedrifter opplever i dag, med mangel på arbeidskraft, enda mer utfordrende.

Selv om vi kan glede oss over at 100.000 flere kom ut i jobb i fjor, er regjeringens prioritering fremover de neste 100.000: Vi vet at rundt 100.000 mellom 16 og 30 år hverken er i jobb, utdannelse eller opplæring. Vi vet også at det har vært en kraftig vekst i antall uføretrygdede de siste årene, og at færre kombinerer trygd med arbeid.

Dette er en utvikling vi vil snu. Regjeringen vil styrke arbeidslinjen. Det skal lønne seg å jobbe, og være enklere å kombinere ytelser med arbeid.

Det reviderte budsjett handler om å tilpasse kartet til terrenget. Vi vil ta vare på sikkerhet og beredskap for landet. Vi vil holde folk i jobb og sikre velferden i en tid når så mye er i forandring. Og måten vi kan styre trygt på gjennom krisetiden, er ved å justere politikken når så mye rundt oss er i bevegelse.

Men selv om mye er i forandring, vil ikke viktigheten av arbeid være det. I Norge skal vi fortsatt leve av hverandres arbeid, og vi er avhengig av å bli enda bedre både på å skape mer og på å dele mer rettferdig i årene fremover.