Ny rapport: Kartlegging av handelshindringer mellom Norge og de nordiske landene

Norske bedrifter oppfatter Sverige som det enkleste landet å handle med. Svenske bedrifter opplever Norge og Island, som står utenfor EUs tollunion, som noe mer utfordrende enn EU-landene Danmark og Finland, viser ny rapport som legges frem i dag.

Studien er utarbeidet av Menon Economics etter oppdrag fra Utenriksdepartementet. Den tar for seg handelsforholdet mellom Norge og de nordiske landene, med et særlig fokus på Norge og Sverige.

- Rapportens hovedbilde er at grensekryssende handel i Norden foregår uten store problemer. Det er positivt. Den norsk-svenske grensen fremstår som unikt effektiv og den mest smidige yttergrensen til EUs tollunion. EØS-avtalen og vår deltakelse i det indre marked er viktige årsaker til dette. Arbeidet med å fjerne handelshindre prioriteres høyt fra norsk side, sier EØS- og EU-minister, Marit Berger Røsland.

Sammenlignet med land utenfor Norden oppleves Norge som enkelt å handle med. På grunn av EØS-avtalen og Norges deltakelse i det indre marked, opplever bedriftene i liten grad tekniske handelshindringer, bortsett fra enkelte nasjonale særkrav innenfor blant annet byggevirksomhet og enkelte nisjemarkeder. For selve grensepasseringen kan åpningstiden være en utfordring på noen grensestasjoner. Tidligere studier har pekt på utfordringer knyttet til momshåndtering, men på dette feltet har regelverket nå i stor grad blitt harmonisert, viser rapporten.

- Norge og Sverige er hverandres viktigste handelspartnere. Svenske tall viser at Norge kjøper varer fra Sverige for 124 milliarder svenske kroner i året, nesten like mye som Tyskland kjøper fra Sverige. Handelen mellom våre to land går nokså sømløst. For Norge er det viktig å fjerne reelle handelshindringer. Det jobber vi med slik at det skal bli enda enklere å drive handel med Sverige, sier næringsminister Monica Mæland.

Hovedpunkter fra rapporten:

• Handelen mellom de nordiske landene er svært omfattende, spesielt mellom Norge og Sverige.
• Norge er ikke en del av EUs tollunion og således utenfor EUs yttergrenser for handel med varer. Kryssing av grensen involverer dermed prosedyrer som sikrer at toll (landbruksvarer og sjømat), moms og eventuelle andre avgifter håndteres riktig begge veier.
• Den norsk-svenske grensen er unikt effektiv og omtales ofte som EUs mest smidige yttergrense. Flere faktorer forklarer dette: Effektive prosedyrer for tollklarering, åpen og tilgjengelig informasjon, mange arenaer for konfliktløsning og få uløste handelstvister.
• Norske og svenske myndigheter har delegert adgangen til å gjennomføre tollprosedyrer til hverandre, slik at eksportører kun trenger å stoppe én gang. Ventetiden ved Svinesund på vei inn til Norge i 2017 var seks minutter i snitt.
• Norske bedrifter oppfatter Sverige som det enkleste landet å handle med.
• Svenske bedrifter opplever Norge og Island som noe mer utfordrende enn Danmark og Finland. Dette er naturlig ettersom Norge ikke er en del av EUs tollunion. Sammenlignet med land utenfor Norden oppleves Norge som enkelt å handle med.
• Det finnes fortsatt muligheter for å lette praktiske forhold i den grensekryssende handelen mellom landene i Norden generelt, og mellom Norge og Sverige spesielt.
• Handelshindre kan grovt deles i tre ulike typer: tollprosedyrer, momshåndtering og nasjonale standarder eller krav.
• Tollprosedyrer: Innenfor noen næringer (blant annet produsenter av tømmer og trevirke, fersk sjømat og for hestesport) er grensepasseringen en utfordring fordi tollstedenes åpningstider reduseres. Sverige planlegger blant annet kortere åpningstid ved et viktig passeringspunkt på grensen ved Hån/Ørje fra 1. april 2018, noe som kan komme til å medføre problemer for norske tømmerprodusenter hvis de ikke får importtillatelse til grensepassering utenom åpningstid.
• Momshåndtering: Utfordringer på dette området som er påvist i tidligere studier av nordiske handelshindre er i stor grad løst som følge av internasjonal regelharmonisering.
• Tekniske handelshindringer: Som følge av regelharmonisering gjennom EØS-avtalen opplever ikke bedriftene tekniske handelshindringer av betydning, bortsett fra enkelte nasjonale særkrav innenfor blant annet byggevirksomhet og enkelte nisjemarkeder.