Klima- og miljøbudsjett for utslippskutt og omstilling

Regjeringa legger fram et budsjett som gir store, nødvendige kutt av klimagassutslipp, samtidig som vi tar hensyn til folks krevende hverdag. For første gang blir det også lagt fram en egen klimastatus og -plan i budsjettet for 2023.

– Omstillingen vi skal gjennom vil skape nye grønne næringer og arbeidsplasser samtidig som den tar vare på de vi allerede har. Klimapolitikken skal være rettferdig i det den skaper verdier, utjevner forskjeller og kutter utslipp - samtidig. Vi er godt i gang med å etablere et klimastyringssystem som gjør at klima og natur blir rammen rundt all politikk. Vi legger nå fram den første årlige klimastatus og -planen sammen med statsbudsjettet for 2023, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Han sier nå at de lanserer et helt nytt styringsverktøy for klima og økonomi.

- Det skal utvikles videre, år for år, helt fram til Norge har blitt et lavutslippsamfunn. I denne første utgaven av regjeringen sin klimastatus og -plan viser vi hvordan vi arbeider for å oppfylle de internasjonale forpliktelsene våre. Hvert år framover vil vi presentere en slik klimastatus og -plan. Dette vil være et nytt og viktig verktøy. Det skal vi bruke for å omstille hele den norske økonomien slik at vi når klimamålene, sier Eide.

I klimaplanen som følger budsjettet vil regjeringen blant annet gjøre dette for å få ned utslippene:

Øke CO₂-avgiften i den delen av økonomien som ikke er dekket av klimakvoter med 21 prosent. Dette er i tråd med en videre opptrapping til 2000 kroner per tonn CO₂ i 2030.

• Øke omsetningskravet til biodrivstoff i veitrafikken
• Innføre omsetningskrav til biodrivstoff i ikke-veigående maskiner
• Etablere BIONOVA, med mål om reduserte klimagassutslipp og økte opptak og lagring av karbon på gårdsbruk
• Øke bevilgningene til ENOVA med 500 millioner kroner. Dette vil bidra til omstilling og utslippskutt i næringslivet
• Arbeide med å sette krav til lav- og nullutslippsløsninger innen transport
• Følge opp arbeidet med et grønt industriløft. Det blir presentert ein pakke for grønn omstilling i næringslivet og eksporten

- Med regjeringsforslaget vil Norge ligge an til å nå målet vi har sammen med EU om kutt i utslippene i 2023. Selv i et krevende budsjett holder Regjeringen Støre trykket oppe i klimapolitikken, og vi har dette som en sentral prioritering. Dette er helt nødvendig for å holde Norge på veien mot 55 prosents kutt i utslippene innen 2030, sier Eide.

Her er en del av forslagene på Klima- og miljødepartementet sitt budsjett for 2023. Budsjettet har en ramme på nær 20 milliarder kroner, mot 17,9 milliarder i 2022. Dette er en netto økning på 2,1 milliarder kroner, eller 11,8 prosent fra saldert budsjett 2022. Årsaken til økningen er i stor grad CO₂-kompensasjonsordningen for industrien.

 

Enova

Enova er spesialverktøyet i vår klima- og energipolitiske verktøykasse. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova med 500 millioner kroner i 2023. Den økte bevilgningen gjør at Enova blant annet kan øke støtten til utslippsreduksjoner i industrien som ikke er omfattet av klimakvotene, og til elektrifisering av fartøy, tungtransport og anleggsmaskiner. Samlet blir det foreslått en bevilgning til Enova på 4,5 milliarder kroner i 2023.

 

Grønn skipsfart

Det er en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030 og stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøykategorier. Utviklingen i retning av nullutslipp har kommet lengst innenfor fergesektoren. Regjeringen foreslår å  videreføre ordningen for flere hurtigbåter med null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale samband med 40 millioner kroner. Regjeringen foreslår også å  videreføre satsingen på utvikling av nullutslippsløsninger for store fartøy under Forskningsrådet med 40 millioner kroner.

 

EUs grønne giv

EUs grønne giv er den mest ambisiøse grønne omstillingen noensinne. Omstillingen i Europa vil ha direkte virkning på norsk økonomi da vi er tett integrert med det europeiske markedet. Utviklingen av regelverk går i et høyt tempo, og det utfordrer forvaltningen vår både i omfang, organisering og innretning. For å sikre at norsk industri står best mulig rustet, foreslår regjeringen at Miljødirektoratet får 15 millioner kroner ekstra. Det skal gå til en rask gjennomføring av klimaregelverket, og regulering av bærekraftige produkter i Norge.

 

Oslofjorden og Skagerrak

Miljøtilstanden i Oslofjorden er dårlig. Økosystemet i Skagerrak er under stort press. Årsakene til dette er sammensatte, men skyldest for det meste manglende rensing av avløp, avrenning fra landbruket og påvirkning fra fiskeriaktivitet. Det vil kreve en stor innsats på tvers av sektorer, der staten må bidra med å både stille krav og bidra med midler til koordinering av innsatsen. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 20 millioner kroner for å styrke arbeidet med å bedre tilstanden i Oslofjorden og arbeidet med å bygge opp igjen økosystemer i området Skagerrak–Oslofjorden.

 

Støtte til nasjonalparkene

For å ta godt vare på naturverdiene i nasjonalparkene, må områdene forvaltes fornuftig. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til autorisasjon av to nye besøkssentre for nasjonalparker, et for vestsiden av Jotunheimen og et for vestsiden av Reinheimen. Regjeringen foreslår også at det blir bevilget penger til tre nye stillinger som nasjonalparkforvaltere knyttet til Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparkstyre, Blåfjella-Skjækerfjella-Lierne nasjonalparkstyre og Midtre Nordland nasjonalparkstyre. I tillegg foreslår regjeringen at verneområdestyrene får økt støtte til drift. Til sammen får nasjonalparkene ti millioner kroner ekstra i forslaget til statsbudsjett.  

 

Rovvilttiltak

Regjeringen foreslår å legge ned ordningen for tilskudd til omstilling for dyreeiere med utmarksbasert sauehold som over lengre tid har hatt omfattende rovviltskader og ønsker en omstilling til annen næringsvirksomhet knyttet til landbrukseiendommen. Tilskuddsordningen utgjør i dag om lag ti millioner kroner.

 

Villaks

Regjeringen vil styrke arbeidet med bevaring av villaks. Den forrige regjeringen la i 2021 fram en handlingsplan for å oppfylle kvalitetsnormen for villaks. Oppfølgingen av planen vil bli prioritert av regjeringen i 2023. I tillegg blir det gjennomført tiltak mot spredning av pukkellaks og rehabilitering av fisketrapper. I 2023 foreslår regjeringen totalt 25,3 millioner kroner til å kjempe mot pukkellaks. Pengene skal rettest mot de mest effektive tiltakene for å hindre spredning av pukkellaks i de vassdragene som er hardest rammet. Regjeringen fullfører også arbeidet med å fjerne Gyrodactylus salaris fra Driva-vassdraget.

 

Skogvern

På grunn av en krevende budsjettsituasjon, foreslår regjeringen en reduksjon på 235 millioner kroner til skogvern. Dette vil gi lavere aktivitet i skogvernet, men en kan fremdeles videreføre et mindre samarbeid om frivillig skogvern. Målet om ti prosent skogvern er langsiktig. I mellomtiden vil regjeringen gjøre skogvernet mer treffsikkert og effektivt, slik at vernet fanger opp de viktigste områdene for naturmangfold og slik at staten ikke betaler for mye erstatning for skog som er lite lønnsom.

 

Sirkulær økonomi

Regjeringen ønsker å gjøre økonomien mer sirkulær. Det betyr å holde ressursene lenger i kretsløpet, at de blir brukt mer effektivt, og ikke blir kastet. Regjeringen viderefører de 30 millioner kronene som ble satt av til oppfølging av den nasjonale strategien for sirkulær økonomi. Å omstille til en mer sirkulær økonomi vil bidra til å nå vedtatte klima- og miljømål og FNs bærekraftsmål.

 

Kings Bay AS

Klimaendringene viser seg tydelig i Arktis. Endringer i permafrosten i Ny-Ålesund vil framover kreve omfattende tiltak for å holde ved like, sikre og sette i stand bygninger og annen infrastruktur som Kings Bay AS har ansvaret for. Regjeringen foreslår å øke det årlige tilskuddet til Kings Bay AS varig med 10 millioner kroner. Videre har kostnadene til lufttransport til Ny-Ålesund økt etter at en trepartsavtale med Store Norske Spitsbergen Kulkompani ble avsluttet 1. august 2022 som følge av nedleggingen av Svea. Fra og med 2023 er helårseffekten av den nye flytransportavtalen 17 millioner kroner, og regjeringen foreslår at tilskuddet blir økt tilsvarende.

 

CO₂-kompensasjonsordning for industrien

CO₂-kompensasjonsordningen øker med 1,9 milliarder kroner i 2023-budsjettet sammenlignet med 2022. I 2023-budsjettet blir det foreslått en bevilgning på 4,7 milliarder kroner. Estimatet er usikkert. Regjeringen ønsker å bevare kompensasjonsordningen og sikre forutsigbare vilkår for industrien på en måte som avgrenser utgiftene for staten. På grunn av innlemmingen av egenkraft kombinert med økte kvotepriser er det ventet at kostnadene ved CO₂-kompensasjonsordningen for industrien kommer til å øke til drøyt 100 milliarder kroner over perioden 2021–2030.

For å sikre at ordningen er bærekraftig foreslår regjeringen derfor å innføre et kvoteprisgulv på 200 kroner. Det vil si at industrien kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner. Kvoteprisgulvet innebærer at staten bærer hele risikoen for økte kvotepriser. Selv med en justering av ordningen, øker bevilgningen med 1,9 milliarder kroner, eller drøyt 68 prosent sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Uten innføring av kvoteprisgulv ville bevilgningen vært om lag 7,4 milliarder kroner i 2023-budsjettet.

 

Ytterligere tilpasninger til den krevende budsjettsituasjonen

Klimasats

Klimasats ble opprettet av Regjeringen Solberg i 2016 og skulle være en ordning med varighet fram til 2020. Deretter har ordningen blitt videreført med ett år av gangen, senest av Regjeringen Støre for 2022. Regjeringen har besluttet å ikke prioritere ytterligere videreføring av ordningen.

Marin forsøpling

Regjeringen foreslår å redusere tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling med 20 millioner kroner i 2023. Ordningen forvaltes av Senter mot marin forsøpling (Marfo). På tross av reduksjonen videreføres ordningen med 30 millioner kroner i 2023. Regjeringen ønsker at Marfos arbeid i enda større grad innrettes mot å samordne oppryddingstiltak finansiert av en lang rekke ulike aktører.

En krevende budsjettsituasjon har gjort det nødvendig med tøffe prioriteringer. Som følge av dette foreslår regjeringen i tillegg å redusere bevilgninger til arbeidet med miljødata, friluftslivsområder, villaks, vannforvaltning og navngitte mottakere av tilskudd.