Klimaforhandlingene – norske hovedlinjer på forhandlingsmøtet i Bonn (SB 58)

Det 58. møte i klimaforhandlingenes underkomiteer (SB 58), «Subsidiary Body for Implementation» (SBI) og «Subsidiary Body for Scientific and Technological Advice» (SBSTA) holdes i Bonn 5.-15. juni. SB 58 følger opp omfattende mandater og forbereder utkast til beslutninger for COP 28 i Dubai.

FNs klimapanels sjette hovedrapport gir det faglige grunnlaget for klimaforhandlingene. Den peker på alvoret i klimakrisen, at effektene blir mer omfattende selv ved lavere temperaturstigning enn tidligere rapporter har vist, men også at løsninger finnes for å kutte utslipp raskt nok i tilstrekkelig omfang. Gapet for å nå Parisavtalens temperaturmål er stort og verden er langt fra å være på en bane som er forenelig med en temperaturstigning på 1,5 grader. Klimamålene som landene har meldt inn er ikke tilstrekkelige.

Den globale gjennomgangen (GST) under Parisavtalen blir det viktigste forhandlingstemaet i år. Det innkommende COP-presidentskapet fra de Forente arabiske emirater har også fremhevet dette. Oppgaven i den globale gjennomgangen for partene er å vurdere fremgang mot Parisavtalens mål og gi anbefalinger for å styrke innsatsen, både nasjonalt og i internasjonalt samarbeid. Vi vet fra FNs klimapanels sjette hovedrapport at gapene er store på alle områder. Utfordringen blir derfor å lage et veikart med milepæler og beslutninger om hvordan partene har tenkt å komme på sporet av målene. På forhandlingsmøtet i Bonn skal den tekniske dialogen under GST ferdigstilles og forhandlingene om hva som skal komme ut av gjennomgangen starte opp. Begge spor danner viktig grunnlag for faglige og politiske anbefalinger på mot COP 28.

Utslippsreduksjoner er en hovedprioritet for Norge i klimaforhandlingene, og vil være relevant i flere forhandlingsspor. I Bonn vil det være særlig relevant i forhandlingene om GST og i det nye arbeidsprogrammet for utslippsreduksjoner. Årets tema for arbeidsprogrammet for utslippsreduksjoner er energiomlegging (Accelerating just energy transition). For Norge er det viktig at arbeidsprogrammet er et verktøy for å øke ambisjoner og implementering av klimahandling, og at arbeidsprogrammet bidrar til å identifisere hvordan verden, land og andre ikke-statlige aktører raskt kan øke sine ambisjoner og sin gjennomføring av utslippsreduksjoner. Norge mener utkastet til beslutning bør diskuteres under et agendapunkt i Bonn. For Norge er det viktig med et budskap på utslippsreduksjoner som bygger videre på beslutningene fra Glasgow og Sharm el-Sheikh, men som går lenger i å blant annet peke på at de globale utslippene må nå toppen innen 2025, forsterke energiomleggingen, redusere metanutslipp og andre klimagasser som ikke er CO2, stoppe avskoging innen 2030 og slutte med skadelige fossile subsidier.

Klimaforhandlingene har en rekke tematisk overlappende agendapunkter. Norge vil arbeide for å sikre konsistens på tvers mellom ulike agendapunkter, unngå unødvendig gjentakelser eller motstridende beslutninger, samt å unngå at forhandlingsrom med lignende mandater jobber i silo.

Samtidig ser vi at en rekke gode faglige produkter utarbeidet av de underliggende komiteene ikke når ut til et bredere publikum. Norge vil derfor prioritere å arbeide for at disse faglige produktene legges til grunn og brukes i relevante arbeidsprogrammer, slik som arbeidsprogrammet for utslippsreduksjoner, arbeidsprogrammet for rettferdig omstilling og arbeidsprogrammet for jordbruk og matsikkerhet.

I Bonn skal det lages utkast til en beslutning som anbefaler hvilken/hvilke organisasjoner som bør bli vertskap for Santiago-nettverket for faglig støtte til utviklingsland for å styrke arbeidet med tap og skade knyttet til klimaendringene. Norge ønsker at UNDRR/UNOPS skal bli vertskap og vil gi sekretariatet mandat til å utarbeide en Memorandum of Understanding som partene kan godkjenne i Dubai.

I arbeidet med globalt mål om tilpasning er det viktig at arbeidsprogrammet holder fokus på tilnærminger og metoder som kan bidra til å vurdere hvordan og i hvilken grad klimatilpasningstiltak bidrar til å redusere sårbarhet, styrke robusthet mot klimaendringene og øker tilpasningskapasiteten. Selv om det er krevende å utvikle metoder for å måle kollektiv framgang som er representativ for alle, og på aggregert nivå, må planlegging og implementering av tilpasningstiltak intensiveres og styrkes raskt, spesielt ovenfor de mest sårbare.

Det er viktig at det gjøres fremskritt i arbeidet med veiledning og regelverk for samarbeid mellom land som sikrer effektivitet, høy miljøintegritet og mulighet for å følge med på transaksjonene relatert både til FN-mekanismen under artikkel 6.4 og rammeverket for bokføring mv. under artikkel 6.2.

I arbeid med rapportering ønsker Norge en rask og effektiv gjennomføring av regelverket under Parisavtalen.
Norge vil arbeidet for at arbeidsprogrammet for likestilling styrker likestilling i internasjonalt klimaarbeid, samt at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i klimapolitikk, både på regionalt, nasjonalt og lokalt nivå.
Handlingsplanen for deltakelse, utdanning, opplæring og informasjon til befolkningen (ACE) bør støtte opp om gjennomføring av klimapolitikk i landene og bidra til økt fokus på deltakelse og relevant utdanning, særlig for barn og unge.

I arbeidet med organisering av internasjonale møter støtter Norge deltakelse og engasjement fra alle aktører og sektorer innenfor rammen av kapasitetsbegrensninger for møtene. Norge ønsker å bidra til å gjøre UNFCCC mer effektiv, målrettet og håndterlig, både for partene og for sekretariatet. Det inkluderer å strømlinjeforme agendaene for SBI, SBSTA, COP, CMP og CMA og å slå sammen eller legge ned agendapunkt som er tematisk overlappende.

Det arbeides også med handlingsagendaen fram mot COP 28, både under Marrakech Partnership, som omfatter ikke-statlige aktører, og fra presidentskapet og andre parters side. Presidentskapet er særlig opptatt av energiomstilling, matsystemer og finansiering ifm. handlingsagendaen. Dette er også viktige temaer for Norge, i tillegg til redusert tropisk avskoging og reduserte utslipp av kortlevde klimaforurensere. Fra norsk side vil vi vektlegge oppfølging av eksisterende initiativ og vurdere nye initiativ fram mot COP 28. Den globale gjennomgangen kan være en anledning til å løfte fram parter og ikke-statlige aktørers konkrete forpliktelser gjennom initiativer og erklæringer på en god måte.