Klimasmart landbruk kan hjelpe småbønder i Afrika

Det sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim da hun møtte småbønder som får støtte av Utviklingsfondet Norge. Hun besøkte et frøsamvirke som får støtte fra jordbruksinstituttet ATI utenfor Addis Abeba i Etiopia. Tilgangen på kvalitetsfrø som for eksempel er mer motstandsdyktige mot sykdommer og mindre avhengige av regn, er viktig i et land som er så påvirket av klimaendringer. 

Bøndene i Etiopia står overfor store utfordringer på grunn av klimaendringer, gresshoppesvermer og stor befolkningsvekst. Norge støtter programmer som har fokus på klimasmart landbruk, økt produktivitet hos småbøndene og introduksjon av klimarobuste kornsorter som gjør småbøndene bedre rustet for en verden i endring.

I Bishoftu besøkte Tvinnereim et frøsenter som har fått støtte fra myndighetene og forsyner 90 000 bønder i nærområdet med kvalitetsfrø. Bøndene er organisert i kooperativer og er medlemmer av frøsenteret. Der får de opplæring og kunnskap om hvordan de best mulig kan tilpasse seg klimaendringene, og de får leie utstyr som de selv ikke har råd til å investere i.

Etiopiske myndigheter har en bred tilnærming for å øke matproduksjonen i landet. Befolkningen øker raskt og klimaendringene skaper utfordringer. Etiopia erfarer nå den verste tørken på 40 år som har ført til store humanitære behov i sørlige deler av landet samtidig som nordlige deler av landet har behov for humanitær bistand på grunn av voldelig konflikt. Utviklingsfondet jobber tett med de fattigste småbøndene slik at de kan organisere seg, få støtte til å tilpasse seg klimaendringene, produsere nok mat til egen familie, og skape seg et overskudd som kan gi dem ekstra inntekt.

Man regner med at en tredel av  befolkningen – 35 til 40 millioner – ikke er sikret nok næringsrik mat. Fra før har Etiopia opplevd gresshoppesvermer som ødelegger avlingene og covid-19, og krigen i Ukraina har ført til økte priser og vanskeligere tilgang på viktige varer som gjødsel, drivstoff, hvete og frø.

– Den gode nyheten er at mye kan gjøres for å hjelpe småbøndene i Etiopia bedre i stand til å takle disse store endringene. Enten ved å lære dem nye metoder og teknikker for å drive landbruk – for eksempel hvordan beholde fuktigheten i jorda, velge riktig frøtyper som motstår tørke og sykdommer bedre eller mer målrettet bruk av gjødsel – slik at de kan få mer ut av avlingene sine, sier utviklingsminister Tvinnereim. Med en økt matproduksjon i landet må man sørge for at maten som blir produsert fordeles fra områder som er fruktbare til de områdene som trenger matassistanse. 

– Økt produksjon kan bety at de kan selge produktene sine på de lokale markedene istedenfor å kun produsere til eget bruk. Økte inntekter setter dem i stand til å investere i egen drift, til å sende barna sine på skolen, heve levestandarden og få et bedre liv, sier hun.

Norge har også et godt etablert skog- og klimasamarbeid med Etiopia, som fokuserer på både beskyttelse av gjenværende skog og å øke skogdekke. Skog er økosystemer som millioner av mennesker er avhengige av. De etiopiske skogene er viktige for jordbruket og dermed for landets matsikkerhet. Skogene er naturlige vanntårn for våtmarker og elvesystemer som forsyner millioner av etiopiere med drikkevann, kunstig vanning til jordbruk (irrigasjon) og strøm. Skogene hindrer erosjon, binder vann og næring i jorda og gir skygge til avlinger.