25 år med norsk-russisk samarbeid om atomsikkerhet

Det årlige møtet i den norsk-russiske atomkommisjonen ble avholdt som videokonferanse 16. juni. Atomsikkerhet er høyt prioritert i det bilaterale samarbeidet, også det 24. møtet i kommisjonen var preget av en god og åpen dialog. 

På møtet i kommisjonen diskuterte norske og russiske myndigheter samarbeid om øvelser, utveksling av informasjon om atomanlegg og hendelser, planer for heving av sunkne og dumpede radioaktive objekter, og fjerning av brukt kjernebrensel fra Andrejevbukta. Norske og russiske miljøvernorganisasjoner overvar første del av møtet.

– Det er viktig at vi viderefører dialog. Jeg er glad for at årets gjennomgang av dette viktige samarbeidet viser at vi har oppnådd gode resultater til tross for koronapandemien. Atomsikkerhet er et høyt prioritert samarbeidsområde med Russland. Samarbeidet om atomhandlingsplanen har bygget tillit og trygghet gjennom 25 år, sier statssekretær Audun Halvorsen.

Grunnet reiserestriksjoner var det ikke mulighet til å gjennomføre det planlagte prosjektbesøket til Institutt for Energiteknikk sitt anlegg i Halden. Gjensidig informasjonsutveksling om atomanlegg ble likevel tatt opp på kommisjonsmøtet.

Beredskap og varsling

– Dialogen under den bilaterale varslingsavtalen videreføres nå i egne årlige møter og varslingsprosedyrene testes jevnlig. Det er viktig med god varsling og informasjonsutveksling mellom norske og russiske myndigheter for å hindre uro og unødige spekulasjoner i befolkningen. Fra norsk side la vi i år spesielt vekt på å orientere om planene for avvikling av de norske forskingsreaktorene på Kjeller og i Halden. Samarbeidet om beredskap og felles øvelser, var også viktige temaer på møtet, sier statssekretær Halvorsen.

Sunkne og dumpede radioaktive objekter

Russland har gjort en stor innsats med å rydde opp i atomarven på land. Det er positivt at det nå også tas initiativ for å bevare det marine miljøet. Det er positivt at russiske myndigheter utreder muligheten for heving av sunkne og dumpede radioaktive objekter i Kara- og Barentshavet. Det er vesentlig for en trygg forvaltning av marine ressurser i Barentshavet og øvrig aktivitet i nordområdene. Dette har stor økonomisk betydning for begge land.

– Norge og Russland samarbeider godt om risikovurderinger om de sunkne atomubåtene. Det vil naturligvis være et russisk ansvar å ta stilling til oppfølging og eventuell heving. Fra norsk side ønsker vi gjerne å bidra inn i dette arbeidet, blant annet med miljøovervåking og risikovurderinger for hevingsoperasjoner. Dette har vi også erfaring fra etter Kursk-forliset, sier statssekretær Audun Halvorsen.

Putins dekret fra mars 2020 foreslår Rosatom som ansvarlig på russisk side for rehabilitering av det marine miljø i Arktis. Norske myndigheter har deltatt i en EU-finansiert studie som kartlegger hvilke objekter som representerer størst risiko for helse og miljø. Her kommer det blant annet anbefalinger om videre håndtering og eventuell heving av de farligste objektene i Kara- og Barentshavet. Russiske myndigheter har henvendt seg til den Europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) med forespørsel om eventuelt støtte til utredning av mulig heving av ubåten K 159.

Miljøovervåking

Atomubåten Komsomolets sank i Norskehavet for over 30 år siden, og i 2019 ble det gjennomført et miljøovervåkingstokt med norsk og russisk deltakelse til ubåten. Slik tidligere dokumentert fra russisk side ble det observert lekkasje fra vraket, uten at det så langt er fare for miljøet. Norske forskere kunne dessverre ikke delta på et russisk tokt til Komsomolets i 2021 på grunn av koronapandemiens reiserestriksjoner.

Atomavfall fra Andrejevbukta

– Sikker håndtering og fjerning av brukt kjernebrensel fra Andrejevbukta er fortsatt blant regjeringens viktigste prioriteringer i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. Det er avgjørende at det uttransporterte kjernebrenselet håndteres på en måte som medfører minst mulig risiko for forurensing av miljøet, sier statssekretær Audun Halvorsen.

40 prosent av det brukte kjernebrenselet er nå fjernet fra Andrejevbukta, og risikoen for ulykker og forurensing er dermed tilsvarende redusert.

           
Kola kjernekraftverk

Sikkerheten ved Kola og Leningrad kjernekraftverk, var også tema på atomkommisjonsmøtet.

– Det er positivt at det gjennomføres samarbeidsprosjekter om dekommisjonering ved Kola kjernekraftverk. Konsekvensene av en ulykke vil være mindre for nye reaktorer enn for de gamle. Derfor ønsker vi at de eldste reaktorene stenges. Samtidig er vi fornøyd med at sikkerhetsarbeidet prioriteres høyt på russisk side, sier statssekretæren.

Frivillige organisasjoner deltok

Under den innledende delen av atomkommisjonsmøtet deltok representanter fra norske og russiske frivillige organisasjoner som observatører. Norske myndigheter støtter organisasjonenes arbeid for å spre informasjon om miljø- og sikkerhetsutfordringer og skape debatt om løsninger.

– Så lenge det finnes atomaktiviteter og forurensingskilder som kan ramme helse og miljø i nordområdene, er det behov for å fortsette et langsiktig atomsikkerhetssamarbeid. Vi ønsker å bevare og videreutvikle dette arbeidet, sier statssekretær Halvorsen.