EU-kommisjonen: Vi har ingen tid å miste

• 23 nye initiativer faller inn under Kommisjonens 10 politiske prioriteringer. Mange av initiativene gjelder oppfølging og gjennomføring av allerede vedtatte planer.
• Migrasjon er viet ekstra oppmerksomhet. Innsats på de allerede prioriterte områdene digitalt indre marked, energi- og klimapolitikk, videreutvikling av det indre marked og indre sikkerhet videreføres.
• Nye tiltak på sosiale spørsmål, likestilling og helse. Blant annet varsles det nye initiativer for å øke kvinners sysselsetting samt tiltak mot antibiotikaresistens.
• Sirkulær økonomi og bærekraftig utvikling er særlig viktig på miljøområdet.

Arbeidsprogrammet beskriver hvilke saker Europakommisjonen (Kommisjonen) skal prioritere i året som kommer. Til tross for noen nye initiativer, er programmet i stor grad en videreføring av fjorårets program, og bygger på de politiske prioriteringene som  Juncker-kommisjonen ble valgt inn på i 2014.

Den forrige Kommisjonen, ledet av José Manuel Barroso, presenterte i snitt 130 nye initiativer hvert år. Jean-Claude Junckers linje har vært å velge en mindre omfattende tilnærming med fokus på noen hovedsatsinger.

10 prioriterte områder

Juncker ble valgt til president i Kommisjonen på et program som lovet økonomisk vekst, sysselsetting og investeringer, samt bedre og mer effektiv regulering («better regulation»). I tillegg har naturligvis den store strømmen av flyktninger og migranter til Europa blitt  en svært viktig sak for EU og medlemslandene.

1. Vekst, investeringer og sysselsetting

Miljø og bærekraft faller inn under dette området, og den kommende sirkulær økonomi-pakken trekkes frem som særlig viktig i denne sammenheng. Målet er bedre økonomisk og miljømessig utvikling, ved å effektivisere bruken av ressurser gjennom hele verdikjeden (produksjon, forbruk og avfallsbehandling) og gjennom innovasjon legge til rette for utvikling av nye markeder og forretningsmodeller. 

Regjeringens innspill til EUs satsing på sirkulær økonomi

Fjorårets arbeidsprogram inkluderte etablering av et europeisk investeringsfond (EFSI), som gjennom garantier skal bidra til å øke investeringene med 315 milliarder euro over tre år. Fondet er nå i drift.

I årets program lanseres noen nye initiativer, f.eks. en ny opplæringsagenda («New Skills Agenda») som skal fokusere på livslang læring og har sammenheng med arbeidet med et digitalt indre marked og økt digital kompetanse. Opplæringsagendaen skal også bidra til å lette overgangen fra skole til arbeid for unge, i tillegg til eksisterende innsats i kampen mot ungdomsledighet.

I midtveisgjennomgangen av EUs langtidsbudsjett for 2014-20 varsler Kommisjonen at den vil legge vekt på hvordan budsjettet bedre skal reflektere EUs prioriteringer.

2. Et digitalt indre marked

I mai i år lanserte Juncker-kommisjonen sin strategi for opprettelsen av et digitalt indre marked. Hensikten er å bygge ned digitale grenser, videreutvikle digitale tjenester på tvers av landegrenser og utnytte de økonomiske mulighetene et slikt marked skaper.

Les mer om Norges IKT- og forvaltningssamarbeid med EU

Arbeidsprogrammet for 2016 legger opp til å levere i henhold til Kommisjonens strategi. Alle relevante forslag skal presenteres fra Kommisjonens side i løpet av 2016 i et forsøk på å nå målet om å sluttføre prosessene under den sittende Kommisjonen. Herunder vises det til en kommende melding om en ny europeisk tilnærming til opphavsrett i den digitale sfære.

3. Energi og klima

Energiunionen er en av Juncker-kommisjonens hovedprioriteringer. På samme måte som med det digitale indre marked, lover Kommisjonen å presentere de viktigste forslagene på dette området i løpet av neste år. I løpet av november 2015 skal det også presenteres en «State of the Energy Union Report».

På klimaområdet er det fokus på oppfølging av det kommende FN-klimatoppmøtet i Paris i desember (COP21). I tillegg vektlegges implementering av allerede vedtatte målsettinger frem mot 2030.

4. Det indre marked

En ny strategi for det indre marked ble vedtatt samtidig med arbeidsprogrammet. Strategien «Upgrading the Single Market: More Opportunities for People and Business» er en del av Juncker-kommisjonens plan for en videreutvikling av det indre marked, og omfatter handel med varer og tjenester, offentlige innkjøp, bedriftsetableringer og utfordringer knyttet til nye forretningsmodeller innen tjenestesektoren. I tillegg vil man regulere og utnytte mulighetene som ligger i den nye delingsøkonomien bedre. Arbeidet med å implementere handlingsplanen for en kapitalsmarkedsunion vil fortsette. Les mer om dette her.

En kommende arbeidsmobilitetspakke vil inneholde tiltak for å lette mobiliteten mellom medlemslandene, ivareta rettighetene til utsendte arbeidstakere og motvirke misbruk og uthuling av sosiale sikkerhetsordninger.

Skatt og merverdiavgift blir et viktig tema også i året som kommer. I tråd med en tiltaksplan som Kommisjonen lanserte i juni skal arbeidet med et effektivt og vekstfremmende skattesystem baseres på prinsippet om at overskudd skal skattlegges der det opptjenes. Implementering av OECDs BEPS-anbefalinger og et forslag om en trinnvis innføring av et felles konsolidert grunnlag i selskapsskatten  nevnes særlig. På merverdiavgiftsområdet varsles det en tiltaksplan for innføring av et svindelsikkert merverdiavgiftssystem. Kommisjonen vil også trekke tilbake enkelte forslag til endringer i merverdiavgiftsreglene som ikke har fått oppslutning i Det europeiske råd.

5. Økonomisk og monetær union

I juni la de fem presidentene i EU-systemet (Den europeiske sentralbanken, Det europeiske råd, Europaparlamentet, Europakommisjonen, Eurogruppen) frem sin rapport for hvordan Europas valutaunion skal styrkes, som er et veikart for videre institusjonell utvikling innenfor eurosonen. Her nevnes blant annet modernisering av det europeiske semester (planleggingssyklusen for samordning av økonomisk politikk), flere verktøy for økonomisk styring og ferdigstillelse av bank- og kapitalmarkedsunionen. Tiltakene inkluderer opprettelsen av nasjonale konkurranseevneråd og et rådgivende europeisk forum for finanspolitikk. Kommisjonen fremmet den første pakken med forslag i oktober 2015. Flere forslag vil komme senere i år og i 2016.

Les mer om Norges samarbeid med EU om finans og økonomi her.

6. Internasjonal handelspolitikk

Ambisjonen er å fullføre forhandlingene om TTIP-avtalen med USA innen utgangen av 2016. Det varsles også økt samarbeid med Asia og Stillehavsområdet. Kommisjonen lanserte 14. oktober en ny handels- og investeringsstrategi.

7. Arbeidet med indre sikkerhet

«Ny agenda for sikkerhet 2015-2020» er vedtatt, og Kommisjonen vektlegger gjennomføring av denne i 2016. Strategien peker ut tre hovedområder: Forebygging av terror og bekjempelse av radikalisering, bekjempelse av organisert kriminalitet og bekjempelse av cyber-kriminalitet. Les mer om dette i Vidar Helgesens redegjørelse om viktige EU/EØS-saker for Stortinget i mai 2015.

I tillegg har Kommisjonen begynt arbeidet med å utvikle nytt regelverk for personvern og overføring av informasjon om navn og passasjerdata (Passenger Name Records). Kommisjonen håper å ha dette på plass innen utgangen av året.

På bakgrunn av Safe Harbour-dommen som slo fast at den avtalen som mellom år 2000 og 2015 har regulert hvordan virksomheter kunne overføre personopplysninger fra EU/EØS-land til USA bryter med EUs menneskerettighetserklæring, varsler Kommisjonen at de vil arbeide med et nytt rammeverk for utlevering av persondata mellom bedrifter i EU/EØS og USA.

8. Migrasjon og flyktningpolitikk

Kommisjonen understreker at dette feltet per i dag er EUs hovedprioritet, og vil fortsette å være det i årene som kommer.

Det er allerede vedtatt en rekke humanitære tiltak som skal styrke kapasiteten for å ta imot nye flyktninger og asylsøkere, og styrke redningsarbeidet i Middelhavet. I tillegg til dette viser Kommisjonen til to ulike tiltakspakker som vil bli presentert i løpet av 2016.

Kommisjonen ber EU-landene være forberedt på nye omfattende humanitære og administrative tiltak både rettet mot flyktninger som kommer til EU og situasjonen i de aktuelle konfliktområdene.

De varslede tiltakspakkene vil blant annet omhandle grensekontroll, tiltak som skal legge bedre til rette for lovlig immigrasjon til EU og en revisjon av Dublin-forordningen (Dublin-forordningen har til formål hurtig å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandling av asylsøknader og gir dermed andre medlemsstater mulighet for å sende en asylsøker tilbake til den ansvarlige medlemsstaten).

9. EU som en sterkere global aktør

Kommisjonen vil spille en aktiv rolle i arbeidet med å utarbeide en ny EU-strategi for sikkerhets- og utenrikspolitikk. Hovedfokus vil ligge på EUs ustabile nærområder, blant annet Ukraina, Syria og Libya. I tillegg nevnes forholdet til Tyrkia spesielt, og Kommisjonen viser til planene for en ny europeisk naboskapspolitikk.

10. Demokratiske utfordringer

Better Regulation-agendaen nevnes spesielt. Dette er et viktig arbeid for hvordan EUs lovgivningsarbeid vil fungere i årene framover. Blant annet ønsker Kommisjonen å se på en ny organisering mellom EUs institusjoner. Nasjonale parlamenter og andre relevante aktører (som EØS/EFTA-landene) skal også inkluderes mer i arbeidet med nye forslag til europeisk lovgivning.

Les om EØS/EFTA-landenes kommentar til Better Regulation-agendaen her.

Kommisjonen har listet opp en oversikt over alle sine nye initiativer her. Her kan du blant annet lese at de planlegger å innføre et obligatorisk åpenhetsregister som vil gi mer åpenhet om hvem som påvirker EU-institusjonene.