Kommunene øker årsverk innen psykisk helse og rus

I 2023 ble det rapportert om totalt 17 436 årsverk innen psykisk helse og rus i norske kommuner. Det er en økning på 362 årsverk, eller 2,1 prosent sammenlignet med fjoråret. Av disse var 208 av årsverkene i tjenester rettet mot barn og unge, og det tilsvarer en vekst på 5,5 prosent. Det kommer frem i en ny rapport som SINTEF  har utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet (PDF, 9,1 MB).

– Det er svært gledelig at det er flere årsverk som jobber med barn og unge. Det bidrar til å gjøre hjelpen mer tilgjengelig. Gode og tilgjengelige tjenester der folk bor er ett av tre innsatsområder i opptrappingsplanen for psykisk helse, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. 

Flere trenger hjelp

Regjeringen har i opptrappingsplanen sagt at psykisk helse-feltet skal styrkes med tre milliarder kroner over ti år. I budsjettet for 2024, som ble vedtatt i går, bevilger regjeringen 250 millioner kroner til psykisk helse og rus. Av de 250 skal 150 millioner kroner gå til økt rammetilskudd til kommunene, slik at vi kan legge til rette for at flere kommuner kan utvikle lavterskeltilbud i tråd med lokale behov. I tillegg foreslår regjeringen 110 millioner kroner til døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser.

– Vi ser at mange kommuner rapporterte om en økning i forespørsler og henvisninger, og det går spesielt på psykisk helse. Dette er et viktig signal og viser med all tydelighet hvor viktig det er at kommunene satser på dette feltet, sier helse- og omsorgsministeren.

Rapporten viser også en endring i tjenestene kommunene gir. Det inkluderer omlegging i botilbud, samhandling på tvers, økning i ambulerende og oppsøkende tjenester og styrking av lavterskeltilbud.

– Vi vet det er viktig å komme inn tidlig og derfor er vi også glad for at flere kommuner legger om måten de jobber med feltet til mer fleksible tjenester, samhandling på tvers i kommunene og utviklingen av lavterskeltilbud, sier Kjerkol.

Tidlig innsats er nøkkelen

26 prosent av kommunene svarte at de har et eget tilbud for Rask psykisk helsehjelp, mens fire prosent har dette gjennom interkommunalt samarbeid. I tillegg har rundt halvparten av kommunene etablert andre lavterskeltilbud innen helse og rusarbeid som er relevant for målgruppa.

– Dette viser en variert tilnærming til å møte ulike behov der ute. Gode lavterskeltilbud kan sikre befolkningen hjelp før problemene utvikler seg og blir mer alvorlige, sier Kjerkol.

Saken ble justert 02.02.24 kl 10.13 med at den totale økningen i årsverk er 2,1 prosent høyere enn året før, ikke 5,5. Videre ble det presisert at antallet på 17 436 årsverk er antallet som er rapportert, og ikke nødvendigvis antallet for samtlige kommuner i landet. Statsrådens sitat ble nyansert med opplysningen om at økningen i antall årsverk bidrar til å gjøre hjelpen mer tilgjengelig.