Kompetanseløftet i spesialpedagogikk starter opp til høsten

– Kompetanseløftet i spesialpedagogikk er et av flere tiltak som skal bidra til at barn og unge får den hjelpen de trenger når de trenger det, enten de går i barnehage eller videregående skole. Målet er alle skal få hjelp raskt og at det blant annet skal bidra til at enda flere elever får et godt pedagogiske tilbud, og kan fullføre og bestå videregående opplæring, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Hjelpen tettere på barn og unge
I stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO varslet regjeringen et stort og varig kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis i kommuner og fylker, i samarbeid med KS. Tiltaket retter seg særlig mot ansatte i barnehager og skoler og pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunene (PP-tjenesten), men også mot andre tjenester som jobber i laget rundt barna og elevene.

Satsingen på økt kompetanse i barnehager og skoler og de lokale støttetjenestene skal bidra til at den spesialpedagogiske hjelpen er tett på barna som har behov for det. Samtidig skal oppgavene til Statped - den statlige spesialpedagogiske støttetjenesten - bli tydeligere og mer spisset for barn med varige og omfattende behov.

Tilpasses lokale behov
Kompetanseløftet skal tilpasses lokale forhold og kompetansebehov i den enkelte barnehage, på den enkelte skole, og hos kommunale, fylkeskommunale og private eiere. Det skal ses i sammenheng med og bygge videre på de kompetanse- og videreutdanningsordningene som finnes for barnehager og skoler. En slik innretning støttes av kommuner, fylker, organisasjoner og aktører som har kommet med innspill i arbeidet med utviklingen av kompetanseløftet.

Oppstart i høst
Det er satt av 25 millioner kroner til igangsetting av kompetanseløftet i høst. Oppstarten vil skje i en felles ordning for lokal etterutdanning, sammen med desentralisert og regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage og skole. Flere fylker vil delta i oppstarten med noen kommuner/kommunegrupper i hvert fylke. Høstens erfaringer vil legge grunnlaget for videre utvidelse og oppbygging av kompetanseløftet.

Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis vil fullt utbygd ha følgende hovedelementer, som vil introduseres på litt ulike tidspunkter i overgangsperioden på fem år:

• Lokal etterutdanning/arbeidsplassbaserte kompetansehevingstiltak
• Nettverksbygging og kompetanseheving i universitetet og høyskoler og eventuelt andre miljøer
• Videreutdanning
• Vurdere ekstern støtte til kommuner som har særskilte utfordringer med å bygge kompetanse på dette feltet, jf. oppfølgingsordningen.
• Utvikling av nettressurser og veiledere til støtte for det lokale arbeidet ved behov

 I løpet av overgangsperioden skal alle kommuner og fylkeskommuner ha tilstrekkelig kompetanse på de vanligste utfordringsområdene og kompetanse i god inkluderende praksis. I 2025 skal kompetanseløftet gå over til en varig ordning som skal bidra til å vedlikeholde og videreutvikle kompetansen i kommuner og fylkeskommuner på feltet. Etter overgangsperioden vil kompetanseløftet utgjøre 150-200 mill. kroner årlig.

Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og skole på høring
Deler av kompetanseløftet vil inngå i en felles tilskuddsordning for desentraliserte kompetansetiltak. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et forslag til tilskuddsordningen som har som mål å skape god forankring og lik forvaltning av ordningene i alle fylker. Kunnskapsdepartementet vil sende forslag til tilskuddsordning på høring. Tilskuddsordningen vil forskriftsfestes og gjelde fra 2021.