Koppangsøyene i Innlandet – nytt utvalgt kulturlandskap i 2022

Koppangsøyene er et jordbruksområde i den brede, flate dalbotnen i Østerdalen, som strekker seg 8,5 km mellom Stai bru i sør og tettstedet Koppang i nord. Området omfatter arealer på begge sider av Glomma, samt en rekke øyer, elveløp, jordbruksarealer og vegetasjonsbelter. Karakteristisk er at elveløpet deler seg opp og løper sammen igjen mellom øyer, holmer og banker.

– På Koppangsøyene ser vi hvilken betydning jordbruket har hatt i flere generasjoner, og hvordan god forvaltning av dette ligger til grunn for matproduksjon. Kulturlandskapene i jordbruket er verdifulle og det er viktig å vise frem verdiene både i lokalmiljøet og for det større publikum, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Området er flompåvirket, med noen masseforflytninger over tid. Områdets mosaikkpreg gir et svært særpreget landskapsbilde, og antallet øyer, utstrekningen og stabiliteten i øyer og holmer er unikt i Norge. Nå er øyene valgt til nytt kulturlandskap i jordbruket. 

– Grunneierne, lokal forvaltning, frivillige og næringsaktører gjør en viktig jobb med å ta vare på disse områdene for nåværende og framtidige generasjoner. På Koppangsøyene er det lagt ned betydelige ressurser i restaurering og istandsetting av bygninger i dette kulturlandskapet og tiltak som sikrer fortsatt aktiv jordbruksdrift, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Kulturhistorie og vegetasjon preget av flommer

– Koppangsøyene er skapt av naturen og mennesker gjennom generasjoner, og et fortsatt levende og aktivt jordbruk i disse områdene gir verdifulle og innholdsrike kulturlandskap. Kultur- og naturlandskapet gir grunnlag for et rikt biologisk mangfold og landskapet er preget av mange kulturminner og stor tidsdybde. De spesielle Koppangsøyene fikk blant annet Bjørnstjerne Bjørnson til å kalle stedet «Nordens Rhindal». Det er en flott status at Koppangsøyene nå kan kalle seg for et «Nasjonalt utvalgt kulturlandskap». Dette er svært positivt for Stor-Elvdal kommune, og vil også øke bevisstheten, stoltheten og mulighetene hos grunneierne i området, sier ordfører i Stor-Elvdal, Even Moen.

Bruken av øyene går tilbake til steinalder og jernalder. Myrmalmforekomster ga grunnlag for handelsplass i middelalderen, og kaupangen på Koppangsøya, den største av øyene, er bevart i stedsnavnet. Dette er den eneste kjente kaupangen i Østerdalen. Her ligger også rester etter en middelalderkirke med gravplasser, og den gamle kongevegen krysser øya. I området ligger også Stor-Elvdal kirke fra 1821.

Jorda på øyene er lettdreven og god, derfor lå flere av gårdene opprinnelig på øyene, selv om de var flomutsatte. Etter større flommer og noe kaldere klima flyttet de fleste gårdene opp i dalsidene på begge sider av dalbunnen og elva i løpet av 1700-tallet. De gamle bygningene ble her gjenreist sammen med nye bygninger på nye tun. Mye av innmarka lå imidlertid fortsatt på øyene. På gårdstunene finner vi sjeldne bygningstyper som østerdalsstuer og barfrøstuer. Karakteristisk for området er de mange løene og slåttebuene som ligger på øyene og i dalbunnen - viktige i den tradisjonelle fôrdyrkingen i området.

Øyene, elveløp, flommark, jordbruksarealer og vegetasjonsbelter gir en mangfoldig og vekslende vegetasjon. Her finnes fulldyrkede åkre og enger og beiter av ulik karakter. I deler av området finnes et stort innslag av ulike urter, mens andre deler er grasdominert.  Koppangsøyene har en godt utviklet flommarks-vegetasjon med bjørk, mandelpil, hegg, gråor og doggpil. Ca. 230 ulike karplanter er knyttet til dette flommarksområdet. På øyene finnes det to naturtypelokaliteter, begge av svært høy verdi: flompåvirket bjørke- og vierskog og åpen flommark. I området Koppangshammeren øst for Glomma finnes naturbeitemark av svært høy verdi og rike fuglebiotoper. Det er hittil registrert 11 rødlistede arter i området.

Aktiv husdyrproduksjon

Området har aktiv jordbruksdrift med gras- og husdyrproduksjon, samt noe korn og potet. I 2021 var det tolv foretak som mottok produksjonstilskudd i området. Det er gode muligheter for å gjenåpne deler av arealet som begynner å gro igjen, og det er potensial for økt beiting i deler av området inkludert i naturbeitemark. Området er tilrettelagt med skilting og merkede turstier.

Planer for tiltak i området

Forvaltningsplan for området er under arbeid. Her vil mål og prioritering av tiltak knyttet til jordbruksdrift, jordbrukets kulturlandskap, naturmangfold og kulturarv konkretiseres. Foreløpige planer er å iverksette tiltak som sikrer tilgangen til øyene med traktor og redskap. Disse og andre tiltak som sikrer fortsatt aktiv jordbruksdrift i området er avgjørende for ivaretakelsen av verdiene i området. Det vil bli utarbeidet skjøtselsplaner for ulike typer areal. Prioriterte arealer, bl.a. slåtte- eller beitearealer, vil bli ryddet der det er behov, og det vil bli gjennomført tiltak for skjøtsel og iverksatt tiltak for rydding av kantvegetasjon langs jordkanter.

Det er et mangfold av bygninger innenfor dette området, og det er gjennom de siste årene lagt ned betydelige ressurser i restaurering og istandsetting av et utvalg av disse. Det er fortsatt et stort behov for istandsetting og restaurering av bygninger, og en ønsker i det videre arbeidet å kartlegge behovet innen de ulike bygningskategoriene, i tillegg til iverksetting av andre tiltak for kulturminner og kulturmiljøer.

• Mer om satsingen på Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - Landbruksdirektoratet
• Dette er de utvalgte kulturlandskapene i jordbruket - Landbruksdirektoratet