Kostnadsvekst gir inntektsfall i jordbruket

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

Budsjettnemnda for jordbruket avga i dag grunnlagsmaterialet for vårens jordbruks-forhandlinger. Kraftig kostnadsøkning på viktige innsatsfaktorer gjør at Budsjettnemnda anslår en inntektsreduksjon i 2022. Etter en inntektsvekst per årsverk på om lag 5 prosent (vel 20.000 kroner) i 2021, prognoserer nemnda med en inntektsreduksjon på 9,5 prosent, eller vel 40.000 kroner per årsverk i 2022, basert på Totalkalkylen for jordbruket.

Totalt anslås kostnadene (inkl. renter) å øke med 5,5 mrd. kroner fra 2020 til 2022. Kostnadsveksten er særlig stor for gjødsel, kraftfôr, bygningsmaterialer, drivstoff og strøm. Før endringer i jordbruksavtalens målpriser og andre prisendringer anslås inntektsveksten til 4,2 mrd. kroner i samme periode, inkludert bevilgningsøkningen som følge av tilleggsfor­handlingene høsten 2021. På inntektssiden er det i hovedsak inntekter fra melk og kjøtt som øker, knyttet til endringer i hjemmemarkedet ifm. pandemien.

– Vi har nå fått dokumentert kostnadsbølgen som gir jordbruket store utfordringer, til tross for tilleggsforhandlingene høsten 2021 og strømstøtten. Vi vil gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny og viktig jordbruksavtale, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Inntektene i jordbruket varierer mye fra år til år, og mellom bruk. Effekten av kostnads­veksten varierer også mellom produksjoner. Budsjettnemnda understreker at prognosene for budsjettåret 2022 er preget av uvanlig stor usikkerhet som følge av svært ustabile markeder internasjonalt.

Mer informasjon

Budsjettnemnda består av representanter fra avtalepartene og andre fagpersoner, og har avgitt tre innstillinger: Totalkalkylen for jordbruket, Referansebruksberegninger og Resultatkontroll. NIBIO er sekretariat for Budsjettnemnda. Jordbruket skal etter planen legge fram sitt krav onsdag 27. april, mens statens tilbud skal komme onsdag 4. mai.