Kraftig styrking av Hæren - går fra én til tre brigader
Nyhet | Dato: 05.04.2024 | Forsvarsdepartementet
En av hovedsatsingene i den nye langtidsplanen er at Norge går fra å ha én brigade til tre. Hæren får flere soldater og avdelinger, langtrekkende presisjonsild, nye helikopter og mer luftvern. – Den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i viser at Norge trenger en større hær med økt utholdenhet, bedre kampkraft og bedre beskyttelsesevne, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Hæren skal kunne planlegge, gjennomføre og lede landoperasjoner i en nasjonal og alliert ramme. I Norden vil dette gjennomføres i tett samarbeid med særlig Sverige og Finland. I en fellesoperativ og alliert ramme skal Hæren bidra til å sikre handlefrihet for egne land-, sjø- og luftstyrker samtidig som en motstander skal nektes det samme.
Brigade Nord fullføres
Regjeringen sluttfører den pågående satsingen på Brigade Nord ved anskaffelsen av nye stridsvogner, ytterligere CV90 kampvogner, støtteavdelinger og mer midler til ammunisjon, trening og øving. En mekanisert Brigade Nord innfrir et av NATOs prioriterte kapabilitetsmål til Norge.
Brigade Nord fullføres som tung infanteribrigade med fire mekaniserte bataljoner og støtteavdelinger innen 2032.
Ny Finnmarksbrigade
Regjeringen vil videreutvikle og utvide Finnmark landforsvar til en brigade, Finnmarksbrigaden. Brigaden tilføres blant annet én lett infanteribataljon, artilleri, luftvernkapasitet og nødvendig understøttelse. Gjennom å utvikle en egen brigade i Finnmark vil kampkraft, utholdenhet og evne til samvirke med allierte i vår nordligste landsdel styrkes betraktelig.
Ny brigade i Sør-Norge
– Det er stort behov for å øke Hærens volum, utholdenhet og fleksibilitet. Derfor vil regjeringen etablere en ny reservistbasert brigade i Sør-Norge, slår forsvarsministeren fast.
Brigaden vil utvikles gradvis og på sikt bestå av omlag 6000 reservister. Brigade Sør vil bidra med sikring av allierte mottaksområder og brukes som en mobil reaksjonsstyrke. Brigaden skal bygges opp gradvis, frem mot 2036, og med en full operativ evne på lengre sikt.
Langtrekkende presisjonsild
– Krigen i Ukraina har demonstrert viktigheten av evnen til å påvirke motstanderen på lange avstander. Regjeringen vil derfor tilføre Hæren landbasert langtrekkende presisjonsild og etablere en rakettartilleribataljon i Hæren. Dette styrker Forsvarets evne til å bekjempe mål på lange avstander, og bidrar til en vesentlig styrking av Hærens kampkraft, sier Gram.
Luftvern
Det pågår viktig satsing innen luftvern i Hæren. Regjeringen vil i denne planen også anskaffe ytterligere NASAMS luftvernsystemer til Hæren, samtidig som kampluftvernet fases inn. NASAMS-systemene skal organiseres i en egen luftvernbataljon, og sees i sammenheng med øvrig satsing på luftvern i ny langtidsplan.
Helikopterstøtte
Hæren trenger helikopter for å flytte egne styrker, sette inn sensorer og evakuere sårede soldater. For å kunne gi helikopterstøtte til Hæren skal nye transporthelikoptre kjøpes inn. Anskaffelsen ses i sammenheng med nye helikoptre til Forsvarets spesialstyrker.
– For å beholde helikopterkapasitet til støtte for Hæren og spesialstyrkene frem til nye helikoptre er på plass, vil et tilstrekkelig antall Bell 412 oppgraderes for å ivareta helikopterberedskap, sier Gram.
Mer robust infrastruktur for kommunikasjon i nord
Forsvarets avdelinger i nord er helt avhengige av robuste kommunikasjonsløsninger for å løse oppdrag alene, og i tett samvirke med allierte. Regjeringen satser på robust kommunikasjonsinfrastruktur og mer satellittkommunikasjon slik at egne og allierte styrker skal ha de beste forutsetningene for å skape operativ effekt. Foruten en kraftig satsing på IKT og romdomenet vil regjeringen også styrke Cyberforsvaret med flere folk for å støtte nye avdelinger i nord.