Kraftsituasjonen krever ærlige svar

I en kommentar publisert hos Aftenbladet.no 20. juli etterlyser kommentator Hilde Øvrebekk en handlekraftig regjering som tar politisk styring over kraftsituasjonen, og ikke bare venter og ser. Jeg kan forsikre kommentatoren at vi ikke bare venter og ser, men at vi har tatt og er beredt til å ta flere grep om den ekstraordinære situasjonen krever det.

Som regjering er vi opptatt av åpenhet knyttet til de utfordringene vi står overfor. Krigen i Ukraina forsterker usikkerheten om kraftsituasjonen inn mot neste vinter. Værforhold og hendelser i og utenfor Norge vil påvirke kraftsituasjonen og prisene. Vi kan få nok en vinter
med høye strømpriser. Dette er en situasjon som bekymrer oss, og som vitar på stort alvor.

Med situasjonen som har oppstått har det det siste halvåret blitt presentert en rekke forslag knyttet til hvordan vi kan senke strømprisene, for eksempel makspris og ved å begrense eksport av kraft.

Flere er bekymretfor lav magasinfylling i deler av Sør-Norge. Det skjønner jeg godt. Derfor har vi bedt kraftprodusentene om å spare på vannet så vi har nok
kraft gjennom vinteren, og bedt NVE om å etablere en ukentlig rapporteringsordning for vannkraftprodusentene i Sør-Norge. Å begrense vannkraftproduksjonen nå, gir imidlertid høyere priser på kort sikt.

Øvrebekk skriver at de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia som ble åpnet i fjor, i hovedsak har gått til eksport og at en rekke europeiske land snakker om å redusere sin strømeksporti vinter, også til Norge.

Det er verdt å minne om at vi før denne ekstraordinære situasjonen har hatt et velfungerende energimarked som i hovedsak har tjent oss godt gjennom 30 år. Å hoppe på enkle løsninger som ikke er godt nok utredet mener vi er uklokt.

Derfor gjør regjeringen nå en grundig gjennomgang av kraftsituasjonen det siste året. Der ser vi blant annet på hvordan norsk krafteksport påvirker forsyningssikkerheten og strømprisene, og på tiltak for å unngå at liknende situasjoner oppstår igjen. Samtidig har regjeringen
sagt at vi ikke skal bygge nye utenlandskabler i denne perioden.

Både Europa og Norge har store planer om å bygge ut uregulerbar fornybar kraft i årene som kommer. Når vi får mer uregulerbar kraftproduksjon som sol- og vindkraft, bidrar det til at tilgangen på kraft, og dermed prisene, varierer mer.

Også i Norge er vi avhengige av å kunne importere kraftfra nabolandene når det er lite vann i magasinene eller i perioder av året hvor forbruket er svært høyt. Det er derfor viktig å opprettholde energisamarbeidet med andre land.

Vi har behov for økt kunnskap om nye sammenhenger i kraftmarkedet før vi konkluderer. De kortsiktige tiltakene våre er en ubyråkratisk strømstøtte som betales automatisk via et fratrekk på fakturaen. Staten dekker 80 prosent av kostnaden når den gjennomsnittlige strømprisen overstiger 70 øre per kilowattime, og dette vil økes til 90 prosent for oktober, november og desember i 2022.

I tillegg har vi lagt frem forslag som skal bidra til bedre fastprisavtaler for bedrifter og husholdninger. La det ikke være noen tvil om at regjeringen vil fortsette med å stille opp for husholdningene med strømstøtte hvis situasjonen vedvarer.