Krig i Europa - krise i verden

Krigen i Ukraina har store konsekvenser. Hva kan vi gjøre for å unngå at vanlige folk blir hardest ramma? I krisetid er det enda viktigere med god fordelingspolitikk.

I Jordan besøkte jeg blant annet en syrisk flyktningefamilie. På 20 kvadratmeter bodde mor, far og fire barn.

Arbeidsledigheten i Jordan er skyhøy, og familiefaren fikk bare strøjobber noen dager i måneden. Familien er dermed helt avhengig av støtten de får fra FN. FNs matvareprogram har nettopp kuttet i pengene de gir til flyktningefamilier fordi flere land reduserer bevilgningene til FN-organisasjoner i området. Samtidig øker matvareprisene akkurat som her i Norge

Dagen etter at jeg besøkte familien, skulle skolene starte. Men foreldrene var usikre på om de kunne sende barna på skolen, fordi de manglet penger til bussbillett og skoleuniform. Deres situasjon er forverret av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Krigen har globale konsekvenser.

Ukraina er verdens nest største eksportør av bygg og tredje største eksportør av hvete. Halvparten av all solsikkeolje i verden kommer fra Ukraina, og landet er den fjerde største eksportøren av mais. Når eksporten fra Europas største kornkammer reduseres på grunn av krigen, merkes det godt på både tilgang og matprisene.

Vi her hjemme merker også de økte matprisene. Og vi merker det på bensinprisene og ikke minst strømprisene. Det er mange som sliter med å betale strømregninga, og som gruer seg til vinteren. Flere bedrifter strever med å få det til å gå rundt. Når prisene øker, rammer det vanlige folk. Dette var hovedtemaet da regjeringa var samla for å drøfte hva vi kan gjøre neste år. Vi må ikke bidra til at prisene øker enda mer, og vi må unngå at vanlige folk rammes av økte priser. Økonomisk krise rammer alltid mest dem som har minst. Derfor må vi fordele bedre i neste års budsjett.

I Europa er strømprisene i snitt betydelig høyere enn i Norge. Det snakkes om rasjonering av strøm. Storbritannia har en prisvekst på ti prosent i juli sammenlignet med samme tid i fjor. Det er dramatisk.

Mange land har omdisponert bistandspengene til å hjelpe ukrainerne. De har måttet ta pengene fra andre kriser. FN og de humanitære organisasjonene som har som oppgave å hjelpe de mest sårbare i verden, rammes av dette. I tillegg blir mat og energi også dyrere for dem. Det betyr at FN og de humanitære organisasjonene har måttet redusere støtten til ulike kriser.

Som i de fleste andre kriser, er det de som har minst fra før som rammes hardest. Flyktninger, barn og personer som lever med funksjonsnedsettelser er spesielt utsatt. 80 prosent av de 676.000 FN-registrerte syriske flyktningene i Jordan lever under fattigdomsgrensa. I tillegg til de syriske flyktningene, bor det om lag 2,2 millioner palestinske flyktninger i Jordan. Når barn mister skolegang og blir underernærte, har de mindre mulighet til å kunne skape gode liv og bygge en framtid når krisen er over.

I land som Jordan, hvor nesten en tredjedel av befolkningen er flyktninger, kan mindre støtte til flyktninger og andre utsatte grupper føre til mistro og konflikt mellom flyktninger og jordanerne. Det kan føre til at mange søker ut av landene de oppholder seg i. Da vi opplevde store flyktningestrømmer til Europa for noen år siden, var vi opptatt av å styrke flyktningenes levekår i de nabolandene de hadde flyktet til. Det er forpliktelser vi må stå ved i dag.

Nettopp derfor skal vi fortsatt være en stor giver av humanitær bistand. Vi skal skjerme vår humanitære støtte mot kutt. For krigen har mange ofre. De største ofrene gjøres av det ukrainske folk. De kjemper for sin selvstendighet og frihet. Men i en globalisert verden skjer ingenting i et vakuum. Krigen har allerede globale konsekvenser. Det kan vi ikke vende oss bort ifra.