Krigens betydning for global matsikkerhet

• De globale matprisene var på rekordhøye nivå allerede i februar 2022, blant annet på grunn av høye energipriser.
• Som følge av krigen i Ukraina ventes globale matvarepriser å kunne øke ytterligere framover, med opptil 22 prosent.
• Antallet sultende og underernærte vil kunne øke med mellom 8-13 millioner som følge av krigen. FAO varsler nå at det sannsynlig vil komme en oppjustering av disse tallene fordi konsekvensene av eksportstopp, sanksjoner og andre korneksportørers politikk blir klarere.
• 50 land, herunder mange av MUL-landene (de minst utviklede landene), avhenger av Russland og Ukraina for 30 prosent eller mer av hveteimporten.
• Forventede leveranser av hvete, mais, kikerter mm. til land i Midtøsten og Afrika rammes. Dette får følger bl.a. for tilgjengelighet, priser og ernæring.
• Økningen i prisene på basismatvarer vil øke driftskostnadene for Verdens matvareprogram og andre humanitære operasjoner; organisasjonen har allerede gjort kutt i rasjoner til flyktninger i Øst-Afrika og Midtøsten.

Utvikling i globale matvarepriser frem til februar 2022

Estimat for global matsikkerhet

FAO har gitt et estimat for utviklingen i global matsikkerhet og presenterer to scenarioer for hvor mange mennesker som risikerer å bli rammet av underernæring. I et moderat scenario vil en kunne se en økning på 7,6 millioner mennesker, primært i Asia- og Stillehavsregionen, Afrika sør for Sahara, samt Midtøsten og Nord-Afrika. I et mer negativt scenario vil en kunne se en økning til 13,1 millioner mennesker som vil være utsatt for underernæring og usikker mattilgang.

Risikoer knyttet til global matsikkerhet i tiden fremover

• Handel: Ukrainas eksportmarkeder har allerede blitt påvirket av stengte havner og foredlingsanlegg, samt nye krav om eksportlisenser for alle landbruksprodukter. De største usikkerhetene for eksport fra Russland er knyttet til økonomiske sanksjoner.
• Pris: Forstyrrelser i verdikjeder, særlig for eksport av korn og solsikkefrø, vil kunne føre til en økning i prisen på mat og fôr på mellom 8 og 22 prosent.
• Logistikk: Krigen fører til skade på transportinfrastruktur og havner i Ukraina, så vel som infrastruktur for lagring og foredling. Det er også økte forsikringskostnader for skip som opererer i Svartehavsregionen.
• Produksjon: Krigen forstyrrer produksjonen av landbruksvarer og essensielle offentlige tjenester. FAO anslår for Ukraina at mellom 20-30 prosent av høstkorn, mais og solsikke forblir uhøstet eller ikke kommer til å bli sådd. Også her er det stor usikkerhet i Russland på grunn av de økonomiske sanksjonene.
• Humanitære risikoer: Konflikten kommer til å føre til store humanitære behov og å øke behovene til millioner av mennesker som er internt fordrevne på grunn av den langvarige konflikten øst i Ukraina. Krigen bidrar til å øke humanitære behov i naboland.
• Energi: Russland spiller en viktig rolle i globale energimarkeder og landbruket kommer til å bli påvirket av prisøkninger/usikker tilgang her. Dette har betydning for produksjonen av gjødsel.

FAOs politikkråd

• FAO gjentar viktigheten av å holde den globale handelen med mat og innsatsfaktorer åpen, blant annet beskyttelse av avlinger, husdyr, matforedling og logistikksystemer.
• FAO sier videre at det er viktig at land som er svært avhengig av Russlands og Ukrainas eksport har mulighet for å kunne importere fra andre produsentland og fra eksisterende matvarelagre, og videre styrke mangfoldet av matvarer som blir produsert nasjonalt.
• Det er nødvendig med god overvåkning og målrettede intervensjoner for å beskytte sosiale sikkerhetsnett.
• Land som tar imot flyktninger bør styrke sosiale sikkerhetsnett og jobbmuligheter i vertslandene.
• FAO advarer mot «ad-hoc» politikk som kan bidra til nasjonal matsikkerhet på kort sikt, (slik som å redusere importtoll eller innføre eksportrestriksjoner), men som i et lengre perspektiv vil drive opp de globale matprisene.