Kultur- og likestillingsministerens tale ved åpning av nybygg Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole

Kjære alle sammen,

Ofte når vi snakker offentlig om kunst og kultur, for eksempel om et teaterbygg, så snakker vi om penger.

Vi snakker om hva det koster.

Sjeldnere snakker vi om verdien.

Hva er verdien av kunst og kultur? Av et teater?

Det er jo vanskelig å måle.

Hva gir det oss – det å oppleve musikk, litteratur, film – kunst og kultur – som når inn til oss og rører oss og snakker til oss? På vårt språk. Med våre ord. Om livet vi lever. Våre erfaringer. Våre landskap og våre fortellinger.

Hva betyr det for oss?

Det er lettere å se, dessverre, om vi snur bildet på hodet:

Hva skjer om vi og våre liv – våre stemmer - er usynlige i kunst og kultur? Eller verre: Forbys.  Undertrykkes. Påføres skam. 

Det jeg snakker om nå er dessverre ikke teoretisk. Som alle her vet altfor godt. Det er sørgelig reelt. 

Som Sannhets- og -forsoningskommisjonens rapport med all tydelighet har slått fast, så har fornorskingspolitikken som ble ført i landet vårt medført dypt alvorlige konsekvenser for generasjoner av samer og samiske etterkommere.

Tap av identitet. Av språk. Kultur.

Det er et vondt kapittel.

Men –

Det er også det som gjør at når jeg står her nå, i dag, så kjenner jeg så sterkt i hele meg – at det vi er med på her i dag – åpningen av dette fantastiske bygget med lokaler til Beaivvaš og ny videregående skole.

Dette er noe av det aller største jeg vil få æren av å oppleve som kultur- og likestillingsminister!

Tenk, endelig har Beaivvaš fått et nytt hjem. Og for et staselig hjem dette er blitt!

Bare se på denne flotte salen!

  • Sceneteppet her, Gapmo, av Marét Anne Sara - et storverk fra vår tid! Det tar pusten fra meg!
  • Det samme gjør kunstverket Britta Marakatt-Labba har laget…
  • Ja, all kunsten her, og lokalene…!

Dette er et bygg et teater verdig. Det er Beaivvaš verdig. 

På en dag som dette skal vi huske hvor verdifull den er, den jobben dere i teatret gjør for samfunnet.

Teater og fortellerkunst, ja, all kunst, er en forutsetning for demokrati.

For hva slags demokrati har vi uten de aller frieste ytringer? Uten kunsten – som stikker en finger i oss og speiler oss og gir oss nytt blikk på hvem vi er – hva vi har i oss.  

Kunsten utfordrer tankene våre – og slik kan den også bevege oss – og dermed verden fremover.

Slik dere i Beaivvaš gjør.

Beaivvaš oppstod jo som del av den store samiske protestbevegelsen under Altasaken.

Fra dag én har dere her gitt det samiske en kraftfull, viktig stemme.

Jeg kjenner jeg at jeg blir rørt, forventningsfull, begeistret og også alvorsstemt av å tenke på alt som skal skapes her - og alt som skal oppleves her - og også sendes ut på turneer og på skolebesøk herfra.

Mange store og små kan glede seg!

Og med dette vakre nye bygget, legges det til rette for enda mer av dette.

Dette er en merkedag i samisk historie og i vår nasjons felles historie.

Dagen er ikke kommet av seg selv.

På vegne av regjeringen vil jeg takke alle dere her som har stått på for å få dette bygget til. Dere er mange:

Sametinget, ikke minst. Takk for det gode samarbeidet.

Og så Statsbygg, selvsagt: Tusen takk for svært god gjennomføring av prosjektet. Dette er strålende godt jobbet!

Tusen takk til hver og en – og gratulerer til oss alle.

Med det gir jeg ordet til vår kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.