Kultur- og likestillingsministerens tale ved Regjeringens pridemottakelse 2024

*Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen!
Dear guests!

Velkommen til regjeringens årlige pride-mottakelse.
Welcome to the government’s annual pride-reception.
Det er helt fantastisk å se så mange samlet her i år igjen.
Pride-mottakelsen var det aller første jeg deltok på som statsråd i fjor.
For en start!  
Det er fint å være her igjen, sammen med dere.

*

Dear international guests.
We are very much pleased to have you with us.
Norway stands with you in your efforts advocating democracy and human rights.
I want to commend The Norwegian Helsinki Committee, Amnesty International Norway, FRI and Oslo Pride for inviting you to Oslo.
Together with our Nordic neighbours, we are committed to push back the negative developments towards LGBT+ people.
I hope you will enjoy your time in Oslo during Pride and make new friends.

*

Kjære venner!
I dag ønsker vi å feire det viktige arbeidet dere gjør.
Dere jobber for rettighetene og levekårene til skeive, både her i Norge, men også internasjonalt.
Det er et utrolig viktig arbeid, som jeg setter høyt.
Takk for innsatsen og samarbeidet vi har hatt det siste året.

*

Sist uke spiste statsministeren og jeg frokost med flere skeive fra toppidretten.
Det ble et sterkt møte.
Det var en god samtale, og vi fikk høre at mye bra har skjedd, men at vi fortsatt har en vei å gå.
Et viktig budskap er at vi må ha et større perspektiv i hverdagssamtalen.
La oss snakke om kjærester, seksualitet, kjønn og forelskelse med et mangfoldig utgangspunkt.
Da gir vi alle rom til å kunne være seg selv.

*

Kjære venner!
Regnbueflagget vaier.
Vi feirer.
Igjen har det vært store debatter om Pride.
Hatefullt innhold på sosiale medier.
Nedriving, oppskjæring og brenning av pride-flagg.
Trusler mot pride-arrangementer.
Ålesund kommune gikk ut med et forbud mot at skoler kunne flagge med pride-flagget i juni.
Det skapte store reaksjoner og debatt.
Argumentasjonen mot forbudet var at skolene skal være for alle elever.

Jeg synes det er vanskelig å forstå at et vaiende pride-flagg er ekskluderende.
For meg er det helt motsatt.
Det å heise flagget viser nettopp at skolen er for alle.
Å heise pride-flagget er å vise solidaritet og støtte til skeive.
Skeive har historisk sett blitt diskriminert, usynliggjort, sykeliggjort og kriminalisert.
Vi er ikke i mål når det kommer til likestilling og inkludering av skeive.
Heiser vi pride-flagget, viser vi at støtten og kampen fortsetter.  
Det sender et sterkt signal, og viser at skolen skal være et sted for alle, også de av oss som bryter med normene for kjønn og seksualitet.

Det er flere som mener at pride-bevegelsen har flere problematiske sider ved seg.
Et argument mot å heise pride-flagget, er at elvene må stå til inntekt for politikken til skeives organisasjoner.
Den logikken er rar for meg.
Jeg har respekt for at folk kan være uenige.
Men alle må ha klart for seg at ingen eier eller har enerett på pride-flagget.
For meg er det viktig at vi fyller pride-flagget med likeverd, mangfold og inkludering:
Når man ser pride-flagget, ser man et symbol som viser aksept for å være seg selv.
Dette er verdier jeg skulle ønske var akseptable for alle.

For to dager siden, 25. juni, skrev Espen Aleksander Evjenth, lederen for Støttegruppa 25. juni en god kronikk i Aftenposten.
Han satte egentlig de beste ordene på hva regnbueflagget betyr.

Han skrev:

«Det er dette regnbueflagget handler om. Det er et signal fra storsamfunnet til dem som fortsatt føler at de må skjule seg: ‘Det er trygt, du kan komme ut, og du kan være deg selv.’

Terroren ga oss den motsatte beskjeden: ‘Du skal ikke få lov til å gå der og være skeiv. Du skal ikke få lov til å være fri og trygg’. Terrorens mål var å jage oss tilbake i skapet.

La oss stå sammen om å avvise dette tankegodset. La oss si det høyt og tydelig: Det at skeive mennesker eksiterer, er ikke en ideologi. I vårt samfunn kan vi ikke akseptere noe annet enn at skeive skal kunne være synlige og trygge. Og la oss heise regnbueflagget».

Derfor er det så viktig at flagget vaier, og at vi står sammen om å heise regnbueflagget.

Vi, regjeringen, majoritetssamfunnet, vi som er heterofile – vi må også stå opp for mangfoldet, vi må heise pride-flagget, og vi må stå sammen med dere som er skeive.

Vi trenger folk som Hallgeir Buset, rektor på Blindheim ungdomsskole i Ålesund. Han trosset forbudet, og heiste flagget.

Han sa:

- Hvis jeg skal ha mot til å se mine skeive ansatte og elever i øynene, må jeg ta et standpunkt.

Jeg kan ikke være mer enig. Vi må ta et standpunkt. Vi må vise vår støtte.
Jeg mener det er helt avgjørende i et debattklima som er blitt så polarisert som nå.

Hatet og motstanden mot skeive skaper utrygghet.
Vi vet at de som utsettes for det, eller er redde for å bli utsatt for det, vegrer seg eller blir fraværende i den offentlige debatten.
Transpersoner er særlig utsatt.
Det er en trussel mot ytringsfriheten og demokratiet vårt når folk ikke deltar i den offentlige samtalen på grunn av frykt.  

*

Alle, og særlig vi politikere, har et ansvar for å motvirke polarisering, og gi folk trygghet og mulighet til å være seg selv.
Det er bakgrunnen for at regjeringen har innført et forbud mot konverteringsterapi.
Vi vet at det skjer i Norge. Men det skal ingen oppleve mer.
Fra 1. januar i år ble det forbudt.
Ingen skal måtte «helbredes» fra hvem de er.

Selv om mye av lovgivningen for skeive er på plass, har vi fortsatt en vei å gå når det gjelder holdninger og aksept.
Særlig transpersoner opplever utfordringer i møte med blant representanter for offentlig sektor.
Kommer du til legen din, på NAV-kontoret eller til passkontoret, skal du møtes av folk som anerkjenner kjønnet ditt.
Du skal ikke måtte forklare deg, eller møtes med fordommer.
Men det skjer, dessverre.
Vi har satt i gang arbeidet med en nasjonal veileder for kjønnsmangfold.
Denne skal gi alle som er en del av det offentlige veiledning – slik at manglende kunnskap og eventuelle dårlige holdninger kan erstattes med annerkjennelse og forståelse.
Etter planen skal den være klar til våren.
Veilederen omfatter binære og ikke-binære transpersoner, og personer med kjønnsinkongruens.
Alle skal bli møtt med respekt.

*

I år er det 50 år siden kampen for skeives rettigheter ble markert i Oslo for første gang.
Siden 1974, har det bare blitt flere og flere pride-markeringer over hele landet.
Jeg tror det er et uttrykk for hvor viktig denne kampen er, uansett hvem du er og hvor du bor.
Oslo Pride setter stadig nye rekorder når det gjelder antall deltakere i paraden.
Dere – det må vi huske på når man møter motstand og hat.
Husk da det mangfoldet, den gleden og den kraften som er i paraden.
For, som skeiv er du ikke alene.
Når du kjenner på motstanden, så vit at du også har allierte.
Og du finner de over alt.
I hele vårt samfunn er det mennesker som er villige til å kle seg i regnbuens farger, og vise at du, du kan få være deg selv.
Du er akseptert.
Derfor gleder jeg meg til å gå i paraden på lørdag.

*
Vi må rette en enorm takk til Pride og den skeive bevegelsen som har vært med å skape togene, heist flaggene, og malt byen og landet vårt i regnbuens farger.
Dere har bidratt til å endre Norge!

På vegne av regjeringen, og fra det dypeste i mitt hjerte:
Tusen, hjertelig takk!

***