Kultur- og likestillingsministerens tale ved utdeling av HUMSAM-prisen 2025
Tale/innlegg | Dato: 17.03.2025 | Kultur- og likestillingsdepartementet
Av: Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (HUMSAM-prisen 2025, Det Norske Videnskaps-Akademi)
*Sjekkes mot fremføring
Det er den svarte prikken
midt i skiva du skal treffa,
nett den, der
skal pili stå og dirra!
Men nett der treffer du ikkje.
Du er nær, nærare,
nei, ikkje nær nok.
So lyt du gå og plukka upp pilene,
gå tilbake, prøva på nytt.
Den svarte prikken tergar deg.
Til du forstår pili
som stend der og dirrar:
Her er òg eit midtpunkt.
Jeg vet ikke om Olav H. Hauge så for seg en typisk forskningsprosess da han skrev Mange års røynsle med pil og boge.
Kanskje. Kanskje ikke.
Likevel vil jeg tro at mange forskere må gjøre flere forsøk før de finner en treffende problemstilling, et relevant datasett og en aktuell publiseringskanal.
Og at det forløsende ofte er å skifte perspektiv og posisjon, og til slutt finne et helt nytt omdreiningspunkt: Her var óg et midtpunkt – et nytt håp, så å si!
*
I vår tid kan verden trenge et nytt omdreiningspunkt, en åpen og opplyst samtale.
Globale konflikter, desinformasjon og debatter med steile fronter, hvor minoriteter utsettes for hets og trakassering, kan utfordre viktige demokratiske verdier.
En åpen og opplyst samtale trenger også stemmene til framifrå forskere fra akademia.
Tore Rem har sagt at det er mer påkrevd enn noen gang at forskningens stemmer høres, og at forskere bidrar til en levende, kritisk offentlighet.
Det er jeg enig i.
Tore Rem lever som han lærer!
Forskere som graver i det ukomfortable, som pirker i politiske sannheter, som gir politikere kunnskap de ikke liker, er en del av et levende demokrati.
Tenk om ingen forskere hadde deltatt i offentligheten med synspunkter på sykelønnsordninger, statlig støtte til næringsvirksomhet, kjønnskvotering og klimaendringer?
Det ville vært veldig behagelig for oss politikere.
Men et ubehagelig sykdomstegn for demokratiet.
Forakt for kunnskap, er alltid et svakhetstegn for et demokrati.
Forakt for ekspertise, likeså.
Her har også akademia et ansvar for at formidling av kunnskap skjer på en måte som bygger tillit i befolkningen.
Politikere og forskere er ikke alltid enige, vi har ulike roller.
Men jeg tror vi kan finne sammen til et felles sted, et felles midtpunkt.
Ytringsfrihet og litteratur som demokratibygger, henger tett sammen.
Mens boka, litteraturen og lesingen har kommet under sterkt press i mange land, har norsk litteratur holdt langt bedre stand.
Den norske litteraturen står sterkt.
Tore Rem, du er en viktig bidragsyter, både som forsker, forfatter og redaktør.
Du har arbeidet mye med Norges litterære kjemper: Ibsen og Hamsun, et arbeid mange har fått glede av, nasjonalt og internasjonalt.
*
I dagboken sin, noterer Olav H. Hauge:
«Merkeleg kor styrkjande gode bøker er, ja, det er naudsynt å lesa store forfattarar, skal ein halda på hughelsa.»
Tore Rem, ditt bidrag til akademia og samfunnsdebatten er unik.
Du har styrket oss!
Det er en stor ære å overrekke HUMSAM-prisen til deg.
***