Kunnskapsdepartementet foreslår regler for når en lærer kan gripe inn fysisk mot elever

– Norsk skole skal være et sted der barn og unge får utvikle seg i et trygt felleskap. Lærerne i klasserommet skal være trygge på hvilket handlingsrom de har når det oppstår situasjoner der elever står i fare for å skade seg selv eller andre, sier kunnskapsminister Tonje Brenna. 

Dagens opplæringslov inneholder ingen regler om når en ansatt kan gripe inn fysisk, selv om det oppstår sitasjoner der ansatte i skolen bruker fysisk makt. Det har skapt en usikkerhet og det har kommet flere oppfordringer om å regulere dette. Derfor foreslår Kunnskapsdepartementet nye regler i opplæringsloven og privatskoleloven.

– Vi foreslår å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom, sier Brenna.

I tillegg foreslås det regler om forebygging og dokumentasjon, og meldeplikt hvis det gripes inn fysisk.

• Les hele høringen

Skal styrke rettssikkerheten til ansatte og elever

Reglene slår fast at hvis man griper inn fysisk må det være egnet til å hindre eller begrense skaden og måten man griper inn på skal være så kortvarige og skånsom som mulig. For eksempel kan en lærer holde elever fast for å bryte opp en slåsskamp, men grepet skal ikke være sterkere eller vare lengre enn det som er nødvendig for å avverge skaden. All form for fysisk maktbruk overfor barn som har karakter av avstraffelse, er straffbart.

– Tydeligere regler vil ikke i seg selv løse problemene med utagerende oppførsel i skolen. Men reglene vil være én del av løsningen ved at det styrker rettsikkerheten til elever og ansatte i situasjoner hvor det er nødvendig å gripe inn fysisk, sier Brenna.

Skolene skal jobbe for å forebygge situasjoner

Skolene har allerede en plikt til å jobbe forebyggende med skolemiljøet, men fordi det å gripe inn fysisk mot elever er inngripende mener Kunnskapsdepartementet at det bør innføres en egen regel om forebygging.

Derfor foreslår departementet et krav om at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen driver et kontinuerlig og systematisk arbeid med mål om at slike situasjoner ikke skal oppstå.

Gode forebyggende tiltak forutsetter at skolen har god kjennskap til elevene og elevenes opplevelse av skolehverdagen. De må også ha oversikt over hvor, når og i hvilken sammenheng krevende situasjoner oppstår. Det kan for eksempel være at elevene trenger mer tilpasset opplæring, individuelt tilrettelagt opplæring, tiltak for å bedre elevenes psykososiale miljø eller en kombinasjon.

– Å gripe inn fysisk skal være siste utvei, og jeg tror ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Nå skal skoleeier jobbe enda mer systematisk med forebygging, sier Brenna.

Det finnes allerede flere tiltak som kan hjelpe skolene med å bygge trygge og gode skolemiljø. Utdanningsdirektoratet har i tillegg fått i oppdrag å vurdere hvilken kompetanse skolene trenger for å bli bedre på dette. Elevenes skolemiljø og laget rundt elevene er også en viktig del av arbeidet med en stortingsmelding om 5.-10 trinn som regjeringen har satt i gang.

– I tillegg må vi jobbe for å koble skolen og hjelpetjenestene tettere sammen. Utagerende oppførsel hos elever har sammensatte årsaker, sier Brenna.

Krav om å dokumentere

Departementet foreslår i tillegg at skolen skal dokumentere når det brukes fysisk makt med en kort beskrivelse av situasjonen og elevens syn.

– Dokumentasjon er viktig for elevenes og de ansattes rettssikkerhet. Samtidig må ikke dokumentasjonskravene bli for tidkrevende i praksis, sier Brenna.

Departementet mener at dokumentasjonen bør inneholde nok informasjon til at rektor eller daglig leder, elevens foreldre og kommunen eller fylkeskommunen kan sette seg inn i hva som har skjedd, og hvordan det er brukt fysisk makt mot eleven.

I tillegg skal den som har grepet inn fysisk mot en elev melde fra til rektor. Rektor skal informere elevens foreldre, og ved gjentatte eller særlig alvorlige situasjoner skal kommunen eller fylkeskommunen varsles.

Kommer mer veiledning

Det er ikke mulig å løse alle enkelttilfeller i en lovtekst. Reglene må derfor åpne for noen skjønnsmessige vurderinger. Departementet skal sørge for at det lages veiledningsmateriale om regelverket og problemstillinger knyttet til dette.

– Jeg er opptatt av skolelederne skal få tid og bistand til å jobbe godt med sine ansatte for å implementere dette på en god måte. I tillegg vil vi se på hvordan reglene fungerer i praksis og vi er åpne for å justere etter hvert, sier Brenna.

Forslaget er nå ute på høring. Dersom regler om fysisk makt blir vedtatt av Stortinget, kan de tre i kraft samtidig med forslaget til ny opplæringslov, etter planen 1. august 2024.

Departementet foreslår:

• å lovfeste at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. For private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven er det øverste ledelse som har dette ansvaret, og for skoler godkjent etter privatskoleloven er det skolens styre som har ansvaret
• å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom
• å lovfeste at de fysiske inngrepene skal være egnet til å hindre eller begrense den aktuelle skaden og være så få, kortvarige og skånsomme som mulig
• å lovfeste at skolen skal dokumentere hendelser der det har vært gjennomført fysiske inngrep med informasjon om hvordan situasjonen oppsto, hvordan inngrepet ble utført, og hvordan eleven ser på saken
• å lovfeste at ansatte som har grepet inn fysisk mot en elev skal melde fra om det til rektor/daglig leder og at rektor/daglig leder skal melde fra til foreldrene til eleven
• å lovfeste at rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen når det har blitt gjennomført fysiske inngrep gjentatte ganger eller dersom inngrepet er særlig alvorlig. Rektor i private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven skal melde fra til skolens øverste ledelse, og daglige leder ved skoler godkjent etter privatskoleloven skal melde fra til skolens styre.

Fakta: 

• Om skolens oppdrager- og omsorgsansvar: Noen verbale og fysiske virkemidler tilpasset elevens alder er en nødvendig del av det å sette grenser for og styre barns handlinger og trenger derfor ikke særskilt hjemmel i lov, men følger av skolens oppdrager- og omsorgsansvar. Det er bare fysiske inngrep som går lenger enn dette, som vil omfattes av reguleringen. Eksempler på inngrep som faller utenfor forslaget er å ta tak i en elev for å hindre at eleven løper ut i trafikken eller et annet sted der eleven kan skade seg eller å ta en gjenstand fra yngre elever for å forhindre eleven fra å ødelegge den.
• Om krenking: Hvis vilkårene i loven for å bruke fysisk makt er oppfylt, vil ikke hendelsen kunne regnes som en krenkelse av eleven etter skolemiljøreglene.
• Bakgrunn: Da forslaget til ny opplæringslov var på høring ble det hørt åpent om loven burde regulere bruk av fysisk makt mot elever, og høringen inneholdt derfor ikke konkrete forslag til lovregler. For å sikre at saken er tilstrekkelig belyst, sender departementet nå forslag til konkrete lovregler om dette på separat høring.
• Departementet mener at forslaget til regulering av fysisk makt i opplæringsloven bør gjelde for elever i grunnskolen og i den videregående opplæringen. I tillegg bør det gjelde for elever som får leksehjelp og i skolefritidsordningen (SFO).